Sleep tight and don’t let the bed bugs bite.>

Legg merke til de søte froskene på dyna Naaaw.

På lørdag var mamma og Brynjulf her og satte opp barnesenga de har kjøpt til oss, og sånn ser den altså ut. Utrolig fin! Jeg går ofte ned på rommet bare for å se på den. Bare for å tenke på at det snart skal ligge en baby der. Min og Kaj sin baby. Det blir vel kanskje litt feil å si “bare” foran der, for å tenke på alt som snart skal bli er absolutt ikke noe “bare”. Det er veldig mye å tenke på, og det meste får meg til å smile. Så er det selvfølgelig noen tanker som nesten får meg til å tisse i buksa. Hvordan kommer alt til å bli? Amming, kommunikasjon, bleieskift? Hvordan kommer jeg til å klare meg som mor?

Det er vanskelig å forklare hvor mye jeg gleder meg. Først og fremst lurer jeg selvfølgelig på om det er gutt eller jente, så lurer jeg på hvordan babyen ser ut. Hvem blir han/hun lik? Meg eller Kaj? En blanding? Hvordan blir fødselen? Jeg håper virkelig at alt går bra. Det er faktisk blitt født tre februarbabyer på forumet på babyverden.no allerede. Alle født for tidlig. Noen små, noen større. Likevel ser det ut til at alle klarer seg veldig fint. Det får meg til å innse hvor kort tid det er igjen. Plutselig kan det hele begynne for oss også. Plutselig ligger jeg på sykehuset med barnet vårt i hendene. Det blir stort. Virkelig stort.

>

Christmas Table.>


Meg før julebord. Hårpynt fra Forever21.

I går kveld var jeg og Kaj på julebord gjennom jobben hans. Det var virkelig gøy å komme seg ut litt, blant god mat, pepsi max og fulle, koselige mennesker. For fulle mennesker kan være koselige, altså. Det er mulig. Gøy å pynte seg litt ekstra igjen også. Det begynner å bli en stund siden sist, og jeg har faktisk aldri vært på julebord før. Nå er jeg blitt voksen, nå! Man er ikke voksen før man har vært på et ordentlig julebord. Neida, man blir vel ikke voksen uten videre av den grunn heller. Som jeg sa til Kaj i går: snart (om cirka 53 dager for å være nøyaktig. Jeg teller ned!) blir vi voksne vi, Kaj. Vi blir det samtidig! Fint at du ventet på meg. Men helt voksne kommer vi nok aldri til å bli. Heldgivis.

Nå skal jeg spise frokost, og deretter skal jeg gjøre omtrent ingenting. Skal til mammaen til Kaj en tur for å spise kake litt senere, for hun fyller faktisk femti år i morgen! ♥ Dessuten er det bare å glede seg til håndballfinale. Åh, for en deilig søndag!

>

Drea tester: Sebastian Penetraitt.>

Sebastian Penetraitt-produktene skal reparere og gjenopprette hårets styrke, elastisitet og glans, og de skal også behandle kjemisk behandlet eller intenst stylet hår. Dessuten er produktene lett parfymert med duft av frisk sitrus og fruktfulle blomsterbuketter.

Penetraitt Protein Shampoo er en proteinbombe til håret, og er beriket med hvete og soyaproteiner som gjennoppbygger hårets naturlige styrke. Pris: 260,- for 300 ml.

Penetraitt Protein Conditioner har en ekstraordinær styrkende formel som innehlder hveteproteiner og polymerer som gjenoppretter strukturen og hårfibrene i dybden. Den tynger ikke håret takket være den proteinberikede formular: den perfekte base for luksuriøs styling! Pris: 270,- for 300 ml.

Min mening om disse produktene er ganske så positiv. Produktene lukter godt, men ikke for mye, og gir håret glans og styrke. Jeg oppdaget også at håret var ekstra lett å style etter bruk av disse produktene. Panneluggen min (som egentlig aldri vil høre på mine stylingønsker) la seg akkurat slik jeg ville at den skulle ligge, uten å falle tilbake! Det er definitivt et stort pluss i boka mi, for jeg hater å bruke lang tid på å få håret til å ligge som jeg vil. Ja, jeg kan være en utålmodig sjel. Uansett. Dette er kvalitetsprodukter som er gode for håret. Jeg satt faktisk å dro handa gjennom håret mitt i hele går, bare for å kjenne hvor glatt og godt det føltes. Håret mitt har vært ganske så ødelagt etter mye kjemisk behandling, så disse produktene passer vel egentlig supert til håret mitt. Heldigvis begynner håret mitt å bli friskt og sterkt igjen. Jeg takker Wella for den biten.>

En tegneserieting.>

Dette er en fiktiv historie, altså. Nora er en god lytter!

