I dag er jeg 33 uker på vei, og går altså inn i uke 34 i svangerskapet! Plutselig er det bare 7 uker til termin, og magen har vokst ekstremt mye de siste ukene. Jeg syns alle andre gravide er så fine og flotte, men selv føler jeg meg bare tjukk, lubben og tung. Jeg føler meg så absolutt ikke vakker, og jeg føler ikke jeg stråler og gløder – som de sier at gravide gjør. Men i dag har jeg allikevel tatt litt bilder av meg selv og magen, på tross av at jeg kun føler meg som en ukomfortabel elefant. For selv om jeg ikke føler meg fin, syns jeg det er hyggelig å gå gravid. Jeg syns det er koselig å kjenne spark inni der, og hver gang jeg kjenner noe, stryker jeg hånda over magen og tenker på hvem hun inni der er. Hvordan hun ser ut, hvilken personlighet hun har, hvordan hun blir. Navnet hennes er jo klart, så jeg prater til henne også, og kaller henne ved navn. Jeg kjenner allerede en veldig kjærlighet til henne, og selv om jeg er litt utålmodig på at hun skal komme ut, skal jeg virkelig nyte de siste ukene. Man går jo ikke gravid så ofte, akkurat, og kanskje er dette siste gang for min del. Siste gang i livet! Da bør jeg virkelig bare kjenne på sparkene og glede meg, så er hun her plutselig! Tiden går jo virkelig fort. Hugs!
Bare et random bilde, siden jeg ikke tar særlig til bilder for tiden. Haha! I dag er jeg 30 uker på vei, dere! Det betyr at det er 10 uker til termin. De 10 ukene kommer nok til å gå fort. Vi har forresten vært på 3D-ultralyd også! Hun ser kjempevakker ut, og ligger nesten helt på snittet vekstmessig, kun 3% under. Det er masse liv hver eneste dag, og alt går fremdeles helt topp. Det er fest inni der akkurat nå og, magen bøyer seg alle veier. Det føles bare merkeligere og merkeligere, haha! Alienfølelse. Jeg gleder meg sånn til å treffe henne. ♥ Jeg føler meg egentlig skikkelig utålmodig, jeg vil bare spole frem tiden. ♥
I dag er jeg 27+1, som betyr at jeg er inn i uke 28. Magen vokser, jeg har lagt på meg enda mer, og bekkenløsning har meldt sin ankomst. Derfor blir det mindre trening og aktivitet på meg, noe som føles kjipt, siden jeg jo vokser og legger på meg. Haha! Men, sånn er det bare, det får bare være. Tre måneder igjen, og etter fødsel går jeg forhåpentligvis ned i vekt igjen ganske raskt. Trilleturer og trening, pluss amming, skal vel gjøre susen!
Disse søte skoene fikk vi i gave! Smelt! Takk!
Ellers går svangerskapet fremdeles veldig bra. Hun er utrolig aktiv der inne, og det er like kos å kjenne spark og bevegelse hver eneste gang. Det er rart hvordan jeg føler en så sterk og stor kjærlighet til henne allerede, selv om hun gjemmer seg der inne i magen. Slik hadde jeg det med Vilja og. Jeg var aldri redd for å ikke føle den der store kjærligheten til barnet mitt når hun ble født. Jeg visste at det kom jeg til å gjøre, for jeg følte det jo allerede mens hun lå i magen. Jeg føler meg heldig som føler det sånn, for det er jo ingen selvfølge.
Forresten, se her da! Vi fant akkurat den samme bamsen som Vilja har! Vilja sin Kanin er jo snart ti år gammel nå, og ser jo ikke like fluffy og ny ut lenger. Vilja syntes det var helt greit at lillesøster får samme bamse som hun fikk da hun var 9 måneder, og jeg tenker det blir stas for henne å ha samme bamse som storesøster! Søtt!
