Ulempen med å være utslitt dagen derpå er at man ofte sover midt på dagen. Jeg sov lenge, tydeligvis litt for lenge. Jeg la meg kanskje litt tidlig også. Vi var i seng litt over ni, og nå er jeg altså supervåken. Jeg får ikke sove, men jeg vil sove. Det er utrolig irriterende. Jeg hater å ikke få sove når det er det jeg har lyst til å gjøre for alt i verden.
Nå sitter jeg altså her og gjør ingenting i stedet for å sove søtt i senga. Jeg bruker vanligvis å bli veldig trøtt av å gjøre ingenting, men nå fungerer ikke det heller. Nå fungerer ingenting. Jeg får rett og slett ikke sove.
Bildet er for all del ikke redigert. Okei, bittelitt kanskje. Det på grunn av mitt sminkeløse ansikt. Ikke at jeg skjemmes over hvordan jeg ser ut, men close-up såpass seint blir litt vel mye.
Mens jeg sitter her med vidåpne øyne og bare venter på at trøttheten skal finne meg (eller at jeg skal finne trøttheten), begynner jeg å tenke på hvor mange av «leserne» mine som har blogg selv. Jeg hater å si «leserne mine». Da virker jeg så…vitktig, og til og med til høy på pæra. Det er jeg ikke. Leserne «mine»? Dere er da for all del ikke mine. Vel, vel. Nå får jeg bare kalle dere det (hater å si «dere» også. Det gir meg samme ekle følelse.), og dermed syns jeg alle (jeg trenger vel ikke nevne at jeg ikke liker å bruke «alle» heller) svarer på disse spørsmålene. Det bør dere gjøre for at…tja. Jeg vet ikke. For det første for at jeg er svært nysgjerrig, og for det andre… jeg fortjener det. Du kan selvfølgelig være anonym om det gjør det lettere for deg.
Hvor ofte er du innom bloggen min? Hvor i landet bor du? Har du blogg selv? >
