Da har jeg vært til frisøren. Altså, jeg har selvfølgelig ikke vært der helt til nå, jeg hadde jo time klokka tre. Nei, det jeg mente var at jeg ikke har satt meg ned foran dataen før nå.
Nå er jeg endelig her. Endelig får dere bilder! (?) Jeg er kjempefornøyd selv! Jeg er skikkelig fornøyd. Hva syns du om håret? Hadde testen jeg tok rett? (Testen kan du forøvrig finne ved å trykke her.) Kler jeg det? Det er desverre ikke helt rent i dag, så det ser ikke HELT topp ut. Blir bedre imorra. Jeg ser også litt fjern ut på bildene, men det får bare være. Det er håret som er viktig.Det er virkelig uvant å ha så kort hår. Kortere hår har jeg bare hatt èn gang før, og det var den gangen jeg begynte å gråte (les: hulket) i samme øyeblikk som jeg gikk ut døra fra frisørsalongen. Da var jeg vel kanskje tolv år. Jeg var flatbrysta, hyper og spilte fotball på guttelag. Jeg var i tillegg god i fotball også. Og veldig, veldig korthåra. I ettertid synes jeg kanskje ikke det er så rart at både fotballtrenerne og spillerne på motstanderlaget ropte «takle den gutten der!» om meg, men på den tida var det krise. Den gangen ble jeg forbanna. Jeg var da ingen gutt, og jeg skjønte overhodet ikke hvordan noen kunne ta meg for å være en gutt! Jeg var kanskje korthåra, flatbrysta og minst like god som de fleste guttene til å spille fotball, men det fikk da være måte på! Gutt!? Vel, nå skjønner jeg. Derimot tviler jeg på at noen kommer til å ta meg for å være en gutt denne gangen. Heldigvis.
>
Impulsiv som jeg er har jeg nå bestilt meg frisørtime. Akkurat nå faktisk. Jeg skal klippe håret kort. Chin length bob it is. Jeg tok en test skjønner du, og resultatet ble chin length bob. Det skal jeg visstnok kle veldig godt, og det tror jeg faktisk på også. Du skjønner, jeg hadde håret i en flette her en dag, men etterhvert falt mye av håret ut av strikket. Da ble det bobsveis på meg, og jeg syntes jeg kledde det. I dag må jeg derfor ta masse før-bilder. I morgen blir det etter-bilder. Fantastisk. Gleder meg. Forandring fryder alltid, og forandring er noe jeg trenger ofte. Veldig ofte. Kanskje litt for ofte? Nei, akkurat passe ofte. Omtrent sånn skal det bli (se bildet), men jeg skal selvfølgelig være blond. 
Jeg hater første april. Ikke for at jeg blir lurt trill rundt, for det blir jeg faktisk ikke. Veldig sjelden i hvertfall. Nei, problemet med første april er meg selv. Jeg har så store ambisjoner om å lure noen. Jeg vil lure noen. Hvorfor er jeg født uten evne til å lyve? Hvorfor er jeg født uten evne til å være naturlig i unaturlige situasjoner? Det er feigt. Jeg forventer selvfølgelig ikke skuespillerprestasjoner på Oscarnominasjonsnivå, men det får da finnes grenser for hvor dårlig jeg skal være! En tidel av Adam Sandlers «talent» hadde faktisk vært nok (og Adam Sandler er absolutt ingen god skuespiller!). En tidel av Adam Sandlers skuespillerevner og jeg hadde vært fornøyd. Det er vel ikke så mye forlangt? Men, nei. Jeg eier rett og slett ikke skuespillertalent. På grunn av det får jeg veldig lyst til å være skikkelig barnslig, og si at alle som lager gode videoblogger og alle som kommer på supermorsomme aprilspøker er skikkelig teite, selv om det aldeles ikke er sant. Men det ska jeg ikke si. Det skal jeg for all del ikke gjøre. 
Jeg skal fortelle litt om hvordan jeg har råd til å kjøpe hus siden jeg fikk så mange spørsmål om dette i et tidligere innlegg. Jeg har ikke vunnet i lotto, og jeg er ingen richbitch. (Veldig stilig ord!) Hvordan jeg har råd til å kjøpe hus er egentlig ganske enkelt. For det første så er kjæresten min ferdig med videregående for endel år siden, så han jobber og tjener godt. Det gjør plutselig utsikten for å få et huslån i banken betydelig lysere. Der har vi vel egentlig svaret på hvordan jeg har råd til å kjøpe hus også. Jeg er sammen med en som er endel år eldre enn meg (tolv år, for å være nøyaktig), og før du får eventuelle fordommer mot meg eller kjæresten min av den grunn vil jeg bare si at det ikke er noen form for utnytting verken den ene eller den andre veien. Det er verken snålt eller unormalt. Vi trives veldig godt sammen, og om du i det hele tatt skal sette spørsmålstegn til hvorfor vi er sammen syns jeg du heller bør ofre tankene dine til par som er sammen på tross av konstant utroskap og krangling. Det er ikke meningen å virke veldig forsvarsposisjonert her nå, men jeg skjønner om noen tenker noen av disse tankene før de er blitt kjent med oss. 
