Hei! Har altså kommet frem til Dublin, blitt kjent med masse fine folk og fått fin Donkr-genser! Så nå skal det jobbes! Kommer ikke til å blogge noe fra selve NM her på bloggen, men kommer til å gi dere litt linker sånn at dere kan følge med på hva som skjer om dere vil. Og se bilder jeg tar. Det er i dag det hele starter, men jeg skal ikke spille før på tirsdag. Spennende! Gleder meg ekstremt. Åh, dette blir gøy! Æddabædda! Tihi.
For noen dager siden tok jeg bilder av Silje, og her kommer en liten sniktitt fra shooten. Fler bilder kommer altså etterhvert! En hel seeeerie. Fænsi. Hope you like it. Nå skal jeg gjøre fornuftige ting. Reiser jo til Dublin på fredag, så kanskje på tide å begynne å tenke litt på det også, så jeg ikke ender opp med å glemme å pakke alt jeg faktisk trenger. Høres ut som meg. Det har jo skjedd før… Satser på at jeg får med meg alt jeg skal, og at jeg ikke mister bankkort eller noe denne gangen. PASS! Pass må jeg huske. Æææ. Ciao.
Hei! Jeg lever. Jeg har bare vært opptatt med… å ha det gøy. Derfor var formen som på bilde nummer en tidligere i dag. Men nå er jeg tilbake, og formen er… Ja, som du kan se på bilde nummer to; awesome. Back to awesome! Men som du antagelig også kan se så trenger kjøkkenet (og resten av leiligheten for den saks skyld) en gigantisk opprydning, så… Jeg får vel bare begynne. Ville bare fortelle at jeg lever. I beste velgående. So now you know! Hugs.
Hei alle sammen! Aussie har bedt meg om å sende inn et sitat som best beskriver meg og min personlighet! Dersom jeg vinner, vil sitatet bli trykket på hipstere fra Bread & Boxers eksklusive jentekolleksjon som jeg kan dele ut til dere! Hvilke av disse 5 sitatene mener dere er mitt beste? De første fem som svarer vil få et sett Aussie-produkter som takk for hjelpen. Frist for å stemme på ditt favorittsitat er 15.mars. Så, stem i vei. Slik stemmer du: skriv hvilket sitatnummer du liker best som kommentar under dette innlegget. Enkelt og greit! Takk for hjelpa, alle sammen! Og ja, jeg har klippa lugg i dag. I neste uke skal jeg fikse hårfargen. Lysere og mer oransje it is! Forandring fryder. Vad tycks?
1. «Enten så har man det, eller så har man det ikke. Enkelt og greit.»
2. «Jeg er smart nok til å holde meg langt unna kvisefilm-viruset på facebook.»
3. «Jeg prater mye, men allikevel sier jeg ikke mer enn halvparten av det jeg vet.»
4. «Om man ser og unngår alle hull i bakken, så går man ikke med hodet hevet høyt nok.»
5.» Det er mulig «jo flere kokker, desto mer søl» stemmer, men èn ikke-kokk er mye verre.»
Jeg har brukt kvelden på å se denne videoen og Brennpunkt om ungdommer som overlevde på Utøya, og jeg vil anbefale dere å se de ogå. Jeg grein av Utøyadokumentaren. Det skjer så mye forferdelig rundt omkring i verden hver eneste dag, og det gjør meg så utrolig redd. Tanken på at noe noen gang skal hende Vilja gjør meg skjelven. Tanken på at hun skal vokse opp uten at jeg kan beskytte henne mot alt hele tiden gjør meg i alle fall redd, og jeg har mest lyst til at hun skal forbli den bekymringsfri treåringen hun er, som krever kos og klem av mammaen sin om hun har slått seg eller er lei seg. Å holde rundt Vilja mens jeg stryker henne på ryggen og sier trøstende ord er seriøst den beste følelsen i verden. Jeg føler meg aldri så nødvendig og viktig som da. Livet føles aldri så meningsfylt som i de øyeblikkene. Jeg innser hvor heldig jeg er, og det får meg til å virkelig sette pris på tid. Ting blir satt i perspektiv, og ut av meg renner den ene klisjeen etter den andre, som resulterer i et blogginnlegg om pompøse ting som meningen med livet, takknemlighet og rettferdighet. For det er det det handler om. Så da får det så være om jeg bader i klisjèsuppa. Så nå sniker jeg meg inn på rommet til Vilja og gir henne enda en nattaklem, på tross av at hun har sovnet for lenge siden. Bare for at jeg trenger det. Og for at jeg er så heldig som kan.
