I dag ble jeg flydd til Trondheim sammen med to ansatte fra A-hus. De leverte meg, og to fra Østmarka plukket meg opp. Jeg var rimelig sikker på at jeg skulle få dra hjem i ettermiddag, siden det egentlig ikke finnes noen som helst grunn til å holde meg innlagt på tvang lenger. Men jo. Det mener de. (Må påpeke at det ikke var så alvorlig som det høres ut som altså! Jeg fikk bare et slags anfall som jeg får i blant. Long story! Jeg ække gal.) Drittungen i meg bryter seg frem i mylderet av følelser, og ut kommer både gråt, et furtent tryne, sarkasme og stygge blikk. Gud, som jeg hater når jeg blir drittunge. Det hender i blant. Det er ikke mye å skryte av. Jeg furta i cirka tjue minutter (og grein i hvert eneste sekund, for det har vel nesten aldri vært så synd på noen i hele verden som det var på meg i dag, som ikke fikk dra rett hjem til leiligheta mi når det var det jeg ville.) Så tørka jeg dem tappert vekk, og den sterke stemmen i meg sa: Fy faen, så patetisk du er. Og visst hadde han rett! Dette her er jammen meg rimelig patetisk.

Jeg ga meg selv totalt tredve minutter til å være drittunge. Så kom jeg på at det er fredag. Om jeg skal sitte på et sterilt, tomt og ensomt rom uten så veldig mange av mine egne ting, trenger jeg to ting. 1. Burn. Jeg trenger alltid Burn. Blå burn, uten sukker. Og 2: Noe godis. Noe godt. Sjokkis? Kanelgifflar? Noe sunt? Så da tørket jeg vekk drittungen i meg og ba om følge til butikken. Jeg kjøpte to Burn, en Cola Zero, en druepakke uten stein og Kanelgiffler. Drittungen har gått og lagt seg, og jeg sitter her med en fredagskveld, Burn og noe godt attått. Om jeg vil.

Vel. Jeg begynte et sted, og jeg hadde en plan om det skulle vinkle seg inn på at jeg har fått ordnet ny header, men nå husker jeg ikke helt den vinklingen, så da hopper vi direkte dit. Ja, jeg har laget meg ny header mens jeg sitter her og drikker Burn og ser på druene og Gifflene som ligger i posen ved siden av sengen. Den ble, i forhold til de fleste andre jeg har hatt, veldig mye mer… Artistisk. Det er lenge siden sist jeg var artistisk, så kanskje det er et godt tegn? Om det ikke suger helt, da..? (Dønn ærlig ÅPENBAR fisking etter komplimenter for headeren. Eller ris og hån.) Jeg har dessuten tenkt ut hele to fotograferinger, men nå jeg har jo slutta på skolen! Hvor teit er ikke det. Positivt er det uansett da, siden jeg lager moodboards i hodet og ser for meg bilder jeg ønsker å ta. Jeg gikk nettopp fra å være en barnslig, fæl drittunge til å bli en ordentlig glad og energisk optimist. Kreativ sådan og! Jepp. Jeg legger ved headeren så den vises i denne posten, for det kan jo hende jeg bytter den ut ganske raskt igjen, liksom. Vad tycks?

srettnoda

Vipper fikset hos Glimt Bli Ny Studio i Trondheim.

 

mari2

mari4

mari3

mari6

Modell: Mari R. // MUA: Jeanette Hansen

Noen bilder jeg tok da jeg prøvde meg på skolen igjen i høst. Den ene shooten jeg rakk å ha før det var rett tilbake til å gjøre om senga til et hi for deppa-Drea. Men jeg ble jo ikke fornøyd med noe som helst, og ble bare fysisk kvalm av å se på alle bildene jeg tok som jeg ikke syns ble bra nok. Jeg syns vel fremdeles ikke de er bra nok (men all kred til flinke Mari som var kjempeflink foran kamera, på tross av at fotografen var klumsete, lite oppfinnsom og ganske så tafatt), men hei. Jeg poster dem allikevel. Det er jo sånt jeg gjør for tiden. Gjør ting jeg egentlig ikke har noe lyst til å gjøre, og poster ting selv om jeg kanskje ikke er skikkelig fornøyd med dem. Se på det som en slags merkelig variant av eksponeringsterapi. Kanskje jeg til slutt ufarliggjør det å være middelmådig for meg selv. Hvem veit. Det hadde jo vært fantastisk. For man trenger jo ikke være best i alt… WTF. Det der mener jeg ikke litt en gang. (Enda.) Klart man må. Klart jeg må. FML.