Det er kanskje ikke så rart at jeg bruker mye av tiden min på å tenke på baby om dagene. Og det er så mye jeg gleder meg til! Jeg gleder meg veldig til å ta masse bilder! Jeg er flinkere på det nå enn da Vilja var lita, herregud, det er jo faktisk ti år siden (!), men jeg syns jo jeg har et ganske så svært bildebibliotek med fine bilder av henne også. Jeg hadde jo akkurat begynt å interessere meg for fotografi da jeg fikk henne, så jeg var skikkelig fersk med kamera og bilderedigering. Men så gøy det var å ta bilder av henne! Og alle de søte videoene vi laget sammen. Det er så mange sånne øyeblikk jeg gleder meg til å oppleve på nytt, med et nytt lite individ. Et nytt menneske! Et nytt barn som skal både le, gråte, være nysgjerrig, være glad, bli sint og trass, tulle og tøyse. Kommunikasjonen. Interaksjonen. Humoren. Gullkornene som etterhvert kommer. Båndet man får mellom seg og barnet. Ah, det er så mye å se frem til! Her er noen gamle bilder av Vilja-gullet mitt.
Jeg er bare nødt til å dele denne videoen igjen og, jeg ler like godt hver gang jeg ser den. Snakk om å være en fjern mamma uten hørsel! Haha! Et spørsmål flere som har sett videoen har spurt er; «hva ble det på brødskiva da?» Svaret er … ehm. Leverpostei. Sånn kan det gå!
I dag er jeg 25 + 4, som betyr at jeg er i den 26. svangerskapsuka. På tirsdag er jeg 26 fullgåtte uker! Magen vokser og vokser, og jenta inni der er ikke akkurat mindre aktiv. Hun dytter og sparker så ofte hver eneste dag! Jeg har mye vonde kynnere, så på sist kontroll hos jordmor fikk jeg beskjed om å slappe av litt, haha. Magen strammer seg og blir steinhard, så stram og hard at det er skikkelig ubehagelig! Kynnere er jo ikke farlige, og er helt vanlige, men som jordmor sa til meg, så skal magen for det meste av dagen være myk. Så da er det vel greit å passe litt på, at det ikke blir for mye av det.
Jeg har også begynt å få en del vondt i bekkenet og ryggen. Det hører vel med! Men sånn ellers, bortsett fra det, har jeg det helt topp! Jeg syns tiden går fort – tenk, nå er det jo bare tre måneder igjen ca.! Vi har litt planer fremover og, så tiden kommer til å rase avgårde. Vipps, så er det november! Jeg gleder meg så utrolig masse. Hvem er hun lille jenta som bor i magen, tro?
Jeg sover så dårlig for tiden! Da jeg ble gravid, slutta jeg jo på mine kjære piller som har hjulpet meg til å sove i ganske så mange år nå, og det er jo klart det er en overgang for kroppen. Kroppen er ikke vant til å sovne for egen maskin lenger, og det tar tid å «lære» det på nytt. Så er det jo også sånn at å være gravid kan gi dårligere søvn i seg selv og. Hormoner and all that shit, vet dere. Det er ingen hemmelighet at lite (og dårlig søvn) over tid kan være utløsende for bipolare episoder, og det fikk jeg kjenne litt på kroppen her nå nylig. Etter lite søvn over tid, økte energinivået mitt betydelig. Jeg kjente den der uroen i kroppen, jeg snakket raskere og høyere, jeg følte meg fantastisk og tankesettet ble med ett veldig mye mer ambisiøst enn tidligere. Jeg merka det veldig godt selv, og selv om det føltes helt fantastisk med mer energi og ny selvtillit, vet jeg jo av erfaring at det er lurt å bremse den der utviklinga litt – så det ikke går over stokk og stein og tar overhånd. Da er vi liksom i gang igjen da, med den derre berg-og-dalbanen som jeg i så mange år har slitt med å skjønne meg på.
