Tre bilder til fra Venezia, fler orket jeg ikke å se gjennom i dag heller. Haha! Sol, varme og bading tar på, og på kvelden er det bare sjukt godt å slenge seg på senga og se tv og slappe av! I morgentidlig drar vi videre, og da møter vi «resten av gjengen» (altså, resten av min familie. Mamma, søss, bror osv!) og er klare for bryllupshelg. Det blir spennende! Hugs.
I dag ankom vi (endelig, etter en lang reise med kjøring Trondheim-Gardermoen og overnatting på Kastrup Lufthavn!) Italia, og vi tok turen direkt til Venezia – et reisemål jeg har hatt på ønskelista så lenge jeg kan huske. Virkelig så lenge jeg kan huske. Jeg var ikke gamle jenta da jeg sa til mamma at jeg hadde så lyst til å reise til Venezia, for det så så vakkert ut der! Og vakkert var det og – men for en gravid Drea og en varm Vilja ble det kanskje i det varmeste laget akkurat i dag, med hetebølge og alt. Vi hadde allikevel en kjempefin dag, på tross av heten og lite søvn natta før.
Etter noen timer i Venezia, satte vi oss i leiebilen og kjørte videre til hotellet vi skal bo på i to dager nå. Her er det også helt magisk! Fantastisk svært og fint rom, basseng og strand like utenfor rommet. Det er helt herlig!
Og ja, som flere av dere kanskje allerede har lagt merke til, så har gravidmagen virkelig bare poppet ut de siste TO dagene. Sånn helt seriøst, jeg tror jenta inni der må ha snudd seg litt eller noe, for helt plutselig, fra den ene dagen til den andre, kan jeg ikke lenger se trusa mi om jeg står rett opp og ned og ser ned! Altså, magen har virkelig bare vokst helt sjukt på de to siste døgnene. Nå ser jeg faktisk gravid ut! Det er både uvant, koselig og litt skremmende. Jeg føler meg egentlig ikke sånn fin-gravid, bare litt tjukkere. Haha! Er forresten akkurat 19 uker i dag, og frøkna inni der sparker og dytter hele tida. Tihi! Nei, nå må jeg seriøst legge fra meg macen før jeg sovner på tastaturet. Søvn needed! Fler bilder fra Venezia kommer selvfølgelig senere, selv om jeg er klæbb og gikk tom for batteri på kameraet underveis. Shit happens! Hugs!
For ei uke! Jeg er seriøst dritsliten. Det har vært lange dager omtrent hver dag, men avtaler og ting å gjøre omtrent hele tiden. Sånn føles det i alle fall, når man er vant til å ha god tid. I dag var jeg ikke hjemme mellom 10.30 og 20.30, så det var helt sjukt godt å sette seg ned i sofaen og slappe av litt i kveld. Haha, nå høres det jo ut som jeg har gjort skikkelig viktige og slitsomme ting, men i dag var jeg altså først på City Syd for å shoppe til sommerferie, og deretter en tur til frisøren. Det er med andre ord ikke nødvendigvis fæle, kjipe, stressende greier jeg bedriver med i disse travle dagene, men jeg kjenner uansett at jeg blir både stressa og sliten av det. Og det må vel være lov.
Ferie nærmer seg derimot veldig raskt! På mandag reiser vi til Italia for å være med i tvillingbror sitt bryllup, så da blir det en liten ferieuke i hetebølge borti der. Haha! Hører det er meldt varmt i alle fall, så i tillegg til bryllup blir det nok lange dager på stranda. Samt en tur til Venezia, selvfølgelig, noe jeg har drømt om siden jeg var lita jente! Jeg gleder meg skikkelig til hele turen, men samtidig er jeg stressa, og gruer meg veldig til å levere fra meg Bosse til de som skal passe han. Lillegutten min! Skulle ønske jeg kunne ta ham med. Abuh.
Vi har forresten blitt rimelig sikre på navn til jentebabyen i magen nå! Plutselig var det bare et navn som satte seg, som virker helt rett, som bare … passer. Og som klinger bra sammen med navnene på resten av oss! Jeg kommer ikke til å dele det før fødsel, men det er så koselig å kunne kalle huleboeren inni der noe annet enn «baby» og «reka», haha. Nå som det sparkes og turnes kraftig inni der hver dag, vi har sett henne på ultralyd og hun i tillegg har fått navn, så har alt blitt mye mer virkelig. Jeg gleder meg sånn! ♥
Ja, så fikk jeg altså rett, da – det ER ei jente i magen! Og alt stod helt supert til. Hun var så aktiv og energisk inni der at jordmor hadde litt problemer med å gjøre alle målinger, haha! Fordelen med en aktiv baby er mange fine bilder, da. Herregud, jeg blir ikke så lett rørt, men jeg ble på gråten i dag altså! Det er så herlig å endelig se at det faktisk er noen inni der, et lite menneske som lever! Ei lita jente som skal bli et ordentlig menneske! Det er jo helt snålt, selv om det egentlig ikke er det – om du skjønner hva jeg mener.
