

>
>
>
>
Nå starter en pc-fri fredag her. Det skal bli godt å sitte i armkroken til kjæresten sin, se alle de gode fredagsprogrammene på tv, spise sjokoladekake og kjenne babyspark inni magen. Uten å tenke på pc i det hele tatt. Uten å røre pc'n. Det blir lett litt mye databruk når man studerer på nett, og i tillegg skriver blogg daglig. Da er det godt med pc-fri kveld, som starter nå (snart). Ha en fin kveld! Nå.
>
Jeg har hørt litt på musikk nå, og jeg trenger litt musikktips. Jeg har et ganske så spesifikt ønske. Jeg vil ha tips på sentimentale sanger. Sanger som rører deg skikkelig, som nesten får deg til å gråte uten grunn. Sanger som får deg til å virkelig føle en form for smerte på positivt vis. Om du skjønner. En sang du nesten aldri blir lei av, som du gjerne kan høre fem ganger på rad uten å miste følelsen. Den sentimentale følelsen. Jeg har en slik sang. The Veils – Vicious Traditions. Grøss. Jeg får gode frysninger bare av å tenke på den.
Det er min sang. Hva er din?
>
Mer av det jeg kjøpte kommer på bloggen senere. Nå kommer bursdagsbarnet hjem, så nå skal jeg vie all min oppmerksomhet til ham. Senere blir det kake og brus, og deretter et par timer på jobb. Er ikke hundre prosent ferdig med å rydde hus heller, så jeg har egentlig nok å gjøre i dag. Det er godt, det. Da går tiden raskt! Plutselig er det februar.
>
God morgen! Vi kom ganske sent hjem fra Tronheim i går. Ut av det skulle man kanskje kunne tolke at det ble i overkant mye shopping, men det stemmer faktisk ikke. Selve shoppinga tok ikke lang tid, det var vel heller ikke-shoppinga som gjorde det. Jeg lette etter noen fine, flate, svarte vintersko, men fant bare dritt. Rett og slett. Jeg fant ingen vintersko jeg kunne tenkt meg uten hæl. Med hæl? Selvfølgelig fant jeg mange par med hæl. Mange. Men, jeg trenger sårt et par uten hæl også. Sånt er urettferdig.
Så, kanskje over til noe litt mer spennende. Ultralyden. Vel, det ble ikke så spennende som man skulle håpe. Fant ikke ut så mye mer enn det vi visste fra før, så her går det fremdeles i spekulasjoner. Vi får nok bare vente og se. Det er tross alt bare tre måneder igjen, så ventetiden er da ikke så lang. Det klarer vi.
Møtte forresten June også, og det var skikkelig koselig. Hun og kjæresten hennes har fått det veldig fint hjemme hos seg på Solsiden, og June; om du ikke skal ha gardinene så vil jeg gjerne ha dem! De var råkule. Bare så du vet det. Nå skal jeg rydde, vaske og være flink. Kaj har bursdag i dag, så han fortjener å komme hjem til et nyvasket hus. Hejdå!>
Så, over til noe annet. Jeg har fjernet all reklame på bloggen, og byttet det ut med en eneste en. Ellos bestemte seg for å være teite, og sluttet dermed med å markedsføre seg selv gjennom blogger. Med tanke på at Ellos var det jeg faktisk tjente litt på, har jeg nå lett etter en god erstatter ganske lenge. Nå tror jeg at jeg har funnet det også. Jeg mener i alle fall det, og kommer til å stå på det helt til…til.. det kan være det samme. Alle har vel hørt om Nelly, så jeg trenger vel ikke introdusere butikken nærmere. Om du bestemmer deg for å handle der, vær så snill og gjør det gjennom bloggen min. Da blir jeg kjempeglad. Reklamen finner du i sidebaren litt lenger ned på bloggen. På forhånd takk! >
Jeg er forkjølet idag også. (Nevnte vel kanskje ikke at jeg er forkjølet i går, men det er jeg altså. Hvem er ikke det, liksom?) Men, det gjør ingenting. I morgen er det onsdag, og onsdag betyr ultralyd. Jeg gleder meg sånn! Dessuten skal jeg shoppe litt, og besøke June for første gang etter at hun flyttet til Trondheim. Håper hun blir med på litt shopping også. Blir uansett gøy å se hvor fint hun har fått det i leiligheten sin. Gleder meg!
Nå får jeg vel være pliktoppfyllende og flink, og fortsette med studiene. Nå er det bare to oppgaver igjen, så er jeg ferdig med semesteret. Da blir det ei stund til jeg skal jobbe med skole igjen, heldigvis. Jeg er lei. Lei, lei, lei. Det skal virkelig bli godt med forandringer. Få noe nytt å bruke dagene på. Babybæsj og grining blir gull. Jeg gleder meg til og med til ting man kanskje ikke bør glede seg til, jeg. Nå er det sikkert mange mødre der ute som tenker «gud, hun der kommer til å gå på en smell!», men jeg gjør altså det. Lite søvn, grining, bæsj, gulp og alle andre ting man kanskje ikke setter like mye pris på, er en liten pris å betale for noe så fantastisk som et barn. Nå hørtes jeg skikkelig teit ut, men jeg mener det. Ha en fin dag!>
Denne tre-og-en-halv-kilos tunge kattungen og jeg sitter inne i dag. Det blåser, det regner, jeg er småsyk. Rufus er pysete, og med en gang jeg åpner verandadøra, som han har stått foran lenge for å få meg til å åpne, lager han en grimase som er lett å tyde. Rufus er ikke særlig glad i vind og regn, så han snur før han rekker å bli våt på så mye som ei tå, og legger seg i den varme pelsen til Sala i stedet. Rufus går i hi, det er det han gjør. Han glemmer selvsagt det dårlige været ganske raskt, og stiller seg modig foran døra på nytt. Han mjauer, ser på meg med bedende øyne og deretter ut gjennom vinduet. Slik fortsetter det. Han vil ut, men under rimelighetens grenser.
Jeg er som sagt litt småsyk i dag. (Vil helst ikke gå inn på hvordan syk jeg er, for dere har antageligvis ikke veldig lyst til å høre om forstoppelse og andre fæle bivirkninger man kan være så uheldig å få av det å være gravid. Ops, nå fikk dere vite litt alikevel.) Jeg har fyrt i peisen, og jeg har jobbet med innsendingsoppgaven min. Med andre ord; det er ikke bare Rufus som har gått i hi. Jeg har også gjort det – under pleddet i sofaen. Jeg kommer nok til å holde meg inne resten av dagen. Rydde litt, studere mer, lage middag og bare være litt syk, helt enkelt.>