Jeg valgte å ta piller for å få sove to kvelder på rad. Bare for å få litt bedre søvn, for å tvinge meg selv til å ikke fly videre avgårde med den nye energien og selvtilliten. Partypooper, much? Totally. Men, antagelig ganske fornuftig. Det funka i alle fall, jeg landa raskt igjen, og det ble aldri noe problem ut av det. Ingen opptur, og ingen påfølgende nedtur. Jeg tror det er viktig å lytte til kroppen, og ta hensyn – selv om det kanskje føles litt kjedelig. Selv om det var godt å kjenne på den der «rusen» så vidt igjen. Det er lenge siden sist, og jeg skal ikke nekte for at en opptur kan virkelig føles helt fantastisk til tider. Men jeg vet jo nå. Jeg vet at det skader mer enn det gir. jeg vet at stabil og «kjedelig» er veien å gå i lengden, for å ha det best mulig over tid. Både for meg og alle rundt.
Jeg er spent på hvordan resten av svangerskapet og tiden etter fødsel påvirker psyken min. Det er jo en risikosituasjon sånn sett, for bipolare. Det kan være triggende. Både for opp-og nedtur. Etter jeg fødte Vilja, fikk jeg en opptur, og sykdommen min utviklet seg jo i årene etter det. Nå er jeg jo i en helt annen situasjon enn da. Nå er jeg bevisst, jeg har masse erfaring med sykdommen, og jeg har gode løsninger for eventuelle problemer som kan oppstå. Jeg er ganske mye mer forberedt. Men klart, jeg er jo litt nervøs allikevel. Litt småstressa. Og enn om jeg ikke elsker å være småbarnsmamma nå, som jeg gjorde sist? Kanskje var det oppturen som gjorde at jeg elska alt med det? Kanskje blir det mer slitsomt denne gangen? Enn om jeg blir deprimert? Æh, det er mye å tenke på. Men alt i alt, så føler jeg jo at jeg har kontroll nå, og at jeg skal klare dette – uansett hva som dukker opp. Eller, vi skal klare dette. Jeg er jo tross alt ikke alene om det. Heldigvis! ♥
Jeg elsker jo Adidas, så jeg kunne ikke la være å kjøpe disse to da jeg fant de på salg på Adidas.com. Supersøte! Har lyst på en vinrød Adidas-dress og, men det har jeg ikke funnet enda. Jeg er 24 + 3 i dag, forresten! Tida går egentlig ganske fort, og jeg har det jo ikke travelt – selv om jeg gleder meg utrolig mye til å treffe henne, da. Jeg har ikke noe særlig til svangerskapsproblemer enda (bank i bordet!), og ikke har jeg fått kjempestor mage som er i veien, så jeg koser meg egentlig veldig med å være gravid, jeg. Sparkene, bevegelsene, forberedelsene. Jeg har også blitt flinkere til å ikke være så opptatt av dette med vekt og kropp og sånt, så nå er det enklere å kose seg med det!
Enn at livet har forandret seg så mye, da. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme hit i livet. Nå er jeg virkelig lykkelig. Altså, selvfølgelig er det ups and downs nå og, og alt er ikke perfekt hele tiden, men jeg er veldig takknemlig for at jeg er her og at ting er som de er, og jeg nyter livet nå! Jeg ser frem til ting. Jeg koser meg. Jeg er fornøyd. Jeg ser mening. Det er ingen selvfølge. Livet ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg for typ 10-15 år siden, men jammen har det blitt ganske så bra allikevel.
Ja, jeg er som sagt godt i gang med å gjøre klart leiligheta til baby kommer i november. Det er jo en stund til enda, så jeg har jo god tid, men … det er så godt å få gjort litt! Jeg gleder meg sånn. Herregud, enn at jeg skal bli babymamma igjen! Iiiik! Det er jo over ti år siden sist! Jeg håper jeg kommer til å kose meg like mye som jeg husker jeg gjorde da Vilja var baby. ♥
Hei! Magen vokser og vokser, så jeg måtte ta en tur på shopping – for nå strammer klærne mer og mer. Jeg kjøpte blant annet denne søte kjolen på Only, og det ble et par til behagelige kjoler. Godt!
