I dag er det første april, og jeg skal absolutt ikke komme med en spøk om at jeg slutter å blogge eller noe i den duren. Sånt er jo ikke morsomt. Sjansen for at noen kaster seg ut fra ei bro eller finner frem pistolen på grunn av en slik nyhet fra meg er ganske så stor, så jeg tørr rett og slett ikke. Mine hender skal forbli rene for blod. Jeg er ingen morder.

Utrolig nok har ingen prøvd å lure meg enda heller. Bortsett fra Kaj da, som bare lurte meg på liksom. Han sa at han skulle jobbe tolv timer overtid, men akkurat det var så usannsynlig at han ikke prøvde å lure meg på ordentlig engang. Aprilsnarr er oppskrytt. Det skal i alle fall veldig mye til for at jeg syns en aprilspøk er morsom, og det er ikke på grunn av min mangel på humor. For jeg mangler ikke humor, fortenk. Jeg har humor. I blant i alle fall. Kanskje ikke akkurat nå, for nå er jeg så sulten at jeg kunne ha spist en hel elg. MÅ. HA. MAT. Heldigvis står Kaj på kjøkkenet og lager pitapizza i dette øyeblikk, som den flinke og snille kjæresten han er. Jeg sitter på stua med Vilja i armene, og tørr i grunn ikke reise meg i frykt for å besvime. Jeg har ikke spist nok mat i dag. Fy skamme seg. Men nå klarer jeg ikke skrive et ord til før jeg har spist, alt går bare i surr. Hugs.>