Jeg hadde ingen ønsker på kjønn denne gangen. Det hadde null for meg å si om det var en jente til, eller om det ble en gutt, bare barnet inni der var friskt. Jeg føler meg så heldig som kan kjenne på en sånn lykkerus etter ultralyd. Ikke alle er like heldige, og jeg er så utrolig takknemlig for at ting ser bra ut. Nå må vi bare finne et navn, da … Vi hadde jo guttenavn klart for lenge siden, men jentenavn sliter vi fremdeles med. Det er vanskelig å finne et navn vi begge tenker «ja, det er helt rett» om. Heldigvis har vi god tid. Terminen ble satt til 22.november. ♥
Jeg sa i forrige innlegg at jeg følte meg skikkelig fæl i dag, så da tok jeg på litt mascara og litt rouge, og tok bilder av meg selv. Det er jo egentlig det siste man vil gjøre når man føler seg fæl, men om det blir noen bilder man liker, så blir det faktisk bedre! Jeg syns heldigvis det ble noen fine i dag, og nå føler jeg meg ikke like fæl lenger. Effektivt! Og ja, jeg vet at det er litt lamt å løfte opp hånda sånn på bilder, men altså, jeg har for lite tatoveringer på brystet, så derfor måtte jeg bare. Måtte ha med litt mer blekk, liksom… Så sånn er det! Hugs.
Haha, herregud, å poste sånne bilder er jo dritflaut, spesielt når man hverken er fitnessqueen eller har en bra selvtillits-dag, og generelt bare føler seg feit, stygg og jævlig. Du kjenner vel til de dagene, hvor man skulle ønske man så helt annerledes ut, de dagene hvor man bare blir deppa av å se sitt eget speilbilde. Altså, ikke misforstå; jeg syns ikke jeg er feit eller stygg. Det kunne så definitivt vært verre, men på sånne dager er det følelsen som teller. Jeg har lyst til å fyke til Impulse med en eneste gang, spesielt nå etter å ha tatt bilder av meg selv som jeg ikke liker i det hele tatt. (Forresten, er det vanlig å føle seg slankere i speilet enn man føler man ser ut på bilder..?) Jeg har lovt meg selv å ikke ta helt av på treningsfronten. Det blir jo fort sånn med meg – veldig alt eller ingenting, og er det en ting jeg har erfart, så er det at det sjelden går i lengden. Derfor går jeg for styrketrening annenhver dag, ikke mer. Ikke enda. Selv om motivasjonen er der. Så nå skal jeg heller bruke litt tid på å planlegge morgendagens styrkeøkt for skuldre og armer.
Og ja, sånn btw; i dag er jeg 17 + 3 uker gravid og nå er det kun en uke igjen til ultralyd! Spennende. Jeg har jo en følelse på hvilket kjønn det er, så får vi se da, om jeg har rett eller ei. Vegard blir ikke spesielt imponert om jeg har rett da, for som han sier; du har 50% sjans for å få rett og 50% sjans for å ta feil. Haha! Sant nok det, men … jeg blir allikevel veldig overraska om jeg tar feil … Rart det der!
Som jeg nevnte i forrige innlegg, har jeg virkelig fått treningsmotivasjonen tilbake! Det er så godt! En god stund nå har jeg sagt «jeg skal trene mer styrke fremover», men så har det bare ikke blitt. Jeg var visst ikke spesifikk nok med den tanken, så da ble det aldri noe trening. «Tar det i morra i stedet …» ble en gjenganger, er ikke det typisk?
Så lovte jeg meg selv å trene styrke annenhver dag, og da ble jeg faktisk motivert med en gang. Ikke bare til å komme meg ut døra, til treningsstudioet og trene, men til å gjøre det ordentlig. Sette opp treningsplan for hver økt, gjøre alle øvelsene på planen og notere resultater. Et effektivt lite triks, med andre ord! … eller, det vil vel tiden vise. Jeg er jo ikke akkurat i mål selv om jeg har trent systematisk noen ganger nå, haha! Fremover skal det bygges muskler, selv om magen sikkert kommer til å vokse uansett hva jeg gjør. Fnis! Men, at musklene bygges nå, underveis i svangerskapet, gjør det jo bare lettere å komme tilbake i god form etter fødsel, tenker jeg. Så får vi se, kanskje det blir bilder på fremgang både på muskler og mage fremover? Hugs!
