Bloggere i studio.

Photobucket

I dag hadde jeg tre flinke, fine bloggere i studio. Avbildet over er Silje Bredesen og Silje som skriver bloggen Siljesreise.com, og blogger nummer tre (som dessverre ikke er avbildet ovenfor) var Anna Edwin. Bildene skal dere selvfølgelig få se senere, men i dag blir det nok bare en liten sniktitt. Gøy var det i alle fall! Og nå er det vel på tide å jobbe igjen. Jeg lover å komme med et interessant blogginnlegg snart altså. Jeg har begynt på ett. Det bare… rekker aldri å bli ferdig. Haha! Jaja, tålmodigheten lenge leve og alt det der. Det bliiiiir. Hugs!

God natt, min skatt.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket


Drea: So, ro, lille mann, nå er da….

Vilja: Ikke Fantorangen, mamma kan ikke Fantorangen.

Drea: Neida, mamma skal ikke synge Fantorangen, men la meg få synge so og ro nå da.

Vilja, veldig ivrig: Ja, so og ro og tipp på tå!

Drea: … nå er dagen over. Alle barn i alle land…

Vilja: mamma kan ikke Fantorangen hu, bare pappa det.

Drea: … ligger nå og sooooveeeer. So og ro og tipp på tå…

Vilja: tipp på tå!

….

Drea: «reven sover også nå, med halen under…

Stille. 

Drea: med halen under…?

Vilja, ivrig: hodet!

Drea: ja, hodet er det vet du. God natt, Vilja! 

Vilja: God natt, mamma. Sov godt!

Drea: Sov godt, snuppa mi.

Vilja: Snakkes i morra!

Drea: Snakkes i morra.

Vilja: natta!

Drea: Natta, skatt.

Tankeløs tenking.

PhotobucketPhotobucket
Av og til tenker jeg på så utrolig mye rart. Jeg mener… Fantasien min har ingen grenser. Jeg er som et barn. En liten hverdagslig tanke kan plutselig begynne å vokse, og fem sekunder senere er det ikke lenger vannkokeren jeg står og venter på, men en naturkatastrofe av de sjeldne som bare kan stoppes av meg; superheltinnen fra… Frøya. Og knappen på vannkokeren som stopper hele verden fra å gå under, er da som sverdet i steinen. Og jeg er Arthur. Arthur som venter helt til siste sekund med å redde verden fra dommedag og… Okei, la oss stoppe der. Dette var egentlig bare et eksempel, men dere skjønner sikkert. Småting de fleste egentlig ikke tenker over kan i mitt hode bli til de mest absurde ting. Da jeg var yngre tenkte jeg for eksempel alltid at alle frisører var tankelesere. Derfor var det om å tenke de mest normale tankene når jeg satt i frisørstolen, så frisøren ikke skulle få et helt feil inntrykk av meg og tro jeg var gal. Og hva var det som alltid skjedde når jeg tenkte at jeg skulle tenke normale tanker? Joda. Jeg ble en sinnsyk massemorder og det som verre var på et blunk.

I dag oppdaget jeg forresten noe merkelig. Jeg tenker ofte på oslosk. Er ikke det litt… sært? Jeg er jo trønder, og snakker på trøndersk, men når jeg tenker så tenker jeg ofte på oslosk. Er det for at jeg liker å vite hvordan ting skrives før jeg sier dem? At jeg er  perfeksjonist at jeg ikke skal si ord jeg ikke kan stave korrekt? Eller kanskje er det for at jeg har et indre ønske om å bo i Oslo? Eller kanskje jeg bare ikke liker trøndersk? Nei, det er ikke derfor skjønner du, selv om alle overnevnte alternativer høres mye mer fancy ut enn sannheten. Jeg prøver i grunn bare å villede dere til å tro det jeg helst vil at dere skal tro, siden sannheten er skikkelig flau. Dritflau. Så flau at jeg er nødt til å dele det. Okei, here it goes… Jeg tror jeg tenker på oslosk for at jeg tenker gjennom tankene mine som statusoppdateringer på facebook. Jeg tester ut hvordan den ene rare tanken etter den andre høres ut som en statusoppdatering. Hvor pinlig er ikke det? Okei, nå rødmer jeg. Og jeg rødmer aldri. Er det da det er på tide å slette profilen sin fra facebook, endre passord til noe man aldri i verden kan klare å huske, endre mailadresse til en adresse som ikke finnes og aldri se seg tilbake? Jeg vurderer det. Jeg vurderer det sterkt. 

Utstilling slash fest i hovedstaden.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

I går var jeg og fine Tina på utstilling/event med bilder av Maya Vik tatt av flinke Pål Laukli. Vi fikk dessuten være de første som så den nye musikkvideoen hennes, som ble ferdig en time før showet begynte i går. Det får´n si. Musikkvideoen kan sees her, og her kan du lese litt om kvelden. Her kan du se hva folk hadde på seg, og egentlig bør du klikke innom mest for å se hvor ille Mira Craig har kledd seg. Sorry, Mira. Det der vakke særlig pent. Anyways, hadde en superbra kveld, selv om det ble fler øl enn antall bilder som ble tatt uttover kvelden. Haha! Hugs. 

