Meg og superjenta mi! VI har en kjempefin helg sammen, og i dag skal vi kose