Nå er det plutselig ikke vår ute alikevel. Det finns ikke snev av vårfølelse i meg lenger, for den forsvant i det regn og haggel pøste ned sidelengs. Det blåser. Det er kaldt. Det er skikkelig grått og trist. Været er som en irriterende og ondskapsfull skapning som vifter med en sjokolade rett foran nesen på et godterisykt barn, for så å røske den vekk og kaste den så langt vekk at det er umulig for barnet å få tak i den. Jeg så sjokoladen; akkurat i det jeg trodde våren var på anmarsj ble sjokoladen kastet vekk fra meg, om du skjønner hva jeg så fint prøver å metaforere. (Metaforere er antagelig ikke et ord engang. Jeg fant det på selv. Det er gøy å skape ord.) For å si det enkelt; jeg trodde våren var her, jeg, men jeg tok sannelig feil. Da får vi vente på våren litt til.
I dag har vi vært på seksukerskontroll med Vilja. Alt gikk veldig fint, så jeg har egentlig ikke så mye å fortelle om det. Vilja smiler mer og mer, og nå har vi nettopp smilt og kost oss masse på gulvet hele gjengen. Men nå må jeg leke butikk litt også. Har noen pakker som må pakkes og sendes i dag. Ha en herlig dag, selv om våren er langt unna!>