A concert is a live performance (typically of music) before an audience.

PhotobucketPhotobucketAmish 82.

PhotobucketLissie.

Photobucket

Et band jeg ikke vet hva heter på Pstereo.

Photobucket22 på Pstereo.


To bilder av Amish 82 da de spilte på Pstereofesten på Byscenen for en stund siden, ett av Lissie på Pstereo, ett av et band jeg ikke vet hva heter på Pstereo og til slutt ett av 22 på Pstereo. er jeg klar til å ta flybussen til Værnes, så fyker jeg til Oslo – igjen! Dette blir nok den siste turen denne måneden i alle fall, haha. I dag skal jeg ta bilder av fine Sofsen, og ikveld blir det fotoutstilling og fest! Ja, på en onsdag. Jeg tar jo helt av her! Så flyr jeg hjem imorra og drar rett på skolen, før jeg henter Vilja i barnehagen. Ny Viljauke, finally! Savner henne ekstremt. Gleder meg til å tulle, tøyse og leke litt igjen. Også er det jo plutselig helg igjen også. Viljahelg. Det. Blir. Godt. Ciao!

Schmokk!

Photobucket
Meg og Karianne på Fotofest!

Her er meg og Karianne på Fotofesten! Karianne falt og slo hull i buksa, og jeg var medlidenhetstrist med henne. Haha! Anyways, i morgen fyker jeg til Oslo igjen, men før jeg drar har jeg nok jobb å gjøre. Så. Ikveld vil jeg egentlig bare tipse dere om en norsk tv-serie jeg syns rocker! Den har ikke fått allverden av god kritikk fra verken VG eller Dagsavisen, men hey. Når journalisten velger å kalle artikkelen «Schmokk mangler scwhung» så skal man vel ikke akkurat ta det så veldig seriøst. Jeg syns Schmokk er knallbra, og absolutt verdt å få med seg. Kan sees gratis på nrk.no, så du har ikke allverden å tape på det heller. Do it! Jeg syns det er rart at den ikke har fått mer oppmerksomhet. Jeje. Det var alt for ikveld! Hugs.

Familien feirer 5 år!

PhotobucketPhotobucket

1. Familien. 2. Sveinung Sundli. 

Familien feirer femårsjubileum, og i den forbindelse tok jeg et bilde av gjengen. Vil forresten anbefale alle å ta turen dit på konsertene som er der fremover! Jeg vet jeg skal dit i alle fall. Gleder meg veldig til Sondre Lerche – det blir nok gøy! Men nå er det natta her. Hugs! 

Fotofest 2011!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
I går var det Fotofest på Fotofagskolen, med blant annet utstillinger og foredrag av Erik Almås, Simon Cederquist, Claire Rosen og Oliviero Toscani. Jeg ble spesielt imponert/inspirert/motivert av Erik Almås. Utrolig dyktig, og ikke minst; god til å formidle både med bilder og ord. Anyways, som vanlig så ser det ikke ut til at jeg var med på moroa (siden det ikke er noen bilder av meg her), men fine Karianne tok også bilder, så hun skulle sende over et par bilder av meg på festen senere ikveld. Fun, fun! Imens skal jeg rydde, dusje og spise sushi. Fin søndagsplan. Hugs!

Små barn, store sorger.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket
Som en helgebelønning tok jeg meg tid til både trening og litt Viljabilder i dag. Jeg syns det ble mange fine bilder fra høstshooten vår. Vilja var jo ikke helt i toppform og ikke så veldig villig til å bli tatt bilder av, og kanskje var det akkurat det som gjorde det bra. Det er fint med smilebilder også altså, men… De gir meg ikke like mye som slike bilder. De blir bare… fine. Uten så mye mer. Bilde nummer to er mitt favorittbilde av Vilja for øyeblikket. Jeg bare liker det. Det er Vilja. Som hun er når hun ikke er helt fornøyd, har grått og tørker både snørr og tårer. Når hun er så fornærmet at hun ikke engang vil se på meg, og snur seg bort så fort jeg får fanget blikket hennes med mitt. Det er sånn hun ser ut etter et raserianfall, men før alt er bra igjen. Før hun smiler så bredt at øynene lyser slik de gjorde for noen minutter siden. Før hun ler av at jeg tøyser, men mens hun fremdeles piper frem et furtent «nei» om jeg prøver. Det er bare så… henne. For meg som kjenner henne så er det Vilja midt i mellom to øyeblikk. I mellomfasen, liksom. Jeg kjenner igjen hele henne når jeg ser på bildet. Æsj, det er vanskelig å forklare det. Jeg bare liker det, og jeg savner henne ekstra mye hver gang jeg ser på det. Ganske enkelt.

Oslo!

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket Meg og Tina. På Lompa. I Oslo. I går.