februar 2014 – Side 4

Drea februar 7, 2014 Bildegalleri

Tøffelfredag

Jeg er tydeligvis litt kamerasky i dag, ser jeg. Ser ikke i kameraet på noen av bildene! Det er litt rart. Men ohwell. Dette er min fredagskveld. Tøfler, daffeklær (og om du tror det blir kaldt med shorts, har du helt sikkert glemt at jeg har verdens beste varmepledd i sofaen), musikk, TV og kos med Gizmogutt. Grunnen til at han ble med på alle bildene er egentlig at han blir så jævla plagsom hver gang jeg skal ta bilder av meg selv, og hopper opp for å leke. Så. Da måtte han bare bli med, da. Men det er kos det, altså. Alltid godt med litt Gizmokos! Men anyhow – jeg har i alle fall tenkt å starte helgen på rolig vis, så får jeg heller ta resten av helgen som den kommer. Og for en gangs skyld, så føles det bare digg. God fredag.

Drea februar 7, 2014 Bildegalleri

Gizze

Her er kosegutten min, Gizmo, som jeg både hater og elsker om hverandre. Neida, hat er kanskje et sterkt ord, men… Han er utrolig irriterende av og til. Å få valp er veldig hyggelig på mange måter. Mange, mange måter. Men før man skaffer seg valp er det lett å kun tenke på disse sidene, og ikke på at man til tider føler for å rive hodet av bikkja når han bjeffer ustanselig midt på natta eller da man må ut med han syv ganger på rad uten at han klare å skvise ut noe av verken det ene eller det andre hullet. Så blir han sittende og stirre på deg og pipe igjen og igjen og igjen. Og enda har jeg ikke kommet til hvor bundet man blir. Det er ikke bare å si «hei, jeg skal bort ii helgen, ta bikkja da» til hvemsomhelst. Folk har som regel planer selv, de og.

Jeg skulle kanskje ønske jeg tenkte litt mer nøye på sånne ting før jeg valgte å skaffe meg Gizmo, men… Så kommer han tuslende mot meg i sofaen, strekker seg opp mot kinnet mitt og gir meg en kos, og da er jo alt det like fjernt som det var før jeg skaffa meg ham. Dessuten er han utrolig snål når han lener seg mot sofaputa – stående – og krever kos på magen. Fnis. Og det er selskap i ham. I massevis. Å se en lykkelig hund som er så glad at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg, så han løper rundt og rundt bordet i full fart istedet, det gjør ikke akkurat humøret dårlig. Alt i alt; jeg er glad for at jeg har Gizze.

Drea februar 6, 2014 Shopping

Nye treningsklær

Jeg har kjøpt nye treningsklær! Eller, brukt gavekortet mitt på sportsbutikken, da. Det er utrolig godt med nye treningsklær! Man får liksom en helt ny energi av det. Får ny treningslyst! Nå har jeg klare mål også. Jeg skal klare dips. Sånne ordentlige dips! Ikke bare sånne mellom to benker med vekter liggende på beina. Og pullups. Det skal jeg også klare – i alle fall en… Så, da skal det kjøres på med målretta trening. Også er jeg så heldig at jeg har blitt bestevenn med trappemaskina på senteret og. Bestevenner, dere. Det er ikke så dumt! Sommerkroppen 2014, lissom… Hoho!

Drea februar 5, 2014 Bildegalleri

En gammel favoritt

Noen bilder blir man bare glad i. Dette er et sånt. Jeg bare liker det, selv om det kanskje ikke er verdens mest spennende bilde. Ikke drikker Vilja så mye cola heller, akkurat. Og jeg? Jeg drikker aldri cola. Men… Det er jo ikke poenget heller. Jeg liker bildet, og håper dere liker det litt og. I alle fall en brøkdel av hvor godt jeg liker det selv. Det er ingen hemmelighet at man elsker bildene sine mest selv. Og hater dem mest og, kanskje – om man er like selvkritisk som jeg har en tendens til å være. Men selvkritisk er bra. Kritikk er bra. Jeg har aldri skjønt meg på de som ikke tåler tilbakemeldinger og kritikk. Det er jo ganske interessant å vite hva andre tenker om ting også, er det ikke? Det teller litt det og, after all. Hugs!

