Til høyre: Fjeset man får når sola takker for seg og går ned. Ha det, sommerdagen.
I mammas hage er det alltid sommer. Det er alltid varmere enn alle andre steder, det er alltid en varm, boblende jacuzzi klar, og hagen er grønnere og finere enn alle andre hager. Dette er selvfølgelig ikke bare subjektive meninger og vissvasseri, men rein og pur fakta. Fasit, fortenk. Så da ble det en sommerlig helg, akkurat som siste helg i juli skal være.
Ny veske, som jeg fikk av min snille mamma. Kjøpt på H&M, og jeg syns den er superfin! Jeg er forresten hjemme hos mamma på Frøya i helgen, sammen med Vilja, brosjan og kjæresten hans, Randi Annette. Og siden mamma og Brynjulf, som da er mannen hennes, har det så fint hjemme hos seg, så jeg muligheten til å ta litt fine bloggbilder av den nye veska mi. Haha! Sånn er det å tenke som en blogger. Jeg har forøvrig foreslått for dem at de eeeeegentlig også bør male gulvene hvite, og ikke bare veggene. Det har jeg så fint hintet om kun for at det gagner meg når jeg skal blogge herfra (og så er det et stort pluss at det faktisk ER jævla fint og!), men de har dessverre ikke hørt på meg (enda)… Jeg er så glad i det enkle, jeg. Hvitt, reint, enkelt og vakkert! Ohwell, god lørdagskveld, godtfolk. Hugs.
To bilder av Frida, tatt kjapt før vi satte i gang festen på lørdag. Det er alltid morsomt å ta bilder av henne! Og jeg er veldig, veldig glad i a og! Selv om hun må tåle mye av meg, så er hun der. Og hun blir ikke sinna, og hun dømmer ikke. Sånne mennesker finnes det ikke mange av. Så selv om disse bildene er litt «Ice princess», så er Frida alt annet enn akkurat det! Hugs.
Lørdagens antrekk. Kjolen kjøpte jeg på salg på H&M, og jeg syns så absolutt den var verdt de hundreogfemti kronene. Don´t you agree? Det var Frida som tok disse bildene, og Frida – du var ikke særlig flink til å få med hele meg, midt i bildet! Hahaha. Enten så var det halve meg oppover, eller så var det halve meg på sida. Fnis. Jaja. Bilder fikk dere i alle fall! Tok selvfølgelig litt bilder av vakre Frida også, som kommer senere. Nå er det senga på meg. Hugs.
Jeg står og venter på bussen nede i byen. Ryggen er våt av kaldsvette under Under Armour-genseren min, pulsen er høy og jeg skulle ønske jeg var usynlig. Sosial angst på sitt beste; Det er verre når jeg besvimer. Jeg tenker på livet. På hvorfor jeg ikke er fornøyd. Hvorfor jeg aldri er fornøyd. Jeg begynner å tenke på en videosnutt fra da Vilja var rundt tre år, og jeg spør henne hva kjærlighet er.
– Hmmm, svarer Vilja.
– Vet du ikke hva kjærlighet er?, spør jeg.
– Jo, sier hun bestemt.
– Hva er det, da?, spør jeg igjen.
– Kjøttbolla, sier Vilja enkelt.
– Kjøttbolla? Er kjøttbolla kjærlighet?
– Mm, sier hun og ler.
Jeg tenker på den filmsnutten, og en tanke slår meg. Hadde jeg spurt meg selv om hva kjærlighet er, hadde ikke svaret vært kjøttboller. Det hadde heller ikke vært noe i nærheten. Det hadde vært storslagent, ekstremt og… Ambisiøst. Overambisiøst. Kanskje hadde Vilja et godt poeng. Ikke det at kjærlighet nødvendigvis er akkurat kjøttboller, men… At ting faktisk kan være så enkelt. Kanskje er kjærlighet kjøttboller for noen. Eller en is på en varm sommerdag. Eller en latter med gode venner. Små enkle ting man egentlig tar for gitt.
