Det tok ikke lang tid. Nå er det harmoni i stua her hjemme. Det er faktisk ganske lenge siden det ble slutt på fresing og sinte anfall fra pusen. Det er harmoni her nå. Når lille Rufus sover, vel og merke. Når han er våken er huset som reineste dyreparken. Skulle nesten tro vi hadde fem store elefanter i hus. Det har vi ikke. Vi har Rufus.
Nå har jeg spist reker, og for å være helt ærlig er jeg ikke helt sikker på om jeg syns det er kjempegodt, eller om jeg spiser det mest for at det er gøy å renske dem. Det er gøy å spise reker, det er i alle fall helt sikkert. Dessuten ser det så sofistikert ut (eller sostifikert som jeg lenge trodde var det korrekte ordet). Reker er sofistikert. Enten det, eller så er jeg utrolig teit. Jeg spiser det ikke bare for at det er gøy, altså, jeg liker selvfølgelig reker. Jeg hadde ikke spist det om jeg ikke likte det i det hele tatt. Jeg liker det, men jeg vet ikke helt om jeg liker det så mye som jeg selv skal ha det til. Meningsløst.>
