De små historiene.

Av og til så føler jeg meg… gammel. Om man er gammel eller ikke er litt avhengig av hva man tar utgangspunkt i. Som blogger for eksempel – da er jeg strengt tatt en dinosaur. Tjuetre år. Men det er ikke av blogging jeg føler meg gammel. Det er når jeg setter på E-Type fra spillelista mi, «Lets take a walk down memory lane», mens jeg mimrer tilbake til tiden på ungdomsskolen at jeg føler meg gammel. Når jeg tenker tilbake på viktige hendelser i livet som har vært, som aldri kommer tilbake. Som da jeg fikk menstruasjon for første gang. Som da jeg blødde gjennom den lyse dongribuksa for første gang. (Sorry, gutter, dette er tross alt en så kalt «rosablogg» og mest ment for jenter som antageligvis ikke er like dinosaur som meg selv). Som da jeg var for ung til å ha pupper nok til at det var vits i å bruke bh, men allikevel for gammel til å vise ikke-puppene mine til alle og enhver – men allikevel klarte å gjøre det da jeg stod på hendene med en litt løs t-skjorte i en turnekonkurranse. Eller som da jeg og to venninner satt på gulvet med ryggene våre mot den varme ovnen på toalettet på skolen i langfriminuttet – delvis for å slippe å være ute i friminuttet, men mest for å snakke om gutter og sex. Lenge før vi overhodet hadde hatt det.

Når jeg tenker tilbake, så går det opp for meg at det er så mye som er usagt. Så mye som bare forblir liggende i fortiden, gjemt og glemt. Det finnes så mange morsomme, søte, rare, flaue eller merkelige småhistorier man rett og slett glemmer å fortelle. Det er litt trist i grunn. Historier som var for pinlige å snakke om i mange år, men som nå bare har blitt glemt i stedet. Uten å bli fortalt. Det er kanskje den største fordelen med å bli dinosaur (uansett i hvilken sammenheng man tenker det). Man blir ikke flau på samme måte lenger. Det er greit å drite seg ut. Det er i alle fall ikke mye som jeg føler jeg ikke kan fortelle på grunn av det å bli flau. Jeg skulle ønske jeg kom på fler slike historier. Sånne historier som da jeg og de overnevnte to venninne satt på do etter at en av oss faktisk hadde hatt sex for første gang. Hvordan praten vår var. Awww. Ja, jeg veit. Sært tidspunkt å bli nostalgisk og «awww»-ete på, men det er jo et slikt øyeblikk som aldri kommer tilbake. Et øyeblikk man ikke tenker så mye over akkurat der og da, men som lagres i en krok i hjernen allikevel. Jaja. Om ingen andre forteller meg slike småhistorier, så kan jeg i alle fall sitte her, jeg – på sene søndagskvelder og høre på mimrelista og huske sånne småhistorier helt for meg selv. Og om dere er riktig så heldige så skal jeg prøve å huske å dele om jeg finner noe jeg mener er verdt å fortelle. Og bruk gjerne kommentarfeltet mitt til å gjøre det samme. (Jepp, nå har jeg blitt sånn igjen. Sånn som må lokke til seg lesere ved å involvere dem i kommentarfeltet. FML.)

Del

7 Kommentarer

  1. november 5, 2012 / 08:58

    Haha, jeg synes det virker behagelig å ikke huske alle sånne ting jeg. Personlig har jeg fortrengt det meste (og er lykkelig med det).

  2. november 5, 2012 / 09:10

    Ahh har tenkt på akkurat det samme selv. Det jeg angrer på er at jeg ikke har hatt en bok å skrevet ned alle disse småe og artige episodene i, for som du sier så glemmer vi om vi ikke gjenforteller.

  3. jente, 16 år
    november 13, 2012 / 22:30

    fantastisk skrevet! du er jo knallrå!! du har skaffa deg en ny leser :)
    hilsen jente, ikke fult så dinosaur

  4. november 20, 2012 / 21:26

    Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du sier. Til neste år er jeg tjueseks og angsten bare bretter seg over meg. Fire år igjen til tredve, da kan jeg vel ikke blogge mer..hehe!! Minner som dukker opp når E-type, Aqua eller spice girls kommer på radioen, eller annen memorieable musikk som får bildene til å ramle gjennom hodet. Trist ja!! For det er det der er, og jeg skulle gjort så mye for å spole tilbake til noen av de mest minnerike stundene jeg har hatt gjennom livet. Da jeg var 13 og gjemte sprit i buskene sammen med en venninne da vi skulle på Bowlingbursdag !! Eller da jeg og en venninne heiv oss inn i en helt ukjent bil på E18 midt på natta da vi var 18..Det er så mye jeg ikke satte pris på den gangen, men som nå….aldri kommer igjen!! Minner <3

  5. Linn
    desember 3, 2012 / 21:09

    haha, du er rå :)

  6. desember 5, 2012 / 23:27

    Haha, du er så søt! Så blogg mer! Det er så artig å lese innleggene dine :P Og ikke minst å se den å-så-utrolig-nydelige datteren din! :)

Legg igjen en kommentar til Masekråka, Sigrid U Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.