Kanskje er meningen med livet så simpel også. Kanskje burde jeg ikke være så opptatt av å ha en mening med alt. Kanskje burde jeg ikke være så fokusert på å hele tiden ha noe stort og ekstremt i livet mitt. Eller, jeg trenger ikke skrive kanskje. Jeg vet at jeg ikke burde alt det her. Jeg vet at jeg burde klare å være fornøyd med livet mitt, med hverdagsgleder og med kjøttboller. Jeg vet jeg burde ha et litt mer barnlig syn på verden, slik som Vilja har. Det er rart det der, og egentlig ganske ironisk, at når man virkelig skal begynne å leve og stå på egne bein, så kommer det å bli voksen i veien. Man mister det enkle, fantastiske, barnlige synet på ting, som antagelig hadde gjort det å bli voksen så utrolig mye enklere. Jeg syns det er så synd.
Eller kanskje det bare er meg. Kanskje er det bare jeg som sliter med å være fornøyd. Som sliter med å føle at noe betyr noe som helst. At jeg ikke hører til i noen som helst rolle, og at jeg ikke er flink nok til å leve i øyeblikket. Jeg er fullt klar over det, og jeg har jobbet mye for å prøve å forandre det, men jeg har ikke funnet noen god løsning. Jeg syns det er så synd at jeg har mistet den evnen. Evnen til å glede meg over små, hverdagslige ting. Små hendelser, en smak, en lukt, en latter, en følelse eller kjøttboller. Ett eller annet som kanskje er lite, men som faktisk også kan kalles kjærlighet og/eller meninga med livet.
Det er sykt hvor stor diskusjon det ble da jeg la ut bilder av den nye frisyren min på Facebook, og en mann kommenterte at det kun var jenter som hadde kommet med positive tilbakemeldinger, og at han kunne snakke for menn og si at det ikke var pent med en så maskulin klipp. Det tok av, og ting ble vridd og vendt i så mange retninger som mulig, så til slutt vet jeg egentlig ikke hva diskusjonen handla om lenger. Men jeg er fremdeles like fornøyd med klippen min, og føler meg absolutt ikke maskulin. I am a badass chick!
Jeg gikk fra Solsiden til Ila her om dagen, og det slo meg hvor fint det er i Trondheim. Jeg hadde med kamera og tok litt bilder. Hugs.
Gårsdagens antrekk. Enkelt, og med blomsterskoene jeg er så glad i. First at love sight, holdt jeg på å skrive, men mente jo selvfølgelig love at first sight! Jeg gjør det der i blant. Bytter ord. Husker jeg sa «brille kula!» til ei venninne om solbrillene hennes en gang. Etter det ble det et fast uttrykk mellom oss to. Ingen andre skjønte noe som helst, selvfølgelig, men det spilte ingen rolle.
Anyways. Det er lørdag, og jeg skal på fest for første gang på veldig lenge! Jeg drar til Frida på Orkanger, vi tar et rolig vors sammen, før vi stikker på Strandafestivalen. Satser på at det blir en finfin kveld! Det fortjener vi, nemlig. Hugs.
I dag var jeg på lunsj med beste Espen! Vi testa ut det nye stedet på Solsiden, som heter NordØst. Jeg syns det var så fint der! De oransje trærne var skikkelig fine, og jeg fikk lyst til å røske opp ett av dem og løpe hjem til Byåsen med det. Haha! Jeg lot det bli med tanken, og bestemte meg for å teste en pannekakerett med sprøstekt and. Hæ?! Joda. Det stemmer det. Pannekaker og and! Det var dødsgodt! Seriøst. Kjempegodt! Jeg skal absolutt ta turen tilbake til NordØst for å teste fler spennende retter, for sure. Anbefales! Det var dessuten en kjempehyggelig lunsj og, med en utrolig hyggelig fyr!
Nå skal jeg sette meg ned med mine (for tiden) tre avhengigheter; Nattpatruljen, nutrilett og saft! Haha. Ha en fin fredagskveld!