Jeg har forresten også blitt helt hekta på å shoppe inn til leiligheten og til baby! Vi har faktisk fått på plass ganske så mye allerede. Vogn er i hus, vugge på stua, vognpose, stellebord … ja, det begynner faktisk å komme på plass en del! Jeg skal ta noen fine bilder av hvordan leiligheta har blitt snart og, for nå begynner jeg virkelig å trives her. Herregud, hvem hadde trodd at interiør og greier kunne være SÅ gøy?! Jeg syns faktisk ikke det er så ille å rydde heller lenger. Det blir jo så mye koseligere når det er ryddig. Morgendagens oppgaver er å vaske/brette babyklær, for å få en liten oversikt over hvor mye vi har til nå, og hvor mye mer vi trenger. Det er så kos å holde på med sånt, syns jeg. Men nå er det natta! Hugs.
På veldig mange måter er dette svangerskapet ganske likt det jeg hadde da jeg bar på Vilja for ti år siden. Men én ting er helt annerledes denne gangen, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Jeg kan i alle fall ikke huske at jeg tenkte så mye på vekt, mat og trening den gangen, som det jeg gjør nå. Kroppen forandrer seg. Det skal den jo gjøre. Puppene vokser, magen vokser, man får litt mer fett her og der. Ikke bare bærer man på en baby i magen, men kroppen forbereder seg også til tiden etter fødsel. Amming og sånne ting – som krever energi og fett i kroppen for å fungere optimalt. Og det er jo egentlig helt fantastisk! At kroppen tilpasser seg, og gjør det som må til for å tilrettelegge optimalt for den kommende babyen.
Det tok ganske lang tid før jeg merket forandringene på kroppen, både sist gang og denne gangen. Men i løpet av de siste ukene har magen virkelig vokst, og jeg har lagt på meg. I løpet av de tre første månedene la jeg ikke på meg i det hele tatt, men i løpet av noen uker nå, har det vel blitt ca. 5 kilo til sammen. Og det er normalt. Helt normalt, helt innafor det som kan forventes. Det sies jo at ukene 17-24 er de ukene hvor man legger på seg mest. Allikevel sliter jeg veldig med dette nå. Jeg sliter med at kroppen forandrer seg, jeg sliter med at jeg går opp i vekt, jeg sliter med å tenke alt for mye på mat, trening og vekt. Jeg får lyst til å spise mindre, føle meg mindre mett, trene mer. Og når man tenker sånn, skjer jo egentlig det motsatte. Jeg får lyst på alt mulig. Desto mer jeg tenker og fokuserer på mat og dårlig samvittighet, desto vanskeligere blir det å bevare et normalt og sunt forhold til det. Jeg føler jeg mister kontrollen litt, og det sliter jeg vel kanskje aller mest med. Det å ikke ha kontroll.
Ganske like bilder som i forrige innlegg, beklager det, men selfies er ikke akkurat det jeg driver mest med for tiden, haha!
Jeg har tidvis slitt med mat og trening oppgjennom årene. Først da jeg var fjorten-femten-seksten, og deretter periodevis gjennom hele tjueårene. Det har aldri blitt ordentlig ille, men det har vært der, og det har vært slitsomt. Nå kjenner jeg det begynner å bli slitsomt igjen. Jeg bruker alt for mye tankekraft på det, og det påvirker følelsene mine, humøret og dagsformen i mye større grad enn det bør. Jeg prøver å tenke rasjonelt, prøver å «ta meg sammen», prøver å snu både tanker og følelser, men det er jammen ikke enkelt. Det er ikke alt med graviditet som er enkelt, og selv om dette kanskje virker veldig overfladisk, så er det noe som påvirker meg i så stor grad at jeg tenkte det var verdt å skrive litt om. Og jeg er sikkert ikke alene om å føle det sånn. Misforstå meg ikke; jeg elsker at kroppen min kan bære frem barn, jeg elsker at kroppen min gjør det den skal, og jeg elsker å kjenne lillejenta inni der sprelle og sparke dagen lang. jeg er glad og takknemlig, det er ikke det. Jeg trodde ikke jeg skulle reagere så sterkt på vektoppgang og voksende mage heller, men sånn er det altså. Så håper jeg at jeg klarer å roe det litt. Det skal jeg i alle fall gjøre mitt aller beste for å få til, og om du har noen tips til meg, så ikke vær redd for å dele dem i kommentarfeltet! Det hadde jeg bare satt stor pris på.
