drea_karlsen_1 drea_karlsen_2 drea_karlsen_3
Modell: Carina Velva MUA: Jeanette Hansen

Da har det blitt helg. Denne uka fikk jeg levert fashion-prosjektet vi har holdt på siden… Ja, i flere uker nå. Vi skulle ta fem moteserier på seks bilder hver, og i dag skulle vi gå gjennom alles bilder i plenum. Vi er nesten 40 elever i klassen, så det sier seg selv at det ble mange bilder. Vi gikk gjennom alle seriene, så pratet vi om noen av dem. Noens arbeider. Og læreren ga tilbakemeldinger.

I det siste har jeg vært veldig selvkritisk, som jeg sikkert har nevnt tjue ganger i bloggen allerede. Derfor skal jeg ikke gå nærmere inn på akkurat det. Poenget er at jeg i dag fikk en veldig stor boost i både selvsikkerhet og troen på at jeg faktisk har noe i dette yrket å gjøre! At jeg faktisk kan klare å nå målene mine – selv om de er ekstremt hårete og ambisiøse. Bare jeg jobber nok for det.

Mine serier ble trekt frem som noen av de beste. Timingen på så mange fine ting som ble sagt kunne vel ikke vært bedre! Jeg tror jeg gliste fra øre til øre. Jeg gliser forresten enda. Det er lite som er så digg som å få skryt for noe man virkelig brenner for, noe man virkelig har lyst til å gjøre det bra i. Som man jobber hardt for å få til.

Over ser dere altså en av seriene jeg leverte. Jeg skal poste alle her på bloggen tenkte jeg, en etter en. Nå tør jeg jo det. Nå har jeg fått en bekreftelse på at bildene ikke er dårlige. At jeg ikke er helt håpløs! Det er rart det der, hvordan selvsikkerheten kan fyke opp og ned. At troen på at man kan nå langt plutselig ikke lenger eksisterer. Vel, nå er den tilbake. Jeg skal jobbe hardt, jeg skal gjøre mye bra og jeg skal krangle meg gjennom perioder hvor jeg mister litt av den troen på at det er mulig. Meeeen, nok babbel. Jeg føler jeg gjentar meg selv i det uendelige these days. Det bør jeg kanskje slutte med. God helg og god natt.

maylenblogg

Modell: Maylen

Jeg ønsker alltid å være best. Det har jeg alltid gjort. På fotballbanen, på håndballbanen, på skolen, i svømmehallen. Uansett hvor og uansett hva. Konkurranseinstinktet har vært enormt – så enormt at jeg en gang ble så sint i gymtimen at jeg kastet en håndball midt i fjeset på ei jente i klassen. Jenta stakkars, hun deiset rett i bakken. Jeg spilte dessuten volleyball helt alene – selv om vi var fulltallig. Jeg ville vinne, og de andre var ikke gode nok.

I dag konkurrerer jeg ikke lenger i idrett. Ikke har jeg gym, heller. Men jeg har store mål og drømmer om å bli en jækla god fotograf. En fotograf som folk vet hvem er, en fotograf som tar så fine motebilder at de blir publisert i allverdens magasiner. For ja. Så høyt sikter jeg, faktisk. Det er det jeg vil. Og det er liksom det eneste jeg vil og.

I klassen er vi vel rundt femti fotograf-studenter. Et fåtall av disse kommer til å jobbe med foto. Vi snakker… Under 10%, antagelig. I alle fall ikke mye mer. Markedet jeg vil inn i, er enda smalere. Det er dessuten talentfulle mennesker rundt omkring som er mye flinkere enn meg. Konkurranseinstinktet i meg vræler. Jeg vil vinne! Men det er faen ikke lett.

Nå banner jeg mye, ser jeg. Eller… Alt er relativt. To ganger er mye for meg. Men det var en digresjon, for det jeg skulle til å si var at det så absolutt ikke er lett å ta bilder. Det er ikke bare å plukke opp kameraet, si «smil» og trykke på knappen. Ting kommer ikke av seg selv, og uansett hvor mange ganger jeg til nå har stått bak kameraet og tatt «så kalte» fashion-bilder siden jeg begynte med det i september, så blir det aldri helt rett. Det er alltid noe å sette fingeren på i ettertid. Ett eller annet jeg tenker jeg burde ha endret. Noe jeg tenker jeg burde ha gjort. Det føles som at de beste bildene er de bildene jeg ikke tok. De jeg burde ha tatt, men som jeg – i «kampens hete», om vi kan si det – ikke fikk med meg.

Det er ikke lett å ta bilder. Man har et kamera, man har modeller (som ikke nødvendigvis har stått så mye foran et kamera før), man har noen til å gjøre sminke. Så må man ha location. Så må man ha bra lyssetting. Så må man ha interessante klær. Så må huden se bra ut. Så må fingrene se bra ut. Håret. Så skal det være handling i bildet. Man holder på i minst seks-syv timer, og så skal alt klaffe. Så… Gjør det liksom ikke det.

