Shallowness

Av og til er jeg bare så overfladisk. Og av og til er det bare så sinnsykt deilig og befriende, for da fokuserer jeg i alle fall på noe annet enn meningen med livet og andre store tanker jeg vanligvis bruker i overkant mye tid på. I dag ergrer jeg meg over at leiligheten min ikke er særlig selfie-vennlig. Og om det er mitt største irritasjonsmoment, må det nesten sies å være en bra dag. Men ja. Jeg skulle ønske jeg hadde en hvit, lys og gammel leilighet med sjel på Bakklandet i stedet, med et gammelt, dekorativt speil med gullramme. I stedet har jeg en helt vanlig, rotete sokkelleilighet med et skittent speil. Rotet kan jeg jo forsåvidt gjøre noe med, men… I stedet er jeg bare mer overfladisk, og har brukt dagen på å farge håret enda litt varmere. Kobber. Jeg liker det. Tror jeg. Hva syns du?

ispeilet ispeilet2

En fargerik dag

Noen dager trenger man bare litt farger til kveldsmat. Eple med sitron, dyppet i vaniljekesam. Og sjokolademelk. Det har vært en veldig fin dag sammen med Viljagullet. Jeg tok noen snapshots av henne, som jeg antagelig kommer til å publisere i morgen. Ikke noe spektakulært altså, men jeg løftet i alle fall opp kameraet og knipset litt. Jeg velger å se på det som en seier, jeg, men nå er jeg for trøtt til å fikle mer med det. Mange timer i pirbadet med en snart-åtteåring krever endel energi, så nå er jeg trøtt, sliten og fornøyd. Det har vært en fin dag.
matvaner3

I feel good

dreahar2shoppingdreaoggina dreatorget skoooooo heyyo smile

Åh, jeg må innrømme at jeg syns det er litt koselig med lys i gatene nå som det har blitt desember. Jeg og søstersen vindusshoppa på Torget i dag, og jeg sikler på skoene dere ser ovenfor. Fiiiine! Deretter dro vi på Starbucks og drakk en Frappuccino. Typisk det der. Jeg liker ikke kaffe. Jeg mener – AT ALL. Så jeg drar på en coffee shop for å drikke kaffefri kaffedrikk. Småkomisk. Jeg blir aldri voksen nok for det der. Lenge leve sjokolade og kakao! Og ja, forresten! Jeg har farget håret i dag. Det vises i grunn ikke så godt på disse bildene, for her ser håret gulere ut enn det er. Det er mer rødoransj. Kobber-ish. Og jeg syns det ble fiiiiint! Ha en fin lørdagskveld, dere!

It burns, burns, burns

rumpetrening1 rumpetrening2 rumpetrening4 rumpetrening3

En ting er sikkert – rumpa mi forblir ikke slapp særlig lenge om jeg fortsetter med den mengden rumpetrening jeg gjør for tiden, haha! I dag blir det derimot bare hjemmetrening. (Disse bildene er fra en annen dag, på Hit The Gym.) Og i morgen fyker jeg til Oslo! Woopwoop! Jada, jeg gleder meg fremdeles… Haha. Litt mye mas om NM for tiden, kanskje… Ohwell. Hugs!

Me-wednesday

beforeetterglimtetter2etter3

Sponset innlegg.

Haha, jeg har SÅ lite lyst til å poste før-bildet av meg selv, helt uten sminke og greier. Jeg hadde nettopp gnidd vekk gamle mascara-rester før vi satte på vipper, så jeg ser jo ikke ut… Men, jeg får vel bare poste det allikevel. I dag var jeg nemlig hos flinkeste Marte på Glimt Bli Ny her i Trondheim for litt me-time! Jeg fikk altså satt på nye vippe-extensions (har virkelig savnet det!), og Marte sminket meg og fiksa litt på brynene mine også. Kjempefornøyd, som alltid! Utrolig digg å føle seg litt freshere. Så nå er jeg klar for et eventuelt tv-bord i poker-NM, haha! Viktig å føle seg vel. Anbefaler Glimt på det varmeste, alltid digg med en liten makeover! Hugs.

