Meg som leker modell med lue fra Nelly.com. Kunne kanskje børsta håret først…

Det der med å utlevere kun de positive sidene ved livet på Facebook og andre sosiale medier, har jo blitt pratet en god del om. Jeg er ikke den som aldri forteller om kjipe ting akkurat, men i det siste har jeg vært ganske så positiv på sosiale medier. Og det er da det slår meg at positivitet og rosamaling kanskje ikke er et spill for galleriet, men et virkemiddel til å påvirke seg selv i riktig retning. Om man kun syter om negative ting, så er det ikke rart om man blir stuck der, lissom. Men om man prøver å smile litt ekstra, og prøver å se så positivt på ting som overhodet mulig, selv om man kanskje ikke helt egentlig tror på det selv, så blir det ikke verre enn det er. Det kan jo ikke skade å rosamale, lissom. Det er i alle fall det jeg tenker for min egen del nå.

Man må liksom ta litt tak. Prøve litt, og ikke bare legge seg ned og grine. Selv om man selvfølgelig kan gjøre det og – i tillegg til å ta tak. Etter at de fem siste årene har gitt meg en erfaring om at våren på mange måter ikke er min favorittårstid, er jeg litt nervøs og stressa for hvor bra det kommer til å gå i år. Hva jeg har lært om meg selv i løpet av de siste årene. Jeg er i alle fall veldig bevisst på å holde hodet over vann, og det kan da ikke være et dårlig utgangspunkt, kan det vel? Nå skal jeg i alle fall ta tak og shine leiligheta, så det er klart for ei helg med fantastiske Viljagull.