Litt treningsbilder, så jeg/vi/dere (haha) kan se fremgang etterhvert! Jeg begynner å merke at jeg blir sterkere, og jeg syns også det begynner å vises litt fremgang. I dag trente jeg skuldre og armer, og nå sliter jeg med å løfte armene. Jeg har enda ikke dusja etter treninga, det utsetter jeg litt, for om jeg gjør det nå, så får jeg ikke vaska håret. Noen burde seriøst finne opp en dings som gjør det lettere å vaske håret når man har trent armer og skuldre så tungt at man ikke klarer å løfte armene over skulderhøyde. Jeg har forresten bestilt meg ei fitness-vekt! Jeg har aldri målt fettprosent før, men det skal bli greit å følge litt mer nøye med på fremgang. Jeg gadd ikke bruke tusenvis av kroner på den, så den er nok ikke helt nøyaktig, men til mitt bruk er det vel helt greit. Så får jeg heller ta en full kroppscan på treningsenter et par ganger i året i tillegg. Serious shit! God helg!
Hair, hair, hair
Jeg har endelig bestilt meg frisørtime, og det var virkelig på tide. Jeg føler meg skikkelig fæl på grunn av håret nå. Ettervekst og null frisyre what so ever, det ser rett og slett helt jævlig ut. Håret mitt har jo vært gjennom en god del forandringer over årene, så sist jeg klipte meg var det mye slitt hår som måtte klippes av. Nå er målet mitt å få en lang og fyldig bob, slik jeg har på dette bildet, men jeg går nok for en mer naturlig farge enn rosa. En farge jeg kan holde på en stund, så håret får hvile fremover. Jeg har bestilt time hos en salong jeg vet er kjempeflinke, så jeg håper jeg etterhvert kan få et hår og en frisyre jeg er fornøyd med – og ikke som nå, for nå hater jeg virkelig håret mitt. Haha, jada, jeg er klar over at det er lite å klage over, men hei, hår er viktig … Vel, på mandag blir det frisørbesøk, så krysser jeg fingrene for at det er mulig å få en sveis jeg kan være fornøyd med frem til alt håret er like langt og sunt og fint! Hvis ikke; shave av alt og starte på nytt …? Ehe.
Litt tanker og litt treningsklær
Dagene går mye i det samme her. Sove, trening, spise, sove. Til tider savner jeg å være litt mer ambisiøs. Her om dagen dukket motebilder jeg tok da jeg gikk på Norsk Fotofagskole opp på «På denne dagen»-appen på Facebook, og jeg ble litt trist av å se tilbake på det. Jeg savner gleden jeg hadde med å ta bilder, jeg savner å jobbe hardt og målbevisst mot et jækla hårete mål. Jeg føler i grunn livet mitt har bestått av utrolig mange perioder. Hver periode er nesten et helt eget kapittel, nesten et helt eget liv. Jeg har hoppet fra det ene livet til det andre, liksom. Hver periode har vært og føltes så ulike fra hverandre. Som om jeg har vært mange forskjellige personer i samme liv. Er det fler som føler det sånn?
Jeg er i en veldig trygg og rolig og fin periode nå, med Vegard. Vi har hatt våre trøblete stunder, og vi har hatt våre greier, men vi har funnet ut av det og vi har virkelig funnet ut hvordan vi vil leve sammen. Og jeg er fornøyd nå. Jeg liker å leve, jeg liker livet mitt, og jeg ser lyst på tiden fremover. Allikevel savner jeg litt det å være så målbevisst, det å jobbe hardt mot noe. Av og til savner jeg å være så oppslukt av noe at jeg tenker på det tjuefiresju. Jeg har jo selvfølgelig treninga, og jeg er målbevisst der, men det er jo ikke akkurat noe jeg skal vie hele livet til, liksom. Skjønner du forskjellen? Også har jeg jo selvfølgelig målet om å skrive en ny bok, men jeg har bare mange små ideer og ingen ferdige plott, og det er så vanskelig å komme ordentlig i gang. Ah, jeg trenger hjelp! Kanskje noen av dere kan bare rable ned noen ideer i kommentarfeltet her, så kan jeg bli litt inspirert? Haha!
Enn så lenge får jeg kjøre på med treninga, og kanskje skal jeg unne meg dette treningsettet over for å bli enda litt mer motivert…? Hugs!
De dagene man egentlig ikke orker
Det er egentlig litt elsk/hat å trene på dager hvor motivasjonen er så dårlig at man heller blir sittende hjemme på stua og bretter sokker enn å dra på treningssenteret. Først er det jo helt jævlig å samle nok energi og mot til å bestemme seg for å faktisk dra. Den der stemmen i bakhodet sier jo så mye fornuftig, som for eksempel «du kan trene i morra i stedet, og ta ei skikkelig god økt da!» og «det er bedre å trene når man er motivert enn når man ikke er motivert i det hele tatt». Den sier også «du har da vært så flink i det siste, det har ikke noe å si om du dropper det i dag». Men, før man vet ordet av det, så har denne stemmen sagt det samme fem dager på rad, og morgendagen – som jo skulle være så mye mer motiverende – kom aldri.