TGIF

treningsdreaenhitthegymdrea

Jeg har fått gjort unna ei treningsøkt i dag og (i går var det trappetrening i skihoppbakkene), og nå er jeg klar for å hente Vilja. Vilja & mamma-helg blir veldig kos! Gleder meg til å gi henne verdens største klem. Hun er jo verdens beste. Hugs!

I et speil i en gåte

ietspeil2ietspeil3

Jeg har tøfler på. Speilet er skittent. Burde vaske det. Skal i stedet lage en stor kopp te og se gamle episoder av Sex and the City. Føler for å ha en innedag, helt uten ærender, stress og mas. Bare meg, tøfler, en stor kopp te og Sex and the City. #livet

This morning

tattoooogirl

God morgen! Jeg ønsker meg nye tatoveringer. Hah! Man blir seriøst så avhengig. Det begynner heldigvis å bli litt på kroppen nå da. Men hei, jeg skal jo selvfølgelig ha mer. Jeg har jo lyst til å ta på halsen og, og vet akkurat hva jeg vil ha der, men det er ikke alle rundt meg som er så fan av den ideen… Haha! (Hei, mamma.) Vi får se da. Om det blir etterhvert.

Jeg stod opp halv ni i dag og, som jeg egentlig gjør hver dag, men i dag føltes det som om klokka var mye nærmere syv enn halv ni. Øynene mine var klistra igjen, håret bustete og jeg så helt fjern ut. Jeg er megatrøtt, men nå er jeg klar for å trene på 3T, selv om det frister cirka like mye som å spise insekter til frokost. Heldigvis slipper jeg det da, så da skal man vel ikke klage. Det blir helt sikkert digg når jeg først er i gang. Jeg krysser fingrene for det! Og btw – se, jeg har fått sånn fin skyggekant på bloggen! Små detaljer kan utgjøre en forskjell. Jeg syns det ble mye finere! Eller? Nei, shit, nå må jeg få på meg treningsklærne. Hugs!

Heimförin

tofler2

*  ‘Heimför’ is a female noun which means «journey/trip home» or «return journey/trip». 

 

På fredag skal jeg skrives ut, og returnere til… Jeg vet egentlig ikke helt til hva. Ikke så mye, kanskje. Hjem til leiligheten. Der ingen krever at jeg står opp før klokka ni hver dag, der maten ikke står klar i noen kantine, der ingen smiler og spør om jeg har sovet godt. Der er det bare meg. Få krav, få ting som forventes, lite å gjøre. Vel. Jeg har noen rutiner jeg skal prøve å holde på. Rutiner jeg merker gjør meg godt. Jeg kan ikke bare dra hjem og fortsette som før, for da tar det vel ikke lang tid før jeg havner tilbake igjen. Så her er en liten liste på hva jeg skal holde fokus på:

  1. Trene. Jeg skal fortsette å trene. Minst tre ganger i uka.
  2. Sove. Jeg trenger virkelig søvn. Jevn døgnrytme er priiiiima. (Synd det er så vanskelig å gjennomføre, spesielt når man spiller poker…)
  3. Blogge. Jeg skal legge ned litt arbeid i bloggen, og se om den kan ta seg opp litt igjen! I 2009/2010 sa jeg «Jeg skal få Norges mest leste blogg», og måtte si meg fornøyd med å være nummer to på topplista over en grei periode. Det blir et litt for hårete mål denne gangen, men… Det hadde vært gøy å i alle fall havnet på Topp100-lista. Da trenger jeg typ 900-1000 lesere hver dag. Første delmål: Topp200. Hver dag. Ish.
  4. Skrive. Jeg vilvilvil gi ut bok en gang. Seriøst. Åh, som jeg hater å innrømme sånt, for det er flaut og kleint og hei, det er jo ikke så mange (sånn alt i alt) som gir ut bok i løpet av livet sitt. Men jeg vil. Jeg vil, jeg vil, jeg vil.
  5. Ligge på gulvet, se i taket og tenke på tre ting som gjør meg glad før jeg skal legge meg hver kveld.
  6. Lese. Jeg var en skikkelig bokorm da jeg var lita, men mistet det etterhvert. I det siste har jeg lest litt bøker igjen, og det skal jeg virkelig fortsette med. Det gjør bare godt for egen skriving også, det! Win!

