En dag med bedring

I dag har jeg hatt en fantastisk dag. «Fantastisk» er altså en betegnelse jeg bruker om dager som er bedre enn på veldig lenge. Dagen i dag var en sånn. Humøret var godt. Tanker om fæle, negative ting har holdt seg unna, og i dag var jeg bare glad for å leve. I dag levde jeg, nemlig. Jeg drakk brus i sola, var med fine venner og brukte tiden akkurat som den skal brukes på sånne dager. Hvor lenge er ikke det siden?! Slike dager har jeg kun opplevd via venner på Snapchat og Facebook tidligere i sommer, tror jeg. Det var utrolig godt med en god dag, og her får dere et par bilder fra den og.

snapssss
Ja, og forresten. Søstersen, mannen, de tre barna og selvfølgelig Gizmo kjørte fra Hudik i gårnatt, og kom presis til frokost her på Orkanger klokka litt over sju. Klart jeg var våken, og jeg fikk kost masse med vovven som jeg ikke har sett på over tre måneder! Detgjorde godt, det og! Deretter dro jeg til Amfisenteret og fant en Drop In-frisør, og impulsivt satte jeg meg ned i den ene stolen og lukka øynene. Resultatet ble kort, kult og typete! Right up my alley. Det skal jeg få til nye, fine bilder av. Can´t wait! Hugs.

En forespørsel

tannedrea

Hei, dere! Jeg ligger i senga og har gitt opp å sove for lenge siden. Jeg husker ikke sist jeg sov ei hel natt, haha. Det var luksus, det! Når man sover godt, og ikke er vant til å ha mareritt, våkne hver time eller kun sove 3 timer per natt, så tenker man ikke over hvor digg det faktisk er. Nå hadde jeg betalt dyrt for ei eneste natt med uavbrutt, sammenhengede søvn i mer enn 2 timer. Fordelen med å sove lite er jo at man er mye våken, og får mye tid til å gjøre ting. Haha! Men nok om det.

Jeg har en forespørsel. En liten bønn, nesten. Når man går ut og inn av institusjoner år etter år, er det vanskelig å se de menneskene som har en psykisk sykdom som aldri kommer til å forsvinne, men som allikevel er friske mesteparten av tiden. Friske nok til å aldri vurdere om man egentlig orker, om du skjønner hva jeg mener. Det er ikke alltid så lett å verken se eller høre de historiene, selv om alle rundt en forteller at «det er mange med bipolar lidelse som lever godt og stabilt», for eksempel. Vel. Det er mulig, det. Nå trenger jeg bare å høre om de menneskene. Jeg trenger å se de. Jeg trenger å få et håp om at det ikke skal bli sånn her, eller eskalere videre slik det har gjort de siste fem årene, år etter år.

Så om du er en av disse, hadde jeg virkelig satt pris på en liten kommentar. Eller en mail. Eller en melding på Facebook. Et eller annet. En eller annen solskinnshistorie som kan lyse opp håpet litt. Og nå skal jeg slutte å skrive, før jeg høres ut som et ordtak skrevet på ei masseprodusert treplate. Dere skjønner vel tegninga. Jeg hadde satt veldig pris på det! Hugs.

Happiness is a warm puppy

fizzaaa

dogggg

prøverigejen

Bilder av meg og fineste, beste Gizmo fra i fjorsommer. På torsdag kommer søstersen, mannen hennes og mine fine tre tantebarn + Gizmo på ferie til Norge. De bor jo laaang vekke i Sverige, så det er ikke bare å ta en svipptur på besøk for å treffe dem når man skulle ønske det. Derfor gleder jeg meg naturlig nok veldig til å treffe dem, og ikke minst treffe Gizmo igjen! Jeg har ikke sett ham på tre måneder, så jeg er litt usikker på om han kommer til å kjenne meg igjen. Haha. Jeg håper i alle fall det. Han er så god!

Hunder er gode dyr. Gizmo har nok flyttet til Sverige for godt nå, men heldigvis får jeg jo treffe ham i blant. Han er jo i familien, og ikke langt borte til noen jeg ikke kjenner. Jeg skal nok ha en hund igjen en gang – men da skal jeg ha mer plass, mer tid/energi og kanskje en type å bo med som kan være med på å hjelpe til. Og det skal være en Golden Retriever, ikke en liten hund. Men det blir nok noen år til. (Sjansen for at jeg finner meg en fyr som liker meg og som jeg liker er ikke særlig stor, nemlig!) Så får jeg være hundetante enn så lenge.

Saturday night

bedroom2

bedroooom

Nå skulle jeg egentlig vært på bursdagsfest. Det er lørdag, det er sol, det er varmt og det er fest. Men uansett hvor mye det virkelig frister, så får jeg meg ikke til å dra. Jeg har ikke energi til å dra dit og være edru, som da betyr at jeg måtte ha tydd til alkohol for å få det. Rus gir kun en illusjon av energi der og da – men i virkeligheten bruker man bare av energien man ikke har. Man kommer altså enda mer på minussida enn man var i utgangspunktet, noe som sjelden er et godt valg. Det valgte jeg å droppe denne gangen, så da ble det en rolig kveld. Jeg valgte faktisk å dra tilbake til Orkanger, så jeg slapp å sitte alene hjemme i leiligheta og bli frista til å feste allikevel. Fornuftigheten lenge leve. Haha. Heldigvis er det mange flinke ansatte på DPS-en, som gjør lørdagskvelden bedre, selv om man er her og ikke på bursdagsfest. All kreds til dem! Håper dere har en fin lørdag! Hugs.