Selv om konkurranseinnstinktet omtrent alltid er der, så hender det seg jeg tenker «Hvordan i all verden skal jeg klare dette, som hele tiden gjør så mange feil?!» Så prøver jeg å minne meg selv på at jeg ikke begynte på skole før i august i fjor. At jeg ikke begynte med fashion-fotografering før i september. Joda, jeg har tatt bilder lenge – men jeg har jo aldri lært! Det er dessuten lenge siden jeg utfordret meg selv. Siden jeg vokste.

Men. Jeg  jo feile. Jeg skal jo det! Jeg skal gjøre feil på feil på feil på feil, og til slutt skal det sitte. Jeg prøver å ikke forvente for mye av meg selv, selv om det er vanskelig å la være. Jeg har sett flere bilder fra folk som i dag har gjort det ganske så bra som fotografer, som tidligere har gått på Fotofagskolen. Jeg har sett bildene de tok mens de gikk der, og sammenligner dem med mine. Da føles veien utrolig lang. Jeg er ikke like flink som de var. Misforstå ikke. Jeg er fremdeles fast bestemt på å kicke ass, og jeg skal slite meg i hjel for å få det til, men jeg må innrømme at jeg er litt nervøs og. Det er ikke bare-bare.

leahtanda
Fotograf: Drea Karlsen Modell: Leah Tanda MUA: Leah Tanda (Trykk på bildet for å åpne det i nytt  vindu.)

Ett av bildene fra en shoot jeg hadde med Leah i forrige uke. Er hun ikke flott?! Vi har jo fashionprosjekt for tiden, men energien min har delvis satt en stopper for gleden over det. Nå kjenner jeg energien komme tilbake, og jeg gleder meg veeeeeldig til en ny shoot på onsdag. Jeg tror den blir utrolig bra, nemlig! Og jeg skal få bilder som kan gli rett inn i porteføljen. Og som faktisk kan få bli der ei stund og…  Jeg er tilbake til å jobbe på så hardt jeg bare kan! Uten at det blir for mye. Sånn passe. Jeg må jo jobbe siden jeg skal bli så god som jeg skal bli!

serie1 serie2 serie3 serie4 serie5 serie6 serie7 serie8 serie9 serie10 serie11 serie12

I Facebook-appen «På denne dagen», fikk jeg i dag opp at jeg postet denne serien på denne dagen for to år siden. Den ble jo selvfølgelig ikke tatt i januar, men på sommeren i 2011. Nå har det seg sånn at jeg ikke finner harddisken disse bildene på, men forhåpentligvis ligger den nedpakka i en eller annen flytteeske jeg fremdeles ikke har pakket ut. Poenget er altså at jeg ikke har fått redigert dem på nytt, så… Vel. Dette er ikke særlig bra redigering. Og jeg måtte resize bildene større for å passe inn på bloggen som den er nå, som ikke er alfa omega for kvaliteten på bildene. Meeeen, vi får prøve å se bort fra begge de to irritasjonsmomentene, og heller fokusere på hvor utrolig søt denne serien er. I stedet for at Vilja fikk ballen, så ga William henne en stein. Det var hun så veldig tydelig ikke særlig fornøyd med. Haha! Jeg elsker i alle fall disse bildene, på tross av dårlig redigering og bildekvalitet. Så jeg håper virkelig jeg finner igjen bildene, så jeg kan gjøre en liten oppgradering av dem…

Men skal jeg og Vilja se på gamle videoklipp som jeg har liggende. Det er jo en del, og Vilja syns det er minst like morsomt som meg å se videoer fra da hun var lita. Jeg burde kanskje poste en liten film her og, så dere får se hvor mye humor det er. Om dere vil se, da. Hugs!

lenealexandra2

To av bildene av Lene Alexandra jeg tok tidlig i januar. Fler er underveis, men ting tar litt tid når man har en hel drøss med andre ting å gjøre også! Og ikke all energi til å gjøre det i turbofart. Anyways. Hva syns dere?  Jeg syns det er så beundringsverdig hva den dama får til! At hun bestemmer seg for noe, og gjennomfører til de grader med glans! Ikke lenge etter vi tok disse bildene, dro hun til LA og konkurrerte i en bikinifitness-konkurranse der. Hun tok med seg både en 1. og en 2.plass, og det er jo absolutt ikke så verst i debuten. Gratulerer så masse!

erle2Modell: Erle Romundstad Mylius
MUA: Karoline Aasbø
Kjole fra Nelly.


Jeg har vel kanskje nevnt at vi har fashionprosjekt på skolen frem til vinterferien, og jeg har fått tatt to av fem fotoshooter til nå. Dette bildet er fra en av dem. Gjett om jeg har prestasjonsangst, da… Det er jo fashion jeg vil drive med, så da er det litt viktig for meg å gjøre det bra. Iiiiik. Fingers crossed for at jeg får til noe jeg blir fornøyd med. Og som andre også liker. Det er liksom ikke så mye vits i det om det kun er jeg som syns det er fint. Det kommer man ikke langt med!

