Noen bilder blir man bare glad i. Dette er et sånt. Jeg bare liker det, selv om det kanskje ikke er verdens mest spennende bilde. Ikke drikker Vilja så mye cola heller, akkurat. Og jeg? Jeg drikker aldri cola. Men… Det er jo ikke poenget heller. Jeg liker bildet, og håper dere liker det litt og. I alle fall en brøkdel av hvor godt jeg liker det selv. Det er ingen hemmelighet at man elsker bildene sine mest selv. Og hater dem mest og, kanskje – om man er like selvkritisk som jeg har en tendens til å være. Men selvkritisk er bra. Kritikk er bra. Jeg har aldri skjønt meg på de som ikke tåler tilbakemeldinger og kritikk. Det er jo ganske interessant å vite hva andre tenker om ting også, er det ikke? Det teller litt det og, after all. Hugs!
Enig med deg, det trenger ikke ligge noen spesielle budskap bak et bilde, for at jeg skal like det – og dette liker jeg godt!
Lyset og fargene på bildet fungerer i harmoni med hverandre og skaper en ro. Litt lekenhet er det også sammen med litt uskyldighet og naivitet. Jeg liker dette bildet veldig godt. Får meg til å tenke tilbake da jeg var barn, hvor mye jeg faktisk savner det ikke å ha noen uro i hele verden.