Jeg trosser kald, sterk vind for å sole meg. Eller, jeg prøvde. Jeg var ute i ca. ti minutter, og det tok ikke mer enn to før jeg hadde pip-pipper på begge armene. Det har seg slik at jeg må trosse vind så lenge det er sol ute. Jeg trenger sol. Jeg er faktisk nesten så hvit at det antagelig ikke er lenge før noen spør Kaj hvorfor han er sammen med en albino. Med tanke på at jeg ikke er det, og heller ikke har noen i familien som er albino, trenger jeg den sola jeg kan få. Jeg må seriøst få litt farge på kroppen, og jeg syns det er høyst urettferdig at jeg er den eneste i familien som blir rosa. Resten blir brun. Jeg blir rosa. Alltid rosa. Selvfølgelig måtte jeg finne meg en kjæreste som blir brun bare ved å tenke på sol. Bare se forskjellen på fargen til meg og Kaj. Urettferdig.
Bildene her kan du selvfølgelig trykke på.
>