Å, så flink jeg (og Kaj) er.>

Nå er huset ryddig og fint! Det tok visstnok to dager å få det slik, men nå er jeg fornøyd. Endelig. Likevel er det litt trist å tenke på at det er nå det først begynner. Det er nå det skal vedlikeholdes, and that's the hard part. Det er her jeg alltid bruker å feile. Vel, vi får se hvordan det går. Et løfte er et løfte.

Nå er jeg skrubbsulten etter å ha stått på alle fire og skrubbet teppe. En stor ulempe med å ha både langhåret hund og katt er alle hårene. De setter seg fast overalt. De graver seg dypt ned i teppe, og støvsugeren har ingen sjans til å få det vekk. Da må man bruke hendene sine. Da må man skrubbe. Jeg er flink.

Forresten. Jeg har fått en plutselig trang til å spille Nintendo 64, men jeg har ikke så mange morsomme spill. Og dessuten har selvfølgelig Jørgen, tvillingbroren min, lånt det vekk til en kompis. Så, nå skal jeg være masete søster og kreve at han henter det – med en gang. Man kødder ikke med meg, altså. Ikke når det gjelder Nintendo! Forresten: noen som har noen spill å selge meg? Eller noen anbefalinger til gøyale N64-spill? Jeg eeeelsker Nintendo, selv om jeg og brosjan kjøpte den bare for et par år siden. Vi fikk aldri kjøpe Nintendo da vi var mindre, for både mamma og pappa mente det var nok med pc. De hadde selvfølgelig helt rett, men ikke rett likevel. Ingenting slår Mario. Ikke engang pc. Alle bør ha en Nintendo 64 i tv-skapet sitt.