Her kommer noen av bildene av fine, lille Gabriel. Søvn er oppskrytt, så jeg la meg seint og stod opp klokka syv for å jobbe, uten at jeg egentlig måtte. Jeg tror jeg er en av få personer som syns søvn og dusjing tar unødvendig mye tid. Det er så kjedeliiiiiiig! Men det må jo lissom gjøres. Kan nesten ikke gå rundt som en skitten zombie heller. Eller… Kan man?
Nå er det på tide å få på seg litt sminke og litt klær i alle fall, så fyker jeg til Stjørdal for å kjøre litt bil igjen. Jeg tar lappen! Har den visstnok ikke før neste år, men… Har vel i grunn ikke bruk for førerkort sånn umiddelbart uansett. Så da er det jo greit. Tar det gjennom kjøreskoleutdanningen på HiNT, så da blir det jo nesten gratis. Money saved! Fine greier. Ciao!
Her kommer endel bilder fra da vi var og heiet på FitnessNora i bodyfitness-NM! Bilder jeg har glemt å poste. Sånn kan det gå! Og dette har jeg holdt på med i dag:
Bildene kommer på bloggen etterhvert! So long.
Jeg er ikke mye amerikansk av meg. Du vet, jeg blir ikke rørt til tårer av overdrevne kysse-i-regnet-mens-det-spilles-søt-musikk-scener i typisk amerikanske dramakomedier. Jeg er ikke særlig begeistra for Bush og hans politikk, og jeg kan ikke huske sist jeg spiste på McDonalds. Jeg har aldri kledd meg ut på Halloween og driter egentlig i alt som heter morsdag, farsdag og Valentines Day. Og til dagens tema; jeg går ikke på dates.
Det verste jeg vet er når noen spør meg på date. Ja, det er faktisk helt fryktelig, og på tross av hvor selskapssyk jeg som regel er døgnet rundt og hvor lite lyst jeg har til å sitte hjemme alene en kveld, så skal det ekstremt mye til før jeg sier ja til noe sånt. Jeg mener… Det er kleint. Skikkelig, skikkelig kleint. Når man er på en date så er det liksom plutselig blitt noe. Ikke bare avslappa, tilfeldig og frivillig, om du skjønner hva jeg mener. Praten MÅ være der. Hele tiden. Alt må flyte, og man kan ikke bare si «det var hyggelig å prate med deg, men nå må jeg stikke» sånn helt plutselig heller, for hva skal man da skylde på? At man har andre planer? Hvem legger andre planer om man skal på date? Nei, ikke sant. Hele situasjonen er plutselig veldig tvunget og ubehagelig, og hvem vil vel være med på noe sånt – frivillig?
Å møte noen tilfeldig, på fest, på jobb eller bare i andre helt hverdagslige, vanlige situasjoner er så mye bedre. Da kan man snakke uten å føle at man må snakke. Man kan holde kjeft om man vil også, uten at det blir en av de der grusomme pinlige stillhetene som bare dreper en innvendig. Man har ikke avtalt å holde hverandre med selskap, og derfor har man ingen forventinger verken til seg selv eller den andre. Og ingen forpliktelser.
Det er mulig det er mulig å ha en vellykket date som bare ruller og går helt perfekt, men… Det er allikevel ikke min greie. Jeg er dessuten ikke så desperat etter å finne meg en kjæreste at jeg trenger å pine meg gjennom mye for å få det. Er det en ting jeg har skjønt så er det at tvang sjelden fungerer som man vil. Og dating er tvang. Virkelig. Men nå har jeg egentlig glemt hvor jeg ville med dette (for jeg er sikker på at jeg hadde et eller annet godt poeng med det), og jeg føler for å ta meg en dusj nå, så… Da bare avslutter jeg. Poenget er altså at jeg hater dating. Og at det er noe jeg ikke skal pine meg selv gjennom. Ever. Jepp. Dett var dett.
I dag møtte jeg brosjan ned i byen. Vi bowla, spiste is ute i vintersola (for den som så mye som nevner «vår» når det er minusgrader… Den… Har ikke helt peiling), og drakk kakao inne for å få varmen i oss igjen. Man vet forresten at man er tvillinger når man får akkurat samme poengsum i bowling. Typisk. Vi er litt sånn. For det første fikk vi samme fag på muntlig eksamen også (selv om vi ikke gikk i samme klasse), og tror du ikke vi trakk akkurat samme oppgave også? Spesielt. What are the odds? Kunne sikkert nevnt mange andre eksempler også, men jeg gidder ikke. Så viktig er det ikke. Ikke så spesielt heller i grunn. Men uansett; det har vært en kjempefin lørdag, og nå skal jeg slappe av under pleddet i sofaen, se litt tv-serier, drikke litt te og bare ta det kuli før det blir jobb ikveld igjen. Hugs.