Sweet little lips – William – Newborn.

PhotobucketPhotobucket

Hei! For noen dager siden prøvde jeg å ta litt bilder av tantebarnet mitt, William, igjen. Det gikk ikke så bra, for han begynte å gråte hver gang vi prøvde å legge han fra oss. Han vil helst sove i armene, så da ble det ikke så mange bilder. Bilde nummer to er tatt tidligere, så det ble i grunn bare det øverste bildet som ble fint fra denne fotograferinga. Kjipt. Anyways, nå er vi i Molde, og jeg skal skynde meg og ta en dusj før vi stikker til konfirmasjonen. Later!

Skårungen, del 2.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her er litt fler bilder fra åttiårsdagen vi i forrige helg. På de to første bildene kan dere se Henrik, Viljas søskenbarn, kjøpe og spise is. På bilde nummer tre ser dere ett av de fine rommene på Skårungen Vertshus, og til slutt et par bilder av Vilja i ivrig lukke-og-deretter-åpne-døren-lek. Søtinger! Nå skal jeg ta litt back-up, deretter slette en god del filer fra macen. Den er snart full, så nå går alt unødvendig treigt. Veldig, veldig irriterende, spesielt for verdens mest utålmodige person (that would be me!). Later!

BTW: Jeg har byttet ut bildet i posten under, så jeg blir glad om du orker å fortelle meg om du syns det var bedre eller dårligere enn det forrige (om du så det).

Ting blir ikke alltid som tenkt.

Photobucket

God kveld! Det ble litt sein blogging i dag – dagene er så travle og tiden går så altfor fort. I dag slengte jeg på litt sminke på tre minutter, plukket opp kameraet og knipset ti bilder av meg selv. Det over ble det beste, på tross av en hånd som ligner på en potet eller noe. Derfor måtte jeg bare komme på noe smart, og det smarte ble altså å gjøre området, hvor hånden egentlig er, mørkt. Bildet hadde egentlig vært mye kulere med hånden der, men… Den lignet en stygg, ekkel, misformet potet, så da hadde jeg intet valg. Her kan du se hvordan det egentlig var. (Fortell meg gjerne hvilken versjon du liker best, «hatt» eller hånd.)  Nå er det kveld, og jeg bør finne senga. Jeg er like trøtt som en veldig trøtt elefant. Det sier jo litt, gjør det ikke? Nattinatt!

Observing.

PhotobucketPhotobucket

To bilder til fra åttiårsfeiringa. Vilja løp rundt i alle de fine rommene på Skårungen Vertshus, og jeg løp etter for å prøve å knipse et par bilder av henne. Å ta bilder av Vilja er lettere sagt enn gjort, for hun nekter selvfølgelig å se på meg når jeg prøver å være morsom. Hun har jo sett meg før, så hun løper som regel i motsatt retning istedet. Men anyways; her stod hun faktisk i ro i et par sekunder. Jeg prøvde å få henne til å snu seg til venstre mot meg (så lyset hadde truffet ansiktet hennes fiiiint fra siden), men nå er jeg glad for at hun ikke hørte på meg. Det passer godt at hun ikke ser på meg her. Det passer godt at hun er i sin egen, lille verden. Noe sier meg, uten at jeg helt kan forklare hvorfor, at den jenta kommer til å få livlig fantasi. Akkurat som mammaen sin.

Matheo, part deux.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer da et lite bilderas av skjønne Matheo. Babyer rundt syv-åtte måneder er morsomme å fotografere! De holder seg omtrent på samme plass, de gir meg oppmerksomhet og smiler og ler av det meste. Det gjør jo ting lett! Kjempemorsomt! Men nå skal jeg jobbe ferdig, deretter ta en dusj. Så er det helg snart igjen. (Og mandagen nærmer seg med stormskritt! Iiiik!) Hugs.

Marcus og Matheo, part 1.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Nå er det jo evigheter siden sist jeg postet litt jobbgreier, så nå hadde jeg i grunn litt lyst til å komme med en liten bildeoverdose. Men det gjør jeg altså ikke. I stedet deler jeg opp bildene av disse to fine guttene i to innlegg istedet. I neste innlegg kommer det litt fler bilder av bare Matheo. Anyways, Marcus og Matheo var i studio hos meg i forrige uke, og da tok jeg altså både søskenbilder og bilder av bare Matheo, den yngste av dem. Kjempemorsomt! Kjempefine gutter. Nå: frokost!