Drea februar 4, 2014 Skriverier

We have all been there

Gammelt bilde.

Mamma, lukk øynene og hopp elegant over dette innlegget. Dette er sånt du ikke trenger å lese om din yngste og uskyldige (kremt…) datter. Selv om du høyst sannsynlig kjenner deg igjen du og, fra dine yngre, single dager. Jeg håper i alle fall det. Eller, altså… Jeg håper mange kjenner seg igjen, så det ikke bare er meg i hele verden som har opplevd dette. Det hadde vært rimelig kleint… Men, på tide komme til saken! Du er på fest. Det er god stemning, du drikker, du blir full, du blir fullere og du blir fullere. Du tror du er verdensstjerne og livet er flott. Og plutselig – før du vet ordet av det – ble det ikke noe av det spennende nachspielet du trodde skulle komme. Du sitter plutselig hjemme, helt alene med telefonen i den ene hånda og ei flaske med et eller anent alkoholholdig i den andre. Skuffa!

Og så våkner du. Hjemme, fremdeles alene, og fremdeles med mobiltelefonen like ved deg. Flaska har du kanskje satt fra deg på bordet på stua, men om du er riktig uheldig ligger den horisontalt på gulvet nede ved sengekanten i en pøl av illeluktende alkohol. Håret ditt står til alle kanter. Sminken er ikke lenger like festklar som den var kvelden før; øyenskyggen er flekkete og dratt uttover halve trynet, de falske øyevippene henger på halv tolv og kinnene er røde på alle de feil stedene. Øynene er trøtte, tunge og røde. Hodet dunker. Alkoholen har helt klart satt sine spor. Jaja, tenker man. Jeg holdt meg i alle fall unna mannfolk! Jeg dro hjem helt alene, uten noe tull! Ikke noe billig one night stand! Hurra. Win. Jeg er så flink, ass.

Uten å tenke et nanosekund på at det kanskje – bare kaaaanskje – kan befinne seg uventede og uønskede hemmeligheter i telefoninnboksen, åpner du meldinga som tikker inn litt utpå dagen. Ansiktsuttrykket ditt endres raskt. Ånei. ÅNEI. Åneeeeeeei. Fylleangsten slår med ett brutalt inn. Du trykker deg ut fra meldingen du nettopp fikk, og blar nedover i innboksen. Ånei, ånei, ÅNEI. Før du vet ordet av det sitter du som en ball i sofaen og ønsker deg langt, langt bort. AWahahaaha, du er så deeijliiiig, jeg er kååååt. Kom da! O-M-G. Du vil offisielt dø.

Det klappet du selv ga deg på skuldra tidliere på dagen, har ikke forsvunnet eller blitt trekt tilbake, men det har nå blitt et ironisk klapp. Herregud, så flink du er til å kontrollere deg selv når alkoholen tar over. Ikke har du egentlig lyst på de du har sendt meldinger til heller – sånn i det virkelige liv. Men natta før, rundt klokka ti over tre-halv fire, da var det selvfølgelig mer enn bra nok. Så hva gjør du da? Du stenger deg inne resten av dagen, og håper fyllenervene gir seg uttover uka, og du sverger på å aldri bli så full og teit igjen. Faktisk, så sverger du på å aldri drikke igjen – ever. Heeeeelt til… Trommevirvel… Neste helg. Da er du selvfølgelig klar for ny fest, uten å vie en eneste tanke til forrige helgs kjipe dagen-derpå. Så da er det på med sminken, kjolen og sjarmen. Og akkurat som sist, så stiger selvtilliten i samme tempo som alkoholrusen. Nu kör vi! Ohwell. Kanskje er du heldig denne gangen. Kanskje kommer du gjennom helgen med æren i behold. Eller – kanskje ikke…

