Hei igjen! Vilja har sovet på brystet mitt ganske lenge, men nå har hun våknet. Nå ligger hun i vippestolen og prater til seg selv og meg. Jeg venter bare på at hun skal mase om mat, for etter det skal vi trille en tur. Det er sol ute, men det blåser og er rundt null grader, så vår er det fremdeles ikke blitt. Sol er i alle fall noe. Det er en begynnelse. Snart er det tjue varmegrader, vindstille og frodig rundt oss. Bare vent. Jeg er en evig optimist, og hvert år har jeg stor tro på tidlig vår. Jeg blir alltid skuffet. Her blir det nesten aldri vår. Det er evig høst her, året rundt. Vi har verken ordentlig sommer eller ordentlig vinter.
Men nå har Vilja fått nok av smiling og prating, så nå skal hun mates før vi går oss en tur ut. Vi skal besøke mamma og Brynjulf en tur også, for de bor jo ikke mange minuttene unna. Kaj er på ettermiddagsskft denne uka, og jeg er selskapssyk. Det er kjedelig å være alene flere timer i strekk. Da er det greit å ha en mamma i nærheten. Ciao!
>
