Oh, the struggles

Jeg ønsker meg et selfie-rom. Haha, hvor teit er ikke det? Men jeg mener det dønn seriøst. Jeg skulle ønske leiligheten vår var mer selfie-vennlig. Misforstå meg ikke, jeg liker leiligheten vår, den er superkoselig og ligger sjukt sentralt, men den er jo ganske liten, og dermed står det ting overalt. Da er det ikke mye plass til å ta bilder av seg selv. Oh, the struggles, dere …

Nå skal jeg kure håret litt igjen, så håper jeg at jeg kan kjøre på med en ny bleiking snart. Jeg har så lyst til å bli ordentlig blondt, akkurat sånn jeg vil ha det, med en eneste gang! Jeg er så utålmodig. Meeeen, jeg har ikke spesielt lyst til å få helt ødelagt og slitt hår heller. Så da får jeg vel bare belage meg på å se litt snål ut på håret en stund. Bleh … Og okei, det slo meg nettopp at dette må være det mest overfladiske blogginnlegget jeg har skrevet på en god stund. Bear with me! Hugs.

A photograph

Jeg la ikke merke til at jeg var tom for medisinen min før jeg skulle legge meg, og da var det for seint å finne et åpent apotek, så nå sitter jeg i sofaen, klokka er elleve minutter over sju og jeg har fremdeles ikke sovet. Trenger visst den derre medisinen for å få sove for tiden. Teller ned nå, til apoteket åpner, så jeg kan få litt søvn. Som jeg hater å ikke sovne, selv om jeg er stuptrøtt. Jeg er jo trøtt, og jeg vil jo sove, men jeg finner liksom ikke roen, øynene klarer ikke å holde seg igjen, kroppen klarer ikke ligge stille. Dermed, i mens; gamle bilder redigeres i photoshop. Jeg har forresten blitt blond, selv om bildet over er fra en tid tilbake, og kun er en parykk. Skal prøve å få tatt litt bilder av håret når det har blitt lyst ute. Gud, så upraktisk det er å være våken på feil side av døgnet.

Stille vann

Hva om det bare er sånn at noen mennesker ikke liker å leve, uansett om de har gode ting i livet eller ei? Hva om noen mennesker rett og slett bare ikke ser vitsen, selv om dagen er bra? Hva om noen har depressive tanker selv uten å være deprimert? Et depressivt syn på livet og verden, uavhengig av sinnstilstand? Hvordan kurerer man det, når det ikke lenger er noe å kurere? Når det ikke lenger er snakk om å være syk eller frisk?

Tiden bare går. Er usikker på om jeg helst vil trykke på pause eller fast forward.

Lunsjdate

Se, kameraet blir med overalt plutselig, både på shopping og på lunsj på Almas med Vegard i dag! Haha, jeg har allerede brukt det nye kameraet mer enn jeg har brukt speilrefleksen på evig lenge. Jeg kan derfor ærlig si at jeg er veldig fornøyd med avgjørelsen om å bytte til et mindre kamera, selv om jeg knoter fælt med det enda. Jeg har hatt Canon siden 2008-isj, så det tar litt tid å venne seg til et annet merke. Jeg har aldri hatt Olympus før, og speilrefleksen kunne jeg ut og inn. Der gikk alt på auto, jeg trengte aldri å se hva jeg dreiv med, jeg visste alltid hva som skulle til for å få bildet akkurat slik jeg ville. Vel, det kommer seg vel med Olympusen (Olym-pusen? Høhø) etterhvert også!

Verdens kjekkeste! 

Og om du er litt observant, la du kanskje merke til at håret mitt har forandret seg! Jeg er i gang med en lysningsprosess, noe som gjør at det nå er ganske så oransj. Men jeg liker det faktisk som det er nå og, så jeg stresser ikke med det. Jeg har kjøpt inn alt som trengs for å lysne det ganske så kraftig, men jeg tenker jeg skal dempe de varme tonene litt før jeg fortsetter. Jeg vil jo bli ganske blond. Eller pastellrosa. Vi får se, haha! Hugs!

Game night

Her er noen bilder fra en hyggelig spillkveld med søss, Jannicke og Anders. Cards against humanity er altså så gøy, selv om jeg tapte. Kanskje ikke så rart at jeg gjorde det denne gangen, jeg måtte forklare poenget bak valg av kort omtrent hver gang før de andre skjønte hva det var jeg mente var så morsomt. Haha, huff. Jaja, jeg syns jeg var morsom i det minste! Jeg tror jeg var litt plagsom med det nye kameraet mitt og … «Hei, jeg må bare ta litt bilder til bloggen», haha! Så sånn blir det altså fremover. Plagsomme blogge-Drea. Nå skal jeg dessuten hente det nye objektivet jeg har bestilt, for det ligger på posten nå!

