Ryddemafiaen.>

I dag skal jeg ha ryddedag. Rydding, som faktisk er kjedeligere enn å kjede seg. Jeg har nevnt det før, og jeg nevner det igjen; rydding kommer rett og slett ikke naturlig for meg. Hadde jeg bare vært mekanisert til å legge ting på plass etter at jeg har brukt dem, hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem. Da hadde jeg sluppet slike lange, utenkelige ryddedager. Om jeg bare hadde gitt slipp på skippertakmetoden for èn gangs skyld! (den som lærte meg ordet «skippertakmetoden» burde skamme seg.) Jeg skulle virkelig ønske jeg var annerledes. Jeg skulle virkelig ønske at rydding gikk som en lek for meg, at huset så prikkfritt ut til enhver tid. Jeg skulle virkelig ønske at visse mennesker med ryddemani (Hanne, jeg sikter blant annet til deg) hadde kunne delt denne ryddemanien med meg. Vi kunne møttes på midten, slik at både mitt og ditt hus alltid hadde sett rimelig ryddig ut, men tre skitne kopper på spisebordet hadde ikke vært så forstyrrende at vi ikke fikk sove. Sant?

ehm
Jeg ser veeeldig ufresh ut i dag, og det er jeg også. Meeen, jeg skal rydde. Da gjør det ingenting. Forresten, dårlig bilde også. Tatt med det vanlige digitalkameraet mitt, ikke speilrefleksen.

Jeg har alltid drømt om dette, men nå har det gått opp for meg at it just not gonna happen. Ingen vil dele ryddeferdighetene sine med meg nå, og ingen vil gjøre det senere. De som er så heldige å ha dette ryddegenet er vel egentlig fornøyde med tilværelsen sin sånn som den er, og vil ikke bytte den bort mot noe i verden. De er fornøyde med det konstant ryddige huset og vaskemaskinen som alltid står på. Jeg skjønner dem godt.

Vel, jeg har nå forstått at det er opp til meg selv. Jeg kan gjøre noe med det, og jeg trenger aldeles ikke hjelp fra mennesker som burde stiftet støtegruppen «Anonyme Ryddoholikere» for lenge siden. Jeg klarer meg fint uten veledighetsarbeid fra disse menneskene (jeg er ikke bitter, jeg er sjalu.) Jeg skal klare det selv, og jeg begynner i dag. Huset skal se prikkfritt ut, vaskemaskinen skal kaste klær rundt og rundt konstant, og viktigst av alt; jeg skal klare å holde det slik. Ikke bare i dag, men… tja, hva skal jeg sette meg som mål? Ei uke høres vel kanskje realistisk ut. Ikke for lenge, og mulig for meg å gjennomføre. Mulig for meg å klare. Huset skal være prikkfritt i en uke fra i dag. Da ønsker jeg meg selv lykke til.
>

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.