Etter en periode uten særlig motivasjon eller inspirasjon til å gjøre … vel, noe som helst, har jeg endelig «våknet» litt. Akkurat i dag, faktisk. Først på styrketreninga, da jeg gjennomførte den beste og mest organiserte treningsøkta mi på evig lenge. Jeg trente godt, hardt og strukturert, og noterte ned både øvelser og resultat. Jeg har bestemt meg for å trene styrke annenhver dag nå, for å virkelig komme i gang igjen, uten å bli slått ned i sofaen av dørstokkmila gang på gang, slik at både motivasjon og fremgang uteblir.
Motivasjonen og inspirasjonen har dukket opp på andre felt og. I går fikk jeg Jo Nesbøs siste Harry Hole-roman i postkassa, og jeg har selvfølgelig allerede kommet godt i gang. For noen dager siden meldte jeg meg på et gratis skrivekurs på nett over fem kvelder, og nå – etter å ha lest Nesbø, har både ideer, lyst og motivasjon til å skrive dukket opp igjen. Det er ikke lett å skrive, og jeg er langt fra god nok til å skrive en god krimroman, men jeg vet at hardt arbeid til slutt vil gi resultater. Kanskje ikke om to år, kanskje ikke om fem, men om jeg virkelig vil det nok, og er innstilt på å jobbe hardt nok for å bli god nok, så vet jeg at jeg har en akkurat like stor sjans som alle andre til å faktisk klare det. Jeg er ikke flink nok enda, og jeg aner ingenting om å skrive krim, men jeg elsker å lese krim! Fremover skal jeg lese og skrive mye igjen, slik jeg gjorde før, og jeg skal skrive en roman med en start og en slutt – så er det ikke så nøye om den ikke blir særlig god i første omgang. Da blir den neste forhåpentligvis bedre. For har man gjort det én gang, så kan man selvfølgelig gjøre det en gang til!
Og det er vel sånn man til slutt kommer i mål. Man jobber på, selv om det ikke ligger an til en bestselger. Man jobber på, man gir seg ikke, man fullfører, og så begynner man på nytt. Gjenta, til det blir bra nok. Og hvis jeg aldri kommer dit, så nei vel. Da har jeg brukt tid på noe jeg har likt å holde på med. Og da har jeg i det minste brukt tiden min godt.
Jumpsuit fra Cubus
God kveld! I dag var det fantastisk varmt og fint i Trondheim, så jeg og Vegard dro en tur til Solsiden for å treffe litt kjentfolk for et måltid og et par alkoholfri øl. Kjempegodt å kle seg i noe annet enn treningsklær og treffe litt folk for en sjelden gangs skyld, haha! Jeg har jo blitt så asosial i det siste. Henger bare med Bosse, jeg … Gravidmagen begynner å vises nå, ser jeg. Spesielt i denne jumpsuiten som jeg kjøpte i går. Nå har jeg whinet etter å få en synlig mage ganske lenge, men når den først begynner å vokse, så vil jeg helst ikke at det skal vises på en stund enda allikevel. Det er vel noe med det at man ikke føler at man ser gravid ut, men heller bare med en litt smålubben mage, liksom, som folk liksågodt kan tro kommer av litt for mye godis i det siste eller noe. Aldri fornøyd, vet du! Typisk! Men jeg tror virkelig denne jumpsuiten blir ekstra fin når magen virkelig ser ut som en gravidmage!
Vi ble ikke på Solsiden så altfor lenge. Det begynte å høljregne sånn veldig plutselig, og jeg sov dessuten så utrolig dårlig i natt at jeg til slutt bare satt og gjespet – uten å være i stand til å følge samtalene som gikk rundt bordet. Så, da var det bare å kjøre hjem igjen, og nå er jeg klar for sofa resten av kvelden. Dagen har jo egentlig gått i ett i dag. Jeg sovnet ikke før rundt klokka 9 imorrest (så jeg var altså våken hele natta), stod opp halv 12 for dagens tur med Bosse i skogen, før jeg dro på Impulse og trente styrke. Så Solsiden. For meg er det en ganske så travel og produktiv dag, det! Godt! Da kan jeg slappe av med god samvittighet nå i kveld. God kveld, alle sammen (som har orket å lese dette latterlig kjedelige blogginnlegget til ende.)
