Selfies og trutmunn – en uting?

I dag, ironisk nok midt i en selfie-shoot med speil, kamera, mobil, sminke, krølla hår og trutmunn, pep det i telefonen min. Inn tikker en melding. I fare for at jeg nå kommer til å bli misforstått; meldingen var veldig hyggelig, og spørsmålet som ble stilt satte definitivt i gang tankene mine på en positiv måte. Vedkommende er mor til ei ung jente, og hun stiller meg spørsmålet om hvorfor vi – unge, pene jenter (vel, «ung» i mitt tilfelle, kanskje, men dere skjønner greia), og jeg som fotograf, poserer på bilder. Hvorfor vi tar stiliserte selfies med trutmunn og et sexy uttrykk. Hun spør hvorfor vi ikke heller viser oss som vi er – naturlige, med åpne og ærlige smil, hvor vi ikke er så på vakt for å vise oss fra vår «peneste» side.

Jeg håper ikke vedkommende blir fornærmet over at jeg skriver et blogginnlegg om meldingen hennes, for det gjør jeg virkelig kun fordi det er et veldig interessant og relevant tema som jeg rett og slett ikke helt vet hva jeg mener om. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg ble nok tatt litt på senga. Hvorfor poserer jeg på bilder? Hvorfor trutmunn? Hvorfor så mange bilder av meg selv? Vel. For det første er det mye lettere å posere foran kamera enn å skulle være naturlig. Å smile ærlig og naturlig når man holder et blytungt speilrefleks så langt unna ansiktet som man klarer, det er absolutt ikke en enkel oppgave. Og når man tar bilder av seg selv, så er det sjelden noe som er så gøy at man får det der ektefølte colgate-gliset. For det andre, så liker jeg – som fotograf – å ta bilder jeg syns er pene. Det utelukker selvfølgelig ikke smilebilder, men da er vi tilbake til punkt én igjen – det med at det ikke er så lett å tvinge frem ektefølte smil.

Så stiller jeg meg spørsmålet; er det en uting? Er det en uting å ta bilder av seg selv? Er det en uting å posere? Er trutmunn en uting? Er det virkelig  farlig? Eller er det greit å kunne gjøre begge deler? Jeg føler ikke jeg er en av dem som prøver å fremstille meg selv eller livet mitt som noe perfekt. Jeg føler ikke jeg er en av dem som kun viser godsidene. Jeg deler veldig åpent om mange av mine utfordringer i det veldig uperfekte livet mitt, og her poster jeg for eksempel et veldig ekte og ærlig bilde hvor vi alle bare smiler naturlig og nyter øyeblikket. Skader det da at jeg i blant poster typiske «bloggbilder» av meg selv, hvor jeg prøver å få meg selv til å se så vakker ut som mulig? Er det med på å øke skjønnhetspress blant unge jenter?

Jeg veit ikke jeg, ass. Jeg er litt ambivalent. Jeg syns det er trist at det er så mye press blant jenter i dag, men jeg kommer nok ikke til å slutte å ta poserte bilder av meg selv av den grunn. Jeg tenker det må få være plass til begge deler. Både ærlige øyeblikk, og litt «skuespill» i blant. Jeg tror ikke selfies og trutmunn egentlig er roten til problemet, og jeg tror derfor ikke å kutte det ut er en løsning som hadde påvirket noe særlig. Kanskje holder det å være ærlig om at et posert bilde kun er et bilde, og ikke den hele og fulle sannheten, liksom. Kanskje er det bedre å sette fokus på at vi må bli flinkere til å være fornøyde med oss selv – trutmunn og selfies eller ei, uavhengig av andre. Hva mener du?

Red ombre

T-skjorte fra junkyard.com // jakke fra Bik Bok

Jeg tror kanskje håret ser litt mer oransje ut på bildene enn det er i virkeligheten, men jeg har i alle fall fått et rød/oransjskjær i ombré-en min nå. Det ble egentlig sånn med et uhell, men etterhvert begynte jeg å like det. Flaks! Jeg skulle eeeegentlig bare lysne tuppene litt, men så ble det ikke særlig pent, og derfor heiv jeg oppi litt gamle rester av det røde. Det er bare en toner, da, så fargen holder nok ikke så lenge.

Vad tycks? 

Selfies

Enda fler rosabilder, haha! Formen (sånn fysisk sett, for once) er ganske varierende. I dag er feberen tilbake igjen, og jeg har vondt i ører og tenner, noe som ikke er et særlig godt tegn med tanke på diverse betennelser… Så nå krysser jeg bare fingrene for at det gir seg, hvis ikke må jeg vel heise det hvite flagget og stikke en tur til legen. Og sånn ellers er det nå bare 12 dager til avreise til Dublin! Jeg tenker, ser eller spiller poker 24/7 om dagen. Noen gleder seg… Haha! Hugs!

For en fin gjeng!

Se på denne buketten, da! Fnis. Hyggelig besøk hos Nora, Ulrik og Guapo i går. Kjempekos! Jeg er så glad for at de bor så nærme, så vi bare lett kan stikke innom i blant. Fin gjeng! ♥

Heiheihallo

Hei, alle. Feberen har senket seg et par hakk (og er ikke lenger så ille, selv om den fremdeles er tilstede), men jeg bruker fremdeles store deler av dagen på å hoste opp lungene mine. Sånn føles det i alle fall. Og ellers er vel humøret så som så. Jeg bruker mye tid på poker – som fremdeles er favoritthobbyen (noe som ikke er en selvfølge, for jeg mister interessen for store hobbyer helt plutselig kan det virke som), og om mindre enn tre uker reiser jeg faktisk til NM som spilles i Dublin. Jeg har selvfølgelig ikke råd selv, men da er det fint å ha noen som tror på en som er villig til å backe en! Hurra for det. Skal forresten prøve å komme i gang med litt bedre blogging igjen og, nå når formen er på bedringens vei. Hugs.

A sneak peek of my new apartment

Jeg har vært superdårlig på å blogge i det siste, men det har vært ganske så naturlig, med tanke på at jeg har vært rimelig travel med utflytting og innflytting og vasking og alt det andre som kommer med det å flytte. Men nå begynner ting å komme litt på plass i det minste. Nok til at jeg kan vise en liten sniktitt! Kall meg gjerne miljøskada, men det første jeg tenker er jo at denne leiligheta er mye mer bloggvennlig. Hahaha! Hvor teit er ikke jeg…? Men hallo, det er sant, da. Den er lysere, romsligere, hyggeligere, og mye mer fotogen! Enda mangler det mye på veggene og sånn, men det blir, det blir! Hva syns du? Potensiale? Hugs!

Hverdags-action

Det er ikke så lett å få til denne blogginga når macen bare slår seg av helt plutselig, midt i et innlegg som ikke autolagres før det blir for sent. Så forsvinner alt, og jeg må begynne helt på nytt, noe som er mye vanskeligere enn å skrive noe i utgangspunktet. Det er alltid kjedelig å gjøre den samme jobben to ganger – når man egentlig var fornøyd nok på første forsøk.

Men jeg prøver, da. Å få ut noe her. Ikke for at jeg tror noen sitter og venter i spenning med fingeren på F5-knappen, men for å holde på noe. Fortsette, selv om det ikke lenger er planen å bli Norges største blogger – slik ambisjonen var da jeg først begynte å blogge i totusenogaltformange år siden. Så jeg har noe å kunne titte tilbake på, og være stolt over. Stolt over at jeg i det minste gjorde noe, og ikke bare satt i sofahjørnet, handlingslammet og patetisk.

Det forrige innlegget mitt var jo ikke særlig positivt eller optimistisk. Jeg har tatt meg hardt sammen siden det, og de to siste dagene har vært alt annet enn tomme og kjedelige. I går for eksempel, klarte jeg å velte en flaske med Pepsi Max så det ble sprutet brus både her og der! Jeg mener, det var reineste brus-eksplosjonen! Jeg hadde nettopp klart å sminke meg uten å ligne på en sliten, bakfull prostituert, stod med iPhonen i hånda og poserte som den rosabloggeren jeg egentlig ikke er, og før jeg visste ordet av det, sprutet det brus i alle kanter. Alt ble dynket i Pepsi Max! Håret, trynet, klærne, mobilen, macen. ALT! Yes, det var heftig, ass. Spennende liv!

To bilder som ikke har noe som helst med noe i denne teksten å gjøre. Men bloggen trenger farger. Her er litt farger.

Dagen i dag har vært noe mindre katastrofefylt, men til gjengjeld har denne torsdagen bydd på ekstremt mye latter. Jeg har det sjeldent så gøy som når jeg er med søstersen, og i dag har vi pakket sammen nesten alt her i leiligheten så det er klart for flytting. Vi har – uten å skryte for mye – vært dødsflinke! Det blir mye tull og humor underveis, noe som virkelig gir mer energi. Jeg satser på å få på plass siste rest av flytting allerede på tirsdag. Iiiik! Her går det unna! Og i morgen reiser jeg til Grimstad for å spille poker i helgen. Så… Det var litt om hva som skjer i mitt travle liv om dagen. Ikke bare-bare dette, vel!? Man kan vel trygt si at ting har tatt seg opp siden sist innlegg i alle fall.

Og nå krysser jeg bare fingrene for at jeg klarer å slenge inn et gammelt bilde i denne posten, og trykke «publiser», før maskina takker for seg nok en gang. Jeg må få fiksa det der. En dau mac er ingen god mac… Nå: God natt. Søvn trengs, merker jeg, for jeg prater om alt og ingenting på samme tid, og dette blogginnlegget er så meningsløst og dårlig formidlet at jeg nesten får litt vondt i magen. Men god tur til meg, heia meg i poker, og god natt til alle som gadd å lese helt ned hit. Hugs.

Helloooo

Hellu! Jeg dro hjem til mamma på Frøya i går, så nå sitter jeg i sofaen her hjemme og slapper av. Jeg skulle egentlig blogge litt fra treninga i dag, men jeg har ikke med minnekortleseren, og tok bilder med sånt stort minnekort istedet for det lille. Så daaaaa må jeg heller ta litt nye bilder i morgen, haha. Så da blir det et gammelt bilde av meg sjæl, tatt hjemme i leiligheta på Byåsen istedet. Hugs!

WKND

Fredag! Endelig helg igjen, og jeg er kjempeklar for Vilja-helg og bursdagsfeiring. Jeg og søss har dessuten planlagt en greie vi tror blir veldig morsom, som jeg skal dele på bloggen så fort vi får det ferdig! Håper vi rekker det i dag. I mens: et random bilde. God helg, alle sammen!

Black and white

Mandag. Jeg fikk ikke sove i går, så jeg tok dobbel dose medisin, som førte til at jeg steinsov helt til klokka halv ett. HALV ETT! Jeg sover egentlig aldri så lenge, så jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig. Note to self: Sett på vekkerklokke fremover… Når jeg våkner så sent, går dagen så alt for fort, og jeg føler ikke at jeg får gjort noe fornuftig overhodet. Så nå skal jeg sette på litt høy upbeat musikk, hoppe i treningsbuksa og trene litt på stua her hjemme. Jeg orker ikke et fullstappa treningssenter i januar, ass. Ikke i dag!