I dag tvang jeg meg selv på trening. Jeg hadde null lyst, jeg ble deppa av å tenke på å dra dit, og jeg grua meg skikkelig. Jeg ville helst ligge under pleddet og se Greys Anatomy på tvn, jeg. Men det hadde jeg jo mer lyst til i går og. Og dagen før der. Og dagen før der. Og dagen … ja, du skjønner. Så derfor dro jeg allikevel. Fordelen med å trene på dager hvor motivasjonen er ræv, er at det føles så mye bedre! Jeg roser meg selv for å trosse dårlig motivasjon. Jeg roser meg selv for å gjennomføre. Det er mestringsfølelse, det. Å gjøre noe på dager hvor motivasjonen er ikke-eksisterende! Og da trenger jeg ikke sette skyhøye krav til meg selv heller. Målet trenger ikke å være «jeg skal bli fitness-drea» hver eneste dag. Noen dager kan målet være å gjennomføre, selv om det ikke blir verdens beste økt, for hallo – det er sant at litt er bedre enn ingenting.
All is soft inside
Det er så deilig å bare sette på en spilleliste med alle Auroras låter, lukke øynene og nyte musikken. Jeg tror ikke noen annen artist får meg til å føle så mye som Aurora gjør. Perfekt å lytte til mens jeg går tur med Bosse, i kveldsmørket. Og perfekt skrivemusikk. Det tror jeg at jeg skal gjøre nå. Skrive. Så håper jeg alle dere har en fin mandagskveld og start på uka!
Vakreste Vilja
Vilja lot meg ta noen bilder av henne i dag, før hun dro hjem til pappaen. Det er jo så lenge siden jeg har gjort det! Vilja er vakrest i verden, og jeg er så stolt som har ei så fin, snill og flink datter! Det er jo morsdag i dag, og da er det jo Vilja jeg tenker på direkt – enn at jeg er så heldig å være mammaen hennes! Elsker deg, gullet! Du er best!
Bursdagsfeiring
Her er noen bilder fra dagens bursdagsfeiring! Det er ikke hvert år man blir ti år, så jeg brukte seriøst fem hundre kroner på ballonger, haha! Vi feiret sammen med onkel Jørgen, Linda, tante Gina og Gry. Det var egentlig meningen fler skulle komme, men så ble det frafall av diverse legitime grunner, så da ble vi en liten, men fin gjeng! Jeg var litt for dårlig på å ta bilder under selve feiringa, så det ble flest bilder av Vilja og Bosse, gitt. Anyways, jeg syns det var kjempekoselig, og det er så godt å ha Vilja-helg igjen! Hun fikk blant annet walkie talkies i bursdagsgave, så i kveld har vi lekt politi i leiligheta her, og i morgen skal vi få testa dem ute og. Ja, de var det jeg som kjøpte, jeg har alltid elsket å leke politi med walkie talkie, og det har jeg nok ikke vokst helt fra, så jeg er utrolig glad for at Vilja også syns det er gøy! Anyways, nå blir det sofachill! Hugs.
Løven
Er han ikke vakker!? Verdens beste Bosse. Jeg skulle ønske han var liiiitt enklere å ta bilder av da, for i stedet for å sitte i ro, blir han megaivrig og leken. Haha! Men vi fikk da til et par bilder til slutt allikevel. Godgutten min!
Lunsjdate
Er det noe vi egentlig ikke er så flinke til, så er det å gjøre ting sammen utenfor huset. Haha, vi sitter liksom alltid hjemme i sofaen og enten ser tv-serie eller spiller poker, vi. Det er liksom standarden, og jeg tror det er viktig å gjøre andre ting i et forhold og. Det er rart, men det er nesten litt annerledes å se hverandre utenfor huset. Man ser på hverandre på en annen måte, kanskje? Derfor sa jeg i går til Vegard at vi snart må gjøre ting sammen igjen, noe annet enn det vi alltid gjør. Så i dag ble det en lunsj på Søstrene Karlsen på oss. (Fiskesuppa der er så god!) Det er da en fin start på både det å gjøre ting sammen OG på denne lørdagen! Toppen jeg har på meg kjøpte jeg forresten for 59 kroner på salg på Cubus. Jeg syns den var litt fin, jeg!
Etter lunsjen dro vi på bursdagsfeiring til Vegard sin sønn. Jeg skulle egentlig på barnebursdag til Vilja i dag, for hun fylte jo TI ÅR i går! Dessverre var det sykdom der i huset, så bursdagen ble utsatt, og da ble jeg med Vegard på barnebursdag i stedet. Nå er jeg hjemme, og er egentlig så sjukt klar for ullundertøy, pledd og sofa, men Bosse trenger vel også en tur snart. Misforstå meg ikke, jeg elsker Bosse og syns som regel det bare er godt å komme seg ut på tur, men akkurat i dag hadde det vært godt å slippe … Det blir vel litt godt når jeg først kommer meg ut, tenker jeg. Det gjør som regel det! Hugs.
Det flaueste jeg har delt på lenge
Da jeg våknet i dag, tenkte jeg «shit, jeg blir 30 år i år», og den tanken gjorde meg egentlig først litt skremt, for hvor i all verden har tjueårene blitt av, liksom. Så derfor mimra jeg litt med å trykke meg gjennom gamle blogginnlegg. Det er jo alltid kos. Alt var så mye bedre før, sies det, men det gjelder virkelig ikke alt. En ting det så absolutt ikke gjelder, er min motesans. La oss se litt tilbake på begynnelsen av bloggekarrieren min, dere, hvor jeg rett og slett var ei stjerne av ei moteløve … Her, folkens. Kos dere. Det er lov å le. Det gjør jeg, og selv om jeg har mer lyst til å stikke hånda ned i en blender enn å dele disse bildene, så syns jeg dere fortjener å le litt i dag dere også. Hilsen Drea, som ikke lenger kler seg like … sprekt.
