Sirkusmuffins med skummel klovn.
Men nok om stakkars meg som klager over vinterens ene forkjølelsesnederlag, og over til noe annet. Muffins. Eller klovner. Eller litt av begge deler. I dag har jeg og Kaj bakt muffins med glasur og sirkusfigurer på. Jeg skjønner i grunn ikke sammenhengen mellom muffins og sirkusfigurer. Sirkusfigurer? Hvorfor i alle verden skulle jeg ha lyst til å spise en sirkusfigur? Jeg har aldri vært spesielt glad i klovner, så jeg kan selvfølgelig forstå at det å bite over det stakkars, lille hodet med rå jævelskap og sterk dominans vil kunne gi meg en eller annen form for syk tilfredsstillelse, men allikevel. Hvor grotesk skal man egentlig være? Hvor makabert skal muffinsspising være? Det er ikke bare snakk om de ekle klovnene heller, for det hadde jo ikke vært så altfor ille, men søte sirkusdyr? Elefanter. Løver. Aper. Skal man spise disse? Nei, det er ikke noe for meg. Jeg plukket dem elegant av. What can I say? Jeg er en sart sjel.
>