closeup1

Modell: Rikke MUA: Jeanette Hansen

Når jeg er innlagt på psykiatrisk, føler jeg at tiden egentlig står litt stille. To uker føles som et par dager – maks. Jeg går rundt her og eksisterer, men tiden står veldig stille. Så blir jeg frisk nok til å dra hjem, og oppdager at tiden ikke har stått like stille utenfor sykehusets vegger. Folk har levd livene sine, ting har skjedd, ting jeg ikke har fått med meg. Jeg henger liksom litt etter, og må henge meg på igjen. Så blir jeg egentlig litt forbannet. Forbannet over at jeg har gått glipp av så mye, at jeg våknet opp en dag og plutselig var det blitt oktober. Jeg trodde vi fremdeles var i september, at det i alle fall var over ti plussgrader ute. Plutselig er jeg tjuesju, og ikke lenger i starten av tjueårene, og ute er det faen meg nesten minusgrader. Plutselig er jeg altså – hold fast – snart tredve, uten å ha kommet noe som helst sted, og uten fremtidsplaner what so ever. Tiden har stått stille, jeg har blitt eldre, men allikevel har ting bare gått bakover. Hva gjør jeg når jeg kommer hjem denne gangen? Hva skal jeg drive med? Blir det noen gang bedre? Æh, jeg stresser. Stresser med livet, dere. Haha! Ja, ja. God natt.

rikke1rikke2
Modell: Rikke. MUA: Jeanette Hansen

Jeg driver og skriver på et par blogginnlegg, men i mens kan jeg vel poste et par bilder jeg har tatt den siste uka. Jeg har jo tatt frem kameraet igjen, etter å ha rørt det maks et par ganger siden april, og selv om jeg ikke lenger syns jeg får til noe som helst eller har særlig lyst til å drive med dette, så poster jeg et par bilder allikevel. Mest for at jeg prøver. Ingenting er gøy og ingenting blir særlig bra, men hei. Jeg gjør i alle fall noe. Når det frister mest å ligge i senga i et par måneder fremover – minst, så er ikke det så aller verst. Nå skal jeg tvinge ræva mi ut døra her og ned til skolen, selv om det frister like mye som å spise biller fremfor is. Hakuna matata. 

laura1Dette bildet er IKKE retusjert. Om du vil se hele bildet og ikke scrolle nedover, så kan du trykke her.

En bil er ikke lenger bare en bil. En tanke er ikke bare en tanke. En pute er ikke bare en pute. Jeg skjønner ikke lenger noe som helst, det er alt for mange tanker, hodet er for fullt, lyder er for høye, jeg vil bare hjem uansett hvor jeg er, til og med når jeg er «hjemme». Jeg slår av musikk (som plutselig gjør vondt å høre på) og alt annet som lager lyd, alt annet som røper at tiden faktisk går, for å sette alt på pause, og blir forbannet når noen trykker «play» før jeg er klar. Jeg er en maur. Jeg er en liten, ubetydelig maur, jeg er i alle fall ikke Drea. Drea finnes nesten ikke lenger, hun er borte. Jeg skulle jo bli noe, i stedet ble jeg en maur som ikke kommer seg hjem uansett hvor hun løper.

12370629_10153338526165911_4328825930311942414_o 12716018_10153338526235911_5108160065742726383_o 12710748_10153338526260911_6732031866529237887_o 12646898_10153338526275911_2353238576250345972_o

Jeg kom plutselig på at jeg ikke har postet alle seriene fra fashion-oppgaven vi hadde på skolen tidlig i år. Så her er en til. Akkurat nå burde jeg ha jobbet med noe av det mye jeg har å gjøre, men jeg klarer ikke. Hodet mitt er fremdeles jævla like vondt. Ja, nå banner jeg faktisk og. Det skjer jo ikke så alt for ofte, men nå er jeg rimelig sliten og lei av det. Jeg kom meg i alle fall ut i dag, da, og gikk en lang og fin tur sammen med Nora, Guapo og lille Ulrik. Så nå skal jeg gi meg selv lov til å slenge meg ned på sofaen og sove. God helg.

frida1234
Modell: Frida // Trend Models MUA & Stylist: Jeanette Hansen

På søndag hadde jeg en ganske så spontan-shoot med Frida fra Trend, og her er to av dem. Skal få fiksa fler etterhvert, men når man har tjue andre ting man også må gjøre, samt den jævla hodepina som aldri ser ut til å forsvinne, så kan det jo ta litt tid. Vel, på tide å komme seg nedover til skolen. Hugs!