Æsj, jeg hater photobucket. Jeg mener det. Jeg virkelig hater photobucket. Alle bildene på bloggen er blitt omgjort til reklame, og jeg må plutselig betale enda mer for å lagre bildene mine der. Det er ikke første gang det skjer, men nå har jeg på en måte ikke noe valg lenger heller. Om jeg ikke vil at bloggen min skal være fullstappet med reklame for photobucket pro er jeg pent nødt til å betale. Hvorfor i alle dager får man ikke beskjed om at dette faktisk ikke er gratis – i lengden – med en gang man registrerer seg? Ahrg, jeg blir så sint. Jaja, nå har jeg blitt pro-kunde (igjen), så får vi se hvor lenge det varer denne gangen. Det stod at det skulle vare i et helt år. Time will show.

Selv om jeg er litt sint på grunn av det der, så har jeg en god nyhet også. I går meldte jeg meg på workshop med fotograf Bjørn Opsahl! Neste lørdag skal jeg til Trondheim for å bli flinkere til å ta bilder. Jeg tror det blir skikkelig gøy. Om du også har lyst til å være med på noe sånt så er det bare å melde seg på her. Åh, jeg gleder meg! Håper det blir like bra (og gøy) som jeg har forventninger om. Hejdå!

Haha, jeg må bare le. Av meg selv. Jeg trodde ikke jeg var en av de som var litt bitter for at jeg bare har falt lenger og lenger ned på alle blogglister man kan finne, men det har jeg altså vært. Helt til nå. (Tror jeg, man kan jo aldri vite helt sikkert. Jeg trodde jo ikke jeg var bitter og sjalu i utgangspunktet heller, så… ja, du skjønner tegninga.) Jeg bestemte meg plutselig for å ta en titt innom bloggene på topplista, og førstemann (kvinne) ut ble Voe, ei jente jeg ikke ante hvordan jeg skulle uttale navnet på. Jeg visste forøvrig ikke at det var ei jente engang.

Anyways, back to the case.

Jenta viste seg å være en ekstremt søt trettenåring med humor, fine klær og gode videoblogger. Jeg ble med andre ord svært positivt overrasket. Jeg kan forstå at denne jenta ligger på topplisten. Hadde jeg vært tretten-fjorten år hadde jeg nok kunne drept (en flue, frosk eller gris) for å se slik ut. Jeg var jo ei fotballspillende guttejente som så godt som bodde i treningsdressen da jeg var tretten, og som trodde ord som «tuppere» og «foundation» var noe man brukte når man skulle bygge hus. For å oppsummere litt: Voe overrasket meg positivt, og jeg skjønner hvorfor hun er på topplisten. Jeg syns til og med hun fortjener det, og for å ikke skape misforståelser; det er ikke basert på det gode utseendet hennes.

Så tok jeg turen innom Ulrikke Lund, og lærte noe nytt om meg selv der også. Jeg var/er (jeg vet ikke helt hva jeg skal si lenger) ikke så fordomsfri som jeg trodde jeg var. Ulrikke har farget håret mørkere, og fremtrer nå som en mye mer voksen og ekte jente enn tidligere. Hun ser mer naturlig ut, og virker dermed mer sympatisk. Og jeg som trodde jeg var nesten fordomsfri… Jeg oppdaget nå at jeg tidligere har dømt Ulrikke som litt overfladisk og dum på grunn av hårfargen hennes. Jeg burde jo visst bedre, jeg som selv var platinablond i flere år, og som ble rasende hver gang noen automatisk antok at jeg var stokkdum uten å gi meg en sjanse til å motbevise det. For fakta kan man ikke motbevise, fikk jeg høre.

Nå må jeg oppsummere litt her, både for min egen og deres del. Jeg har i løpet av kvelden blitt imponert over mennesker jeg aldri trodde kunne imponere meg (på grunn av idiotiske fordommer, sjalusi og bitterhet. I admit it!), og jeg har forstått at jeg ikke er så snill og god som jeg selv skal ha det til. Dermed har jeg nå gitt meg selv et kraftig spark bak for å bli et bedre menneske, og jeg begynner med å utvide trangsyntheten jeg ikke la merke til at jeg hadde. (Dette innlegget må vel sies å være en god start?) Ikke verst på en søndagskveld, vel? Takk, toppbloggere! Takk, takk, takk. A much needed wake-up call.

Foto: Mira Jakobsen.