Ha det bra, speilrefleks

Æh, jeg har gjort noe drastisk! Jeg er i ferd med å selge kameraet mitt, og kjøpe et annet (kompaktkamera, ikke speilrefleks) som egner seg mer til blogging og hverdag. Jeg jobber jo ikke særlig mye med foto lenger. Det er en gang i blant, men så sjelden at de oppdragene jeg eventuelt får i fremtiden kan løses med å låne/leie et kamera til akkurat den dagen. (Med andre ord: jeg tar fremdeles på meg fotooppdrag!) Jeg føler ikke jeg bruker kameraet mitt nok som det er nå. Det ligger mest på hylla og ser jævla dyrt ut, haha. Og dyrt er det jo og, så det ligger i grunn bare der og faller i verdi. Det er jo ikke noe særlig, så … da blir det kjøp og salg i morgen! Jeg gleder meg veldig til å teste det nye, fine, lille kameraet jeg har tenkt å kjøpe! Bilder av det kommer selvfølgelig så fort jeg har det i hendene. Så håper jeg at jeg ikke gjør en kjempetabbe nå … Iiiiik! Hugs.

Skriveglede

Hver gang jeg legger meg, kommer jeg alltid på noe jeg  skrive ned. Derfor er mobilen min full av merkelige notater i stikkordsform som antagelig ingen andre enn jeg skjønner. I går kom jeg plutselig på en stor, ny del i et plott jeg har begynt å skrive på, og jeg ble selvfølgelig så gira at det ble vanskelig å sovne. Jeg noterte det jeg trengte å notere for å huske, la fra meg mobilen og prøvde å sovne. Heldigvis funka det til slutt, jeg sovna og kunne stå opp i dag med skrivelyst og motivasjon. Jeg skriver fremdeles på Psykehus-prosjektet altså, men jeg måtte bare la det få en liten pause. Jeg så meg blind, jeg ble lei og mistet motivasjonen til å skrive, så da hoppa jeg over til et roman-prosjekt. Fiktive skikkelser, fiktiv historie, ingen regler. I dag falt plutselig tittelen på plass og. Altså, det er fullt mulig den endres, det er jo ganske tidlig i prosjektet (jeg har kun skrevet rundt 5000 ord), men jeg har brukt mye tid på å lete etter en tittel uten å ha funnet noe jeg har likt. I dag lette jeg ikke. Den bare dukket opp helt av seg selv og var helt perfekt! Haha, er det ikke sånn det ofte er?  Uansett, jeg elsker å skrive. Det er seriøst så utrolig givende at dere aner ikke!

Og ja, btw, bloggen har fått en ny header og greier. Hva syns du? Nå skal jeg fortsette skrivinga, jeg, før jeg må stikke på vekterkurs trinn tre senere i dag. Etter denne helga er jeg ferdigutdanna vekter! Enn det. Hugs! RETTELSE: Etter neste helg, selvfølgelig. Det er kurshelg da og!

Lovelovelove

Endelig ble det litt julefeiring med Vilja og.♥ Disse to altså. Favorittene. Jeg er så takknemlig for å ha disse rundt meg!

Jul og sånn

God jul, alle sammen! Her har det til nå vært en veldig, veldig rolig jul. Vet du, det var faktisk ganske så chill å ikke stresse med noe som helst på julaften! Jeg og søstersen koste oss med kyllinggryte, godis og Bridget Jones på tv, haha! I gårkveld ble det noen rolige øl ute, og ikveld blir det jobb. JOBB! Enn at jeg skriver at jeg skal på jobb! Du aner ikke hvor godt det føles. Haha! Jobb er noe mange tar for gitt. For meg er det veldig motsatt. Jeg er takknemlig for å kunne få jobbe! Så nå håper jeg bare at jeg gjør det bra nok. At jeg lærer raskt og gjør det som er rett! Vel, det var vel det jeg hadde på hjertet i dag. Fortsatt god jul til alle!

So pretty

Haha, bilder av donuts. Jadda… Men herregud, se så fine de er da! Er det bare jeg som blir glad av å se bilder av fargerike donuts? Haha! Dessuten er de dritgode, da… (Men nei, jeg har ikke spist alle selv!) I dag slo det meg plutselig at det har rukket å bli 21.desember. Det der skjer hvert år. Jeg føler jeg har så god tid til alt, og plutselig våkner jeg stressa – uten å vite hva jeg er stressa for. Så skal jeg plukke ut dagens sjokoladebit i kalenderen, og ser at jeg må åpne luke nummer 21! Ææææh. Snart julaften! Får vel begynne med julegavene i morgen da… Standard. Alltid like treig med det der, jeg. Same procedure as every year!

I år blir det derimot en ganske så annerledes julaften enn jeg er vant til. Det er pappaen sin tur å ha Vilja, og mamma og mannen hennes flykter landet og fyker til Gran Canaria. Tvillingbror skal feire med dama og hennes familie. Vegard skal være med sønnen frem til kvelden. Derfor blir det kun meg og søss på julaften. Ikke at det er noe feil i det da, vi har allerede planlagt å kjøpe store mengder godis og se masse koselige julefilmer på tv. Null stress! Jeg tror det blir superkos!