I dag har jeg holdt på med dette. Haha, utrolig morsomt å lage “tegneserier”, altså! Dette er noe jeg skal prøve å gjøre oftere. Lage “tegneserier” av bilder med ulike tema. Alltid gøy å leke seg med noe i photoshop. Det blir jeg aldri lei av, og dessuten får det tida til å gå også. Nå er tida faktisk blitt så mye at Kaj har kommet hjem fra jobb, og det har blitt helg. Herlig! Da gjenstår det bare å komme på noe til middag i kveld. Det er alltid like gøy. Ehm. Tips mottas med takk. Later!

>

Smiling balloons.>

Måtte bare kjøpe disse søte ballongene. Man blir glad av slike ballonger!

I dag har det vært hektisk. Dagen begynte med urinjakt. Ja, jeg veit det høres rart ut, men så rart er det egentlig ikke. Jeg skulle bare ta urinprøve av Sala, for det sa dyrlegen at vi skulle ha med. Sala mister så mye pels, skjønner du, og dessuten har hun slanket seg litt i det siste. Og hun trengte vaksine. Vel, tilbake til urinprøven. Det er absolutt ikke lett å ta urinprøve av en hund. Jeg løp etter Sala som en gærning, og Sala ble selvfølgelig stresset og nektet å tisse. Det hele endte med at hun løp frusrert inn og la seg på teppet sitt, på tross av at hun ikke hadde vært på do helt siden i gårkveld. Det ordnet seg heldigvis da vi kom til dyrlegen, for da fant hun ut at hun faktisk måtte tisse. Nå er vi (jeg, Sala og Rufus) hjemme igjen, og Rufus er blitt to baller fattigere. Muhahaha. Nå ligger han på badet som et slakt, og begynner vel å sjangle rundt omkring på jakt etter mat snart. Jeg får gå og sjekke hvordan han har det nå. Sala var forresten helt frisk, men har fått ny mat nå. Håper det setter en stopper for det enorme håravfallet.

Forresten. Vi fikk badekar i går. Dessverre var det helt feil badekar, så nå har vi sendt det tilbake. Irriterende! Jeg som har så lyst til å ta meg et bad. Vel, det er ikke vits å sutre over slike feil. Det hjelper absolutt ikke. Så nå håper jeg bare badekaret vårt kommer snart også. Jeg vil baaade.

>

En blond parykk.>

Bilder inspirert av fotograf Hanna Björkstedt. Parykk fra Ebay og pelsvest fra Forever21.

Da jeg prøvde på meg denne pelsvesten kom jeg på noen bilder jeg har sett av fotograf Hanna Bjôrkstedt, og tenkte liksågreit jeg kunne herme litt. Derfor tok jeg lignende bilder. I og med at jeg faktisk har en blond parykk liggende liksom. Syns bildene ble ganske så kule, men jeg må virkelig få kjøpt meg utløserknapp til kameraet mitt snart. Det er lettere sagt enn gjort har jeg skjønt. Vel, anyways. Nå skal jeg vaske kopper, for oppvaskmaskina har bestemt seg for å ikke fungere lenger. Kjipe greier. Ha det!