Det har vært en svært uinspirerende dag. Vi har ryddet, jeg har bakt muffins, lett på nett etter nye ting (klær, sko, smykker) jeg kan ønske meg og… mer har vi i grunn ikke gjort. Derfor passet det i grunn veldig bra at Mira Jakobsen holder en konkurranse på bloggen sin i dag, og der kan man selvfølgelig vinne ringen som er avbildet ovenfor. Jeg er sjelden med i konkurranser, og grunnen er enkel. Jeg hater å lage innlegg om andres innlegg – spesielt når det er tvunget. Derfor har jeg unngått det til nå, men nå vil jeg virkelig vinne. (Og dessuten har Mira en bra blogg som jeg leser fast, så det gjør meg ingenting å linke til henne.)

Anyways. Hvorfor bør jeg vinne ringen? Vel, jeg har alltid vært sykt dårlig på å bruke ringer, men i det siste har jeg faktisk bare blitt flinkere og flinkere. Dessverre har jeg ikke så altfor mange ringer, og mitt motto er alltid «jo fler, desto bedre.» (Vel, alltid er å overdrive, men når det er snakk om ringer, smykker, klær eller sko så stemmer det.) Så jeg bør vinne ringen av den enkle grunn at jeg har svært lyst på den, og at den faktisk kommer til å bli brukt om jeg får den. That’s it. Mer hokkuspokkus har jeg ikke å komme med. Det enkle er ofte det beste. Ciao!

Måneden juli begynte med en koselig lunsj med Nora…

… og fortsatte med at jeg kjøpte meg ei ny jakke og et par nye sko.

Deretter dro vi til Mausund for å besøke Kajs besteforeldre.

Vi kom hjem igjen, og jeg tok bilder av meg selv, wuhu!

… og jeg tok litt bilder av Nora…

… og selvfølgelig av Vilja også.

Så ble det tid for en liten fest igjen. Bursdagsfest, that is, og jeg hadde det supergøy!

Vilja har blitt trillet en god del i vognen sin, og det har hun (som du kan se) ingenting i mot.

Jeg tok bilder av ting jeg egentlig aaaaldri tar bilder av, og syns i grunn det ble litt pent.

Jeg tok mer bilder av Vilja. How could I not?

… og til slutt dro vi på ferie til Jæren og Stavanger, og hadde det helt herlig.

Den øverste tegninga er laget av meg. Selvportrett, hihi. Nederst: jeg har ordnet Kaj (til venstre) og Kaj har ordnet Vilja og meg.

Jeg og Kaj har hatt en noe annerledes lørdagskveld her hjemme ikveld. Vi har ikke sett tv, som vi vanligvis pleier, men i stedet har vi faktisk tegnet litt i photoshop og ordnet South Park- versjoner av oss selv på nett. Og vet du hva? Vi har faktisk hatt det veldig gøy! Resultatet ble jo interessant også. For en fin familie, dere. Hihi. Nei, nå bør vi legge oss. Før vi begynner å tegne enda mer. Kaj har nemlig nettopp begynt å søke etter sånn Lag-deg-selv-som-Simpsons-opplegg nå. Og det har vi ikke tid til, for jeg er stuptrøtt. God natt!

I gårkveld ble jeg plutselig syk. I hele natt har jeg spydd hver andre time, og dagen i dag har jeg oppholdt meg på soverommet nesten uten stopp. Ei kald flaske vann i den ene hånda, spybøtta i den andre. Jeg har prøvd meg opp av senga et par ganger, men uten hell. Feberen har kommet krypende, og det er jo ikke akkurat kaldt her i utgangspunktet heller. Over tjue grader i skyggen ute, jeg tørr nesten ikke tenke på hvor varmt det er inne. Sånt blir man lettere slapp av. Æsj, jeg håper jeg våkner frisk i morgen.

Nå ligger jeg fremdeles i senga, men jeg har (igjen) store planer om å komme meg opp. Jeg savner Vilja. Og Kaj. Flinke Kaj som har vært med Vilja i hele dag, uten hjelp fra meg. (Bortsett fra små puppebesøk på rommet, selvfølgelig.) Tenk om jeg ikke hadde en så flink og herlig kjæreste. Da hadde nok dagen min blitt hundre ganger verre. Å bære rundt på, leke med og styre med Vilja i spypausene hadde vel ikke akkurat vært optimalt. Haha, jeg ser det for meg.

Nei, nå skal jeg komme meg opp, så jeg kanskje rekker å være litt med Vilja før hun skal sove. Krysser fingrene for at jeg er i superform i morgen. Herregud, så takknemlig jeg er for at jeg sjelden er syk! Jeg er jo nesten aldri syk. Jeg kan ikke huske sist jeg lå slik, så jeg skal jo i grunn ikke klage. Men så er det jo allmennkunnskap at vi mennesker elsker å klage litt, så jeg kan jo ikke dy meg jeg heller. Men nå er jeg ferdig. Hejdå!