Alle de unge, fantastiske jentene

Jeg står på badet og ser på meg selv i speilet. Jeg tenker på dette med speilbilde. Jeg tenker på dette med krav til seg selv, som har vært et av de store temaene for samtalene med psykologen de siste ukene. Jeg tenker på leppene mine, og det ambivalente forholdet jeg har til dem. De er egentlig ganske fine. Det er fremdeles mulig å se at de har blitt forstørret med litt restylane, selv om det snart er to år siden jeg sist fikk satt sprøytene.

Jeg syns de er mye finere nå enn før jeg valgte å behandle dem, som egentlig aldri var et veloverveid valg, men et resultat av tilfeldigheter. Jeg hadde egentlig aldri tenkt på å forandre på utseendet mitt. I alle fall ikke leppene. Jeg hadde aldri hatt komplekser for hvordan de så ut. Faktisk så likte jeg leppene mine, men når jeg først fikk tilbudet om gratis restylane, og hun som utførte behandlingen påpekte at overleppen min var lenger inn enn underleppen om man så meg i profil, så tenkte jeg aldri på å si nei takk. Hun hadde jo rett. Visst var overleppen lenger inn enn underleppen, og visst var det finere om det var omvendt. Det så jo jeg og, på alle bildene av de store, fyldige, flotte leppene fylt med restylane.
– Du har jo fint med volum i leppene dine, så vi trenger bare vippe overleppen litt opp, slik at den kommer lenger frem enn underleppen i profil, sa hun.

heibloggen

Så forandret jeg altså på utseende mitt. Og ble fornøyd. Veldig fornøyd. I ettertid er jeg allikevel ganske så ambivalent. Jeg skal ikke lyve og si at jeg angrer, for det gjør jeg ikke. Jeg mislikte aldri leppene mine, men jeg liker dem mer nå. Det er faktisk problemet. Jeg syns det er veldig synd at også jeg er en av dem som er med på å skape et press, som er med på å si til verden at store lepper er mye finere enn små, som er med på å si at overleppen bør vippe opp og være lenger ut enn underleppen, og som er med på å gjøre den kommende generasjonen om til en generasjon hvor ingen lenger tar vare på karaktertrekkene sine, men endrer og forandrer på utseende sitt slik at alle til slutt ligner alle. Slik at alle til slutt ligner på Sophie Elise, med fyldige lepper og perfekte bryn.

Misforstå meg ikke. Jeg respekterer Sophie Elise. Jeg syns hun er tøff. Jeg syns hun har mye bra å komme med. Jeg syns hun fortjener respekt. Men jeg syns ikke alle skal ligne henne. Jeg syns alle vi andre skal respektere oss selv nok til å være som vi er, ta vare på karaktertrekkene som gjør at vi er vi, som gjør at vi ligner mammaen eller pappaen vår, og som gjør at vi er den vi er. Sophie Elise skal få lov til å være Sophie Elise. Jeg syns bare det er synd at vi ut i fra andre skal skape en mal for hva vi mener er rett. En mal for hva vi mener er penest.

Men ordene mine er i grunn ikke verdt en døyt. For jeg er en av dem. Jeg skulle ønske jeg var tøff nok til å ikke la meg påvirke, men det er jammen ikke lett. Unge, pene jenter lever av å blogge. De reiser til New York og henger med superstjernene. Unge jenter skriver bøker og blir forfattere, unge jenter har perfekte vitnemål og lykkes samtidig i arbeidslivet, unge jenter følger drømmene sine og nesten samler på mastergrader, unge jenter lanserer sine egne kleskolleksjoner, unge jenter blir kjendiser over natta og unge jenter får til. Jentene som før var en av alle oss andre.
Det er ikke så lett å henge med. Det er ikke så lett å ikke sette knallharde krav til seg selv. Unge, fantastiske jenter får til. Jeg og vil. Unge, fantastiske jenter er noen. Jeg og vil. Unge, fantastiske jenter får suksess. Jeg og vil.
Jeg blir visst aldri voksen. Bare eldre.