Gravid og bipolar

Jeg sover så dårlig for tiden! Da jeg ble gravid, slutta jeg jo på mine kjære piller som har hjulpet meg til å sove i ganske så mange år nå, og det er jo klart det er en overgang for kroppen. Kroppen er ikke vant til å sovne for egen maskin lenger, og det tar tid å «lære» det på nytt. Så er det jo også sånn at å være gravid kan gi dårligere søvn i seg selv og. Hormoner and all that shit, vet dere. Det er ingen hemmelighet at lite (og dårlig søvn) over tid kan være utløsende for bipolare episoder, og det fikk jeg kjenne litt på kroppen her nå nylig. Etter lite søvn over tid, økte energinivået mitt betydelig. Jeg kjente den der uroen i kroppen, jeg snakket raskere og høyere, jeg følte meg fantastisk og tankesettet ble med ett veldig mye mer ambisiøst enn tidligere. Jeg merka det veldig godt selv, og selv om det føltes helt fantastisk med mer energi og ny selvtillit, vet jeg jo av erfaring at det er lurt å bremse den der utviklinga litt – så det ikke går over stokk og stein og tar overhånd. Da er vi liksom i gang igjen da, med den derre berg-og-dalbanen som jeg i så mange år har slitt med å skjønne meg på.

Jeg valgte å ta piller for å få sove to kvelder på rad. Bare for å få litt bedre søvn, for å tvinge meg selv til å ikke fly videre avgårde med den nye energien og selvtilliten. Partypooper, much? Totally. Men, antagelig ganske fornuftig. Det funka i alle fall, jeg landa raskt igjen, og det ble aldri noe problem ut av det. Ingen opptur, og ingen påfølgende nedtur. Jeg tror det er viktig å lytte til kroppen, og ta hensyn – selv om det kanskje føles litt kjedelig. Selv om det var godt å kjenne på den der «rusen» så vidt igjen. Det er lenge siden sist, og jeg skal ikke nekte for at en opptur kan virkelig føles helt fantastisk til tider. Men jeg vet jo nå. Jeg vet at det skader mer enn det gir. jeg vet at stabil og «kjedelig» er veien å gå i lengden, for å ha det best mulig over tid. Både for meg og alle rundt.

Jeg er spent på hvordan resten av svangerskapet og tiden etter fødsel påvirker psyken min. Det er jo en risikosituasjon sånn sett, for bipolare. Det kan være triggende. Både for opp-og nedtur. Etter jeg fødte Vilja, fikk jeg en opptur, og sykdommen min utviklet seg jo i årene etter det. Nå er jeg jo i en helt annen situasjon enn da. Nå er jeg bevisst, jeg har masse erfaring med sykdommen, og jeg har gode løsninger for eventuelle problemer som kan oppstå. Jeg er ganske mye mer forberedt. Men klart, jeg er jo litt nervøs allikevel. Litt småstressa. Og enn om jeg ikke elsker å være småbarnsmamma nå, som jeg gjorde sist? Kanskje var det oppturen som gjorde at jeg elska alt med det? Kanskje blir det mer slitsomt denne gangen? Enn om jeg blir deprimert? Æh, det er mye å tenke på. Men alt i alt, så føler jeg jo at jeg har kontroll nå, og at jeg skal klare dette – uansett hva som dukker opp. Eller, vi skal klare dette. Jeg er jo tross alt ikke alene om det. Heldigvis! ♥

Del

4 Kommentarer

  1. Bjørg S
    august 3, 2019 / 13:03

    Håper og tror at dette skal gå fint :-) Du er eldre, har mer erfaring, kjenner deg selv bedre, og vet helt sikkert når/om du skal søke hjelp <3

    • Drea
      Forfatter
      august 3, 2019 / 13:13

      Ja, ikke sant, det tenker jeg og! <3 Det skal gå bra! :D

  2. Therese
    august 4, 2019 / 01:07

    Er bipolar2 selv, har vært gravid 2 ganger, begge gangene måtte jeg slutte på medisiner, men som legen sa, det er viktig at du er i form, så å ta noe for å roe ned seg selv eller for å få sove er jo likebra for deg og barnet. Har ikke du det bra, merker barnet det fort.. I gamle dager både drakk og røykte damer gjennom graviditeten, jammen ble det folk av de fleste. (uten at jeg på noen måte anbefaler det) du kler å være gravid, og fra en annen bipolar til en annen, Det blir enklere med årene og takle sykdommen, hadde det drit i 20 årene selv, nå fyller jeg straks 42, og livet er mye bedre, og svingningene mindre, en takler det litt bedre, og kjenner tegnene fortere.
    Klem fra Therese

    • Drea
      Forfatter
      august 4, 2019 / 13:22

      Ja, ikke sant! Det tenker jeg og. Det er best for både meg, baby og alle rundt at jeg forblir så stabil som mulig! Noe annet kan jo være veldig farlig, så … Da er det bedre å ta en lav dose medisin en gang i blant så man slipper å riske det!

      Godt å høre at også du har erfart at det blir enklere! Man lærer seg jo hva som er best for en selv etter en stund. Det tar tid, men nå føler jeg at jeg har kommet et godt stykke på vei! Tjueårene er så og si borte, på mange måter, men … da føler jeg meg veldig rustet til livet fremover! <3 En får se sånn på det!

      Klem tilbake!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.