I dag har jeg lekt litt i photoshop igjen, og dette er noe av det jeg har holdt på med. Teksten i bakgrunnen er fra Kaizers Orchestras Christiania, en helt nydelig sang jeg aldri slutter å elske. Jeg elsker forresten alle sangene til Kaizers, og det forandrer seg aldri. Helt enkelt, helt greit. Forresten så ble skjermen min blå da jeg redigerte bilder, og opp kom en skremmende advarsel. Så slo den seg av. Blå dataskjerm er aldri et godt tegn, så i dag skal pc'n min på rehabilitering. Det vil med andre ord si back-up og formatering. Det er virkelig på tide, for det trengs. Sårt. Da får vi vel bare ønske min pørsjonal kåmpjuter lykke til på rehab, og så skal vi ta i mot en (forhåpentligvis) frisk og rask pc med åpne armer når den tid kommer. Når den føler seg klar for å returnere til oss. Ciao!

I dag har tullipanene strekt seg så lange de er mot vinduene for å kjenne litt på sola som har strømmet inn. Jeg, Vilja og Sala har vært ute og trillet i det fine været, men det var ikke like varmt i luften som jeg kanskje hadde trodd. Kjære Kaj er på jobb, og vi savner ham masse. Snart er det fotballkamp på teven, og jeg skal spise et pølsebrød med nugatti til kvelds. De har verdens beste pølsebrød på ICA, og de smaker best med nugatti. Ikke pølse. Ha en finfin vårkveld. Hugs.

Vi har fått en stykk gigababy opp på veggen i dag, og det ble kjempefint. Hun henger rett over tv'n, så de svære øynene hennes stirrer på oss omtrent hele tiden. Herlig. Kaj var i byen og kjøpte nytt salongbord og en god stressless-lignende stol også, så nå har vi fornyet stua litt. Ikke nok med det, for i morgen kommer familiebildet opp på veggen i tillegg. Jeg gleder meg.

Ellers? Jeg har hatt en dårlig dag, og humøret har ikke vært på topp. Det er heldigvis ikke ofte jeg har slike dager, så jeg skammer meg ikke over å innrømme det. Det er lov i blant. Jeg satser på at en god natts søvn hjelper, og at jeg har ny energi i morgen. Nå skal jeg bruke resten av kvelden til å slappe av, så får jeg heller komme sterkt tilbake senere. Forhåpentligvis i morgen. Hugs.

I går oppdaget jeg plutselig at håret mitt hadde blitt en anelse grønt, og at jeg hadde så mye ettervekst at jeg nesten ikke kunne kalle det ettervekst lenger. Da var det ikke annet å gjøre enn å farge håret. Jeg har et hat/elsk-forhold til det å farge hår. Jeg elsker forandring, men jeg hater å bli misfornøyd. Heldigvis gikk det greit denne gangen. Jeg fikk piffet opp fargen, ble kvitt både grønt hår og ettervekst, men beholdt likevel samme fargetype. Jeg ble altså ganske fornøyd. Håret mitt har dessuten blitt langt nok til å ha det i strikk! Hurra! Endelig. Men nå er det nok hårprat her. Herregud, så kjedelig jeg er.

I går (på selveste to-månedersbursdagen til Vilja) var June her for å besøke Vilja og meg, og hun tok litt bilder av oss. (Jeg liker forresten å si at folk besøker meg også, og ikke bare Vilja, selv om det er det de i hovedsak gjør.) Dette bildet er det jeg likte best, for se så søt Vilja er og hvor lykkelig hun gjør meg. Selv om det bare vises en liten del av meg kan man se hvor glad og lykkelig jeg er, og det sier jo litt. Utrolig fint bilde. June er flink.

Nå har Vilja nettopp vært skikkelig sinna, for det blir hun alltid rett før hun sovner. Hun liker tydeligvis ikke å være trøtt. Nå sover hun så søtt og stille at jeg har vanskeligheter for å tro at det var hun som lagde alle ulydene nå nettopp. Det er utrolig hvor mye lyd det kan komme ut av et så lite menneske. At en liten baby kan rape og fise som en voksen mann (eller kvinne for den del, her skal vi ikke diskriminere) er helt utrolig, og hver gang blir jeg like sjokkert over at det faktisk er lille Vilja lydene kommer fra.

Nå er det kveld, og jeg skal se Glamourjentene etterfulgt av Ungkaren. (Haha, isn't it ironic… Nå ser jeg for meg Ungkaren løpe etter Glamourjentene.) Jeg bør vel bli litt flau nå, men jeg blir ikke det heller. Det er litt underholdning i slike drittserier. Det er det.