Jeg lurer forresten på en ting. Jeg er ingen pro på noe som helst som har med foto å gjøre, for jeg har egentlig aldri lært noe, jeg har alltid bare prøvd meg frem. Så om det er korrekt eller ikke, det aner jeg jo ikke. Men jeg tenkte jeg skulle høre om det kunne være interessant med litt tutorials på hvordan jeg gjør ting. Før- og etter-bilder, redigeringsprosesser, lyssetting og lignende. Kunne det vært noe? Rop ut! Hugz.

are

Et par bilder av Are Sende Osen som jeg også tok i høst. Det er rart med det. I høst var jeg for opptatt med å være travel til å ha tid til å blogge. Jeg var ute og gjorde noe hele tiden! Nå sitter jeg mer inne, og har mer tid til å blogge. Men da får jeg jo ingenting å blogge om! Ikke annet enn det jeg aldri blogga i høst. Haha. Så sånn er det.

Jeg er hjemme fra skolen i dag, for jeg er fremdeles ikke i noen særlig god form, så da sitter jeg heller hjemme i sofaen og får unna en del bilderedigering jeg er litt treig med. Sånn blir det når man skal gjøre alt på en gang! Men nå skal jeg ta meg en pause både fra photoshop og blogg, og prøve å finne meg noe mat her i skapene som jeg har lyst til å spise. Når jeg er syk så frister ikke sunn mat overhodet, men når jeg har bestemt meg for å være sunn, så er det ikke bare å gå for nugattiboksen jeg kjøpte inn før Vilja-helg, heller. Selv om den frister… Gah! Men ja. Mat og en episode av The Good Wife. Jeg er avhengig. Alle andre ser Making a murderer og skryter hemningsløst av den, mens jeg – samfunnsengasjert som jeg er – ser The Good Wife… Hah! Fnis.

newcrop

Modell: Oda S. // Trend Models
MUA: Jeanette Hansen

Åh, som jeg elsker å ta bilder. Det er vel noe jeg har sagt typ tusen ganger før, men… Jeg har så lyst til å bli skikkelig god! Dette bildet tok jeg i høst, og det var en veldig morsom shoot med en veldig flink modell. Noe annet jeg syns er utrolig morsomt er å skrive. Jeg har vært glad i å skrive siden før jeg kunne skrive, jeg. Jeg kjøpte en veldig fargerik skrivebok året før jeg skulle begynne på skole. I den skrev jeg en liten historie om en «rev å en grevlin i skogen». Jeg tror det var et ekorn med inni der og. Bokstavene var selvfølgelig feil vei her og der, jeg manglet en g på «grevling» og jeg hadde ikke helt kontroll på å/og-reglene, heller… Høhø, neida. Poenget er at det første jeg skreiv altså var ei lita fortelling. Og siden den gang har jeg vært veldig glad i å skrive.

Her om dagen kom jeg over at Kvinneguiden trengte nye spaltister, og jeg tenkte «ja, hvorfor ikke! Jeg kan da sende inn en tekst eller to.» Så det gjorde jeg. Om jeg ikke fikk svar innen et par uker, så hadde det ikke vært av interesse. Det skal jeg ikke gå rundt og tenke noe særlig på, tenkte jeg. Får jeg svar, får jeg svar. Får jeg ikke, får jeg ikke. Verre er det ikke. Vel. Det tok ikke mange dagene før jeg faktisk fikk svar, og jeg siterer redaktøren «jeg synes du har en utrolig god penn!» og «du skriver så godt at jeg gjerne vil ha flere tekster fra deg.» Sånt er godt å høre fra mennesker som vet hva de prater om. Mennesker som ikke trenger å gi komplimenter, som faktisk ikke en gang trenger å svare. Da betyr det noe. Det er ærlighet. Så da tar jeg det til meg, og kjenner det blir en selvtillitsboost med tanke på det å en gang gi ut en bok. Eller to. Eller fem. Forfatterdrømmen (som har vært der siden jeg var sånn cirka syv) lever fremdeles.

behindthescenes2
Fine Unni fra Trend Models i mellom knipsinga på en shoot vi hadde tidlig i høst. Morsomt på shoot, nemlig! I dag klarte jeg faktisk – for første gang siden skolestart – å misse informasjon om undervisning i dag. Jeg trodde jeg begynte 11.30, men så viste det seg at jeg egentlig begynte 09.00. Bummer… Heldigvis var det gruppeinndelt, så jeg får lov til å henge meg på nå klokka 14.00 i stedet. Så blir det trening! Har jo fått helt fitness-dilla igjen. Og det er megadigg! Hugs.

resultatwarrior2

Photographer: Stian Foss
Hair: Kenneth Solbakken // Blow Frisører
Make-Up: Sølvi Strifeldt
Stylists: Maren Garstad og Emilie Aasen Börresen

Bildet som ble brukt i Årets Frisør-konkurransen i 2015. For en gangs skyld var jeg foran kamera uten å ta bildene selv! Også var det jo ingen ringere enn Stian Foss, en fantastisk, norsk fotograf som blant annet har tatt bilder av Kate Moss, som tok bildene. Ikke så lite gøy, det! Kjempemoro! Lettere å leve seg inn i en modell-way-of-thinking når man har så heftig styling som det her. Følte meg med ett som assassin-dama i Diablo 2, for den som har spilt det. Fun, fun!