An overgrown garden

heyaaaaa

fafdsfda

yellowwww

I dag har jeg og Vilja vært i Trondheim og hjemme på Byåsen. Jeg har omtrent ikke vært her på tre måneder, så det er faktisk litt rart. Heldigvis er Vilja her, så det ikke blir for rart. Kvelden har jeg brukt på å titte litt i gamle bildemapper på iMacen, og over poster jeg tre bilder fra i fjorsommer. Gøy med bilder. Men nå er jeg så sliten av dagen at jeg skal (prøve å) sove. Ciao.

Eyebrow fix

eyebrowfix
Fiksa endelig øyenbrynene mine her om dagen. Jeg elsker bryn, og elsker å nappe dem! Haha. Sær greie å kose seg med, kanskje. Jeg syns i alle fall de ble fine! Jeg syns bryn er viktig for hele trynet. Jeg har aldri sett en person med stygge bryn som jeg syns er virkelig pen. Ohwell. Nok om det! Nå er jeg i seng og klar for noen timer søvn. Hugs!

A day of summer

yummycolaaaaafiksasjøConverse. Cola Zero i glassflaske. Frida og Renate. Strand, sjø og sol. Dagen i dag. Med få ord.

Kveldstur alene sammen

natuuuure fridaogtjukkatt
Tatt med iPhone 5.

Når sola endelig titter frem og varmer nok til at man kan gå ute uten vinterjakke, votter og lue, er det nesten påbudt å ta seg en rolig kveldstur langs elva på Orkanger. Det gjorde i alle fall jeg og fineste Frida i kveld, mens vi sang høyt, lo, tøysa, hilste på en snill hingst og ropte hestkuk til en annen overlegen en (som forøvrig slengte rundt med utstyret sitt…), koste litt for lenge med en veldig feit og sosial katt, og pratet om at sola skal komme frem for oss også nå – sånn på ordentlig, på alle måter. Vi pratet om at vi nå bare sier opp som syke, og tenkte på hvor fint det blir å bli friske. Så lo vi rått på andres bekostning (som er menneskelig og greit i blant, så lenge ingen blir såret), og vips! så var dagen bedre enn den ellers hadde vært for oss begge. Til syvende og sist står vi alene hver for oss, men det er ikke alltid så dumt å slite med hvert vårt, og samtidig ha nok fosrtåelse for hverandre til å kunne slite alene sammen. Nemlig.

Trd.by

adressa2
Heisann! I går ble jeg intervjuet av Trd.by, som er en del av Adressa.no, om blogginga mi om psykisk helse. Om bipolar, selvmordstanker og kaotiske liv. Artikkelen finner du her. Tittelen på saken var kanskje litt… Upassende, da jeg for tiden er innlagt og absolutt ikke frisk nok til å fungere normalt, og heller ikke har så altfor mange tanker om at ting går noe særlig bra, men resten av artikkelen er fin. Og poenget kommer godt frem. Jeg er kanskje redd for å ytre meg om tabulagte temaer, men det hindrer meg ikke i å gjøre det. Og det er jeg veldig glad for. Jeg setter stor pris på tilbakemeldingene, delingene, kommentarene og alle samtalene, både «in real life» og via sosiale medier, som kommer ut av det. Og ikke minst; Det er terapeutisk for min egen del og. Jeg hadde nok aldri hatt den innsikten (jeg føler) jeg har om det ikke var for skrivingen, bloggen og tilbakemeldingene. Og innsikten er i stadig vekst (tror jeg). Mer om akkurat det en annen dag.

I dag derimot – i dag drar jeg til Frøya for å være med på ungdomsskole-reunion! Det er 10 år siden vi gikk ut derfra, nemlig. Jeg tror det blir en hyggelig kveld. For min del blir den alkoholfri (wow!), da jeg tror det kanskje er best these days. For et voksent valg, hæ?! Imponerer meg selv til og med. Det var den der innsikten, vet du. Den er på plass akkurat i dag. Jeg får vel komme i gang, så jeg kommer meg på bussen på vei til Frøya uten å løpe de siste hundre meterne. Typisk meg, nemlig… Man har veldig god tid til man plutselig ikke har det lenger. Hugs!

Reisefeber

travel13

travel11

travel12

travel3

Jeg har så sykt lyst til å reise for tiden. Sånn som på bildene over, som er fra en pokertur til London i desember (ish) i fjor. Gå rundt på et nytt sted og ta bilder. Drikke øl og henge med morsomme mennesker. Kaste hånddukene på gulvet når de er skitne, uten å måtte ta de opp selv. Spise hotellfrokost. Gjerne bade og sole meg litt og, innimellom alt annet. Gå rundt på et fremmed sted med headset og musikk på ørene, se på fremmede folk og bare være der selv, lissom. Spille poker. Det hadde ikke vært feil nå, i løpet av en sommer helt uten planer. Jeg har det aldri så bra som når jeg er ute og reiser.

Apropos… Kanskje er det lov å krysse fingre for at jeg blir den heldige som får verdens beste sommerjobb hos Betsafe. For jeg søkte, nemlig. For å lese mer om jobben, kan du lese her. Viva Las Vegas! Perfekt for meg som er supersosial, elsker å skrive, ta bilder, sosiale medier (jeg er jo addict) og å blogge, og som elsker både poker, Vegas og reise! Drømmesommerjobb. Kryss fingrene for meg, a! Hugs.