Not just a pretty face.

Photobucket

Her viser bolla hvor stor hun er.

Jeg tenkte kanskje det var på tide å fortelle litt om Vilja igjen, jeg. For ting skjer jo selvfølgelig hele tiden. Nå har hun lært seg å si «nei», så nå løper hun rundt omkring og roper NEI! til alle døgnets tider. Okei, det var en overdrivelse, hun løper absolutt ikke rundt på natta, så jeg aner ikke hvorfor jeg brukte det uttrykket der. Anyways, hun stikker rumpa ut, hodet frem, tar god fart, løper litt, roper litt, rister på hodet, ler og løper videre. Så ser hun katten, og da «mjauer» hun. (Les: hun hyler så skingrende at man skulle tro hun etterligner en katt som blir overkjørt.) Hun er blitt (eller har vel alltid vært) så glad i mat at hun rister og skjelver av glede hver gang vi nevner noe som kan forbindes med mat, og løper mot kjøkkenet. Spør vi henne om hun skal bade så løper hun mot trappa. Det samme gjør hun om vi spør om vi skal skifte bleie. Ber vi henne hente den lille bamsen så finner hun frem den lille bamsen, ber vi henne hente den store bamsen så henter hun den store bamsen. «Kanin» (en kosekanin som heter Kanin, hvor originalt er ikke det?) er yndlingsleken, og ligge i senga når hun skal sove. Ber vi henne om å hente skoene sine før vi skal på tur, så henter hun skoene sine. Hun kan til og med å gå på tå om vi sier «gå på tå»! Med andre ord; hun vet hva alt er og betyr. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig at hun forstår så mye. Barn på femten måneder er ikke så dumme, de. Vilja er smart!

Another one of William.

Photobucket

Det ble ikke noe av Williamfotograferingen i dag, så derfor poster jeg heller ett til fra i går. Nå holder jeg på å gjøre meg klar til konfirmasjonsfotografering, og det blir nok gøy tenker jeg! Derfor må jeg bare stikke. Litt greit å ha lyset i orden og slikt før man setter i gang, da blir resultatet så mye bedre! Det betyr mindre jobbing i photoshop, og det er alltid positivt. Later!

Sneak peek | William | 5 days old.

PhotobucketPhotobucketTusen takk til Brynjulf som laget så fin seng! TAKK!

To bilder av mitt nydelige tantebarn, William! Han er helskjønn, og jeg er superstolt tante. Dagens shoot varte dessverre ikke så veldig lenge, så vi får prøve litt igjen i morgen. Jeg har jo mange søte luer han må prøve! Og kanskje litt fargerike tepper også. Eller noe. Åh, det er så gøy! Jeg prøvde selvfølgelig den poseringen jeg aldri får til i dag også, men det gikk ikke denne gangen heller. Gud, hvordan gjøres det? Det er vanskelig! Det ser jo så lett ut når man ser det på bilder… Sukk.

Nå venter det mat (jeg har jo bare spist en ostebaguett i hele dag! Jeg glemmer å spise når jeg er opptatt…) og Gossip Girl. Litt avslapping, så får jeg prøve å jobbe litt igjen resten av kvelden. Ciao!

Too tired to think.

Photobucket

Etter en lang periode med få bilder av meg selv på bloggen har jeg plutselig ikke postet annet, det er akkurat som en egoboble har sprukket og sølt bilder av meg selv uttover den. Meg, meg, meg. På grunn av fyllesyke er det alt dere får i dag også. Det ble en liten tur ut i gårkveld (hvem prøver jeg å lure, det blir aldri bare en liten tur når jeg fyker på fest), og i dag føler jeg som alltid at jeg mye heller burde holdt meg hjemme. Men, men. Nå skal jeg rote litt i fryseren for å se om jeg finner kjøtt. Jeg trenger kjøtt på slike dager. And lots of it! Deretter skal jeg legge meg. Sove. Søvn er rett og slett priceless. God natt!