>

Rufus er hjemme igjen!>

Jeg er så glad, så glad, så glaaad! Rufus er nemlig hjem igjen. Han fant selvfølgelig ikke veien hjem selv, for så smart er han riktignok ikke. De siste par dagene har vi snakket med noen som hadde sett en svart katt i nabolaget sitt som de ikke hadde sett før, og både de og vi tenkte selvfølgelig at dette kunne være Rufus. I går kveld klokka halv tolv ringte telefonen min. Jeg tok den, og fikk høre at den svarte katten satt på trappa til ei dame ikke så veldig langt unna nabolaget vårt. Jeg og Kaj nølte ikke med å starte bilen, og kjørte i vei for å finne Rufus. Vi fant frem til huset, og dama åpnet døra. Der stod det en liten, svart kattepus på gulvet, og jeg sa: “Nei, det er ikke han!”. Jeg ble skuffet. “Den der er jo for liten…er den ikke?” Så ble jeg usikker. Jeg kjente faktisk ikke igjen min egen pus med det samme, men det kan være påvirket av trøtthet. Pusen ble løftet opp, og selv om at jeg var overbevist om at han var mye lettere nå enn før, så skjønte jeg at det virkelig var Rufus. Så nå er pusetassen endelig hjemme igjen. Hurra, hurra, hurra! Han er heldigvis ikke fornærmet for at jeg ikke kjente ham igjen med det samme (jeg er fremdeles litt flau over den biten), for han har vært enormt glad og kosete. Dessuten var han veldig glad for å se igjen Sala. Åh, jeg er så glad. Faktisk så glad at vi har fått time hos dyrlegen i morgen, og da skal Rufus kastreres. Hihi, stakkars.>

I love me.>


T-skjorte og jakke fra Forever21, lue fra Accessorize, bukse fra Cubus, sko fra Ellos.

Det der med selvtillit er ikke så lett, det. Enten har man for mye eller for lite, eller man har bare helt feil type selvtillit. Det er alltid noe å pirke på, og man blir lett satt i bås om man sier meningene sine om seg selv høyt. Enten er du depressiv, blærete, oppblåst eller selvgod. Eller du er usikker. Man blir aldri bare sett på som fornøyd. Det er nesten ikke lov, det. Å bare være fornøyd med seg selv, uten å bli kalt oppblåst eller selvgod. Om man sier noe pent om seg selv får man med en gang blikkene. Du vet. Blikkene som lyser irritasjon og sinne. “Hvem tror du at du er?” Vel, jeg er Drea, og er helt enkelt fornøyd med det. Enkelt og greit. Jeg liker meg selv på en ikke-blærete, ikke-oppblåst måte. ♥ Sunn selvtillit er viktig å ha. Likevel må jeg innrømme at denne t-skjorta lyser falsk selvtillit på lang vei. Oppmerksomhetsbehov, anyone?

>

Come back to me.>


Rufus, som ikke har vært hjemme siden onsdag, og dama med verdens rareste tommel.

Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg har blitt en skrekkelig kjedelig person. Man blir kjedelig av å gjøre mindre enn ingenting, og jeg gjør faktisk mindre enn mindre enn ingenting. Det gjør meg utenkelig kjedelig, og det fører selvfølgelig til at bloggen har falt minst hundre trappetrinn og ser for tiden verre ut enn stakkars Arne som alle vet går mot døra. Dermed bør jeg vel finne på noe. Gjøre noe som kan inspirere meg til å bli et mindre kjedelig menneske. Finne noe som kan fungere som viskelær, så jeg får visket bort bokstavene som står skrevet i panna mi. T-A-P-E-R. Nei, okei. Nå er jeg litt vel hard mot meg selv, men jeg mener det. Jeg må finne på noe snart, og jeg sikter (dessverre) verken til klesvask, oppvask, mopping eller annet husmorsarbeid jeg kanskje burde gjøre nå som jeg er hjemme omtrent twentyfourseven. Jeg sa inspirerende, ikke de…et eller annet som ikke er særlig bra. Destruktivt er vel ordet jeg leter etter. Tips?

Forresten så er Rufus borte. Han har ikke vært hjemme siden onsdag, og det skremmer meg. Jeg savner godklumpen, så nå bør han finne veien hjem snart. I morgen skal jeg henge opp lappe på butikken for å høre om noen har sett ham. Dessuten skal jeg gå rundt omkring i nabolaget og riste med en eske kattemat og rope “Rufus” så høyt jeg kan. Jeg kommer antagelig til å bli løpt ned av alle kattekrek som befinner seg i flere mils omkrets, men så lenge Rufus også dukker opp er jeg fornøyd. Come back to me, sugar.>

Drea tipser: EllenSand.no>

Jeg vil benytte sjansen til å reklamere litt for tanta mi, Ellen, som nå har begynt å selge kjoler hun syr. Disse tre søte barnekjolene er sydd i fleece, og koster 350 kr per stykk. Utrolig søte kjoler! Om jeg og Kaj får ei lita jente så skal vi definitivt kjøpe noen kjoler av tante Ellen. Ta en titt innom nettbutikken hennes ved å trykke her eller bloggen hennes ved å trykke herEnjoy!

>