Drea februar 4, 2014 Bildegalleri

Moods of Norway

En sånn traktor skulle jeg ønske jeg hadde i hagen jeg ikke har. En skikkelig Moods of Norway-traktor! Denne stod på Roseby kjøpesenter i Molde. Et kjøpesenter som forøvrig minner meg om skolebrød. Det var sikkert ikke mange gangene jeg kjøpte skolebrød der da jeg var yngre, men… Kjøpesentre har vel egentlig alltid luktet skolebrød sånn ellers også. Eller bakerilukt, da. Anyways. Hjernen min fungerer ikke helt som den skal i dag. Ord og setninger blir ikke slik jeg vil at de skal bli, og alt går endel saktere enn det ellers gjør. Jeg skylder på lite og dårlig søvn i natt, og satser på at hjernen dukker opp som normalt i morgen. Eller i løpet av dagen. Det hadde jo vært enda bedre. Ellers får dette bare være one of those days.

Drea februar 3, 2014 Bildegalleri

En sta faen

Hjemmemandag med trening og planlegging. Jeg har alltid vært en sta faen, og det har ikke endret seg den siste tiden heller. Jeg vil ting, og de tingene jeg vil – de skal jeg få til, på en eller annen merkelig måte. Jeg vet det er klisje, men man lever bare en gang. Virkelig. Og om jeg ikke prøver det jeg vil nå i dette livet, så får jeg aldri sjansen. What a waste. Så. Det får ta tiden det tar, men jeg skal akkurat dit jeg vil. Jeg skal klare målene jeg setter meg, og jeg skal gjøre det med stil. Ferdigdiskutert, som vi trøndere sier sammen med et skeivt hodenikk når vi sier noe vi virkelig mener. Ferdig snakka!

Drea februar 3, 2014 Bildegalleri

Home

Da er vi altså hjemme igjen, Gizmo og jeg. De sier alltid at borte er bra, men hjemme best – men det er jeg aldri enig i, jeg. Jeg syns alltid det er veldig merkelig å komme hjem og plutselig bare være meg og bikkja, etter å ha vært sammen med så mange andre mennesker i noen dager. Hjemme skjer det ikke så mye heller. Og så er det noe befriende med å være borte. Det er noe med å bare kunne slippe hverdagen litt. Og dessuten – jeg elsker hotell. Jeg tror jeg kunne ha levd på hotell. Enn å bare kunne reise akkurat dit man ville, når man ville! Fra et hotell til et annet, hver dag i hver uke i hver måned i året. Rundt omkring i hele verden! Med ett man hadde blitt lei av et sted, så hadde man bare pakka kofferten og hoppa på neste fly til beste sted. Jaja. Jeg skal i alle fall til Dublin i april! Det gleder jeg meg enormt til. 10 dager i Dublin! Yay! Men ja – tilbake til poenget. For min del blir det nok hjemme bra, men borte best. Kanskje det betyr at jeg ikke bor på helt rett sted?

Drea februar 1, 2014 Bildegalleri

Femårsdag

Litt av dagen i bilder. I dag er det 1. februar, noe som vil si at Vilja er fem år i dag! Hipphurra for verdens beste og fineste jente! Vi har hatt en kjempefin dag i Molde alle sammen, og nå ligger både Vilja og Gizmo og sover i hotellsenga. Mamma sitter i en lenestol her, mens jeg ligger henslengt i sofaen med macen i fanget. TVn er på, jeg har grønn te og jeg er så trøtt at jeg ikke aner hva jeg skriver nå, omtrent. Så derfor skal jeg legge fra meg macen, og heller glane litt på TVn før jeg skal sovne selv og. Tror faktisk ikke det blir så veldig, veldig lenge til. Ha en fin lørdag da, dere. Hugs!