Det nærmer seg 17.mai. I år skal jeg ikke gjøre gjøn av korpsmusikk, jeg skal ikke fortelle hvor lite glad jeg er i pølse i brød, jeg skal ikke glede meg over å spise is til jeg blir kvalm, jeg skal ikke gå i tog, jeg skal ikke pynte meg og jeg skal ikke rope hurra eller veive med norskeflagget. Jeg er ikke mye til patriot, og når Vilja ikke er her for å feire 17.mai en gang, så lar jeg liksågodt hele det sirkuset der være. Men; fin feiring til alle dere som skal spise dere kvalme på is. Kos dere!
Det var da voldsomt til negativitet da ;-)
Jeg er heller ikke av de største «feirerne», men samtidig kjenner jeg stor glede av å være født, og få lov til å bo, i Norge. Det er som mange sier, større enn å vinne i Lotto. Vi har rettigheter vi tar for gitt, men som mange kan misunne oss! Og det er vel verdt å feire?
PS! Jeg er heller ikke spesielt glad i pølse med brød, og det ble ingen is på årets 17. mai. Men det var en helt OK dag :-)
Klager ikke på landet vi bor i, er bare ikke så nøye med å feire det når Vilja ikke er med. :b