Hei. Hvis du ikke vil høre om mine travle dager og dårlige unnskyldninger for at jeg ikke blogger så mye; ikke les videre. Jeg har så veldig lyst til å blogge skikkelig bra, med fine bilder av meg selv i sauemaska mi, i en fin kjole eller… noe, men tiden går så fort at jeg stresser rundt som om en eller annen løper etter meg med en hammer. Jeg tenkte jeg skulle ta noen bilder av meg selv med sauemaska i dag, men så ble det så altfor fort mørkt. Intet lys, ingen bilder. I stedet har jeg tatt bilder i studioet i dag også, redigert bilder i dag også og lekt med Vilja i dag også. Vilja har dessuten nesten ikke sovet de siste døgnene. Jeg mistenker at det er fler tenner på vei opp, og da gjør det vel litt vondt i munnen kan jeg tenke meg. Hun vil helst at jeg sitter i senga så hun kan sove på meg, men det går jo ikke. Jeg kan ikke sitte på soverommet hele kvelden jeg heller. Nevnte jeg forresten at vi er forkjøla igjen hele gjengen? Dessuten, sånn helt off topic, så trenger jeg sårt en ny header. Blæh. Kort oppsummert; det er litt travelt for tiden, jeg trengertrengertrenger en ny header og formen er ikke helt på topp. Ciaaaaaaaao!

Sånn ser høsten ut her. Nydelig. Jeg ser meg rundt, og skulle ønske jeg hadde en kvinnelig modell med langt, krøllete, blondt hår og hvit kjole på tilgjengelig, som jeg bare kunne ha plassert blant de fine, brune stråene eller de kalde bjørkene. Men det har jeg jo ikke. Tanken er allikevel fin, og bildene ser flotte ut i hodet mitt. Sånn er det å bo med meg. Jeg tenker bilder uansett hvor jeg ser, og jeg skjønner så innmari godt om Kaj blir lei når jeg kommanderer ham til å flytte over Vilja fra vogna si til de brune, fine stråene så jeg kan ta et bilde av henne. Det er lov å sukke høylydt, himle litt med øynene og tenke «auff…» i slike situasjoner. Ikke alltid, men i blant.

I morgen er det fredag og hjemreise, og jeg må si at det har vært utrolig godt med rolige dager her på hytta. Jeg har enda ei travel helg med fire fotograferinger i vente, så en oppladning har nok ikke vært dumt. Nå er pausen min over, og jeg må fortsette med intensiv bilderediering. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde ansatt en retusjør, men så kommer jeg på hvor gøy det faktisk er å gjøre det selv. Det er jo (nesten) halve moroa. Vel, nå må jeg virkelig fortsette. Ciao!

I dag dro vi på hyttetur. Det er mørkt og kaldt ute og det regner i blant, men det gjør det bare enda bedre å sitte inne i varmen. Vilja har lagt seg for lenge siden, jeg og Kaj hører på Radioresepsjonen på podcast, og jeg redigerer bilder og drikker brus. Snart er det vafler og Grey’s. I morgen skal vi dessuten en snartur til Trondheim, for vi skal på gratisfotografering hos Fame, mest for at jeg kan sniktitte på hvordan de gjør ting. Lyssetting, poseringer og sånt. Greit å se (og lære) litt av noen som har holdt på med det ei stund. Smart? I know.

Det er fredag igjen. Vilja sov nesten ikke i natt, så jeg er rimelig sliten og trett. Du vet den følelsen du får når du må våkne klokka fire på morgenen for at du og familien skal rekke flyet til syden? Den ekle, kvalmende tretthetsfølelsen du ikke kommer unna uansett hvor tidlig du legger deg. Sånn føler jeg meg i dag, bare enda litt verre. Jeg skal jo ikke til syden, så det blir liksom ikke verdt det. Heldigvis fikk jeg en liten melkesjokolade av Kaj da han kom hjem fra butikken. Den hjalp. Vilja burde kanskje også fått en, for hun er ikke i så veldig godt humør for øyeblikket hun heller. Hun er nok lei av å være syk, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde blitt litt glad om hun ble frisk igjen jeg også. Nei, nå skal jeg… trenger jeg virkelig å si det? Du klarer nok å tippe det om du tenker deg pittelitt om. Ciao!

Jeg oppdaget plutselig at Thomas Moen postet en liten oppfordring (innlegget finner du her) for en stund siden, og nå slenger jeg meg på jeg også. Dette er mitt budskap til verden. Si i fra. Alt hadde vært så mye lettere om alle bare kunne si ifra når noe plaget dem. Når noe fælt har skjedd. Når noen har vært ekle. Det er til og med viktig å si ifra om småting. Irriterer det deg grenseløst at kjæresten din kysser deg i øret, så for guds skyld si ifra! Liker du ikke at venninna di tuller om utseende ditt; si ifra! De fleste av oss sitter ikke med overnaturlige evner som gjør at vi til enhver tid vet hva andre tenker og mener, så det er ikke alltid like lett å vite hva man kan og ikke kan gjøre. Om du sier ifra blir alt så mye enklere.

Søndag. Jeg får alltid lyst på muffins på søndager, men det er sjelden vi har ingredienser i skapet, så dermed passer det dårlig å få lyst på muffins på søndager. Null ingredienser blir null muffins. Det er et ganske så enkelt regnestykke. I morgen skal jeg kjøpe muffinsblanding, bare så jeg har til neste søndag.

Jeg har så lite å skrive, og nå har jeg skrevet så mange setninger som mulig om muffins (før det grenset til galskap), så da har jeg i grunn ikke så mye nytt å komme med. Dagene mine er identiske, nei, kanskje ikke identiske, men litt… like. Jeg redigerer bilder i noen timer (men ingen bilder er like, så dagene mine blir jo ikke identiske de heller), koser og leker med Vilja i noen timer og så er det plutselig kveld. Så skal jeg skynde meg å blogge litt før jeg bader Vilja og får henne i seng, og så er det rett tilbake til litt bilderedigering igjen. Det er begrenset hvor interessant slikt kan være, men om dere ikke har så altfor mye i mot det kan jeg selvfølgelig poste litt fler bilder fra fotograferinger da. Selv om det kanskje blir litt mye studiobilder? For mye? Eller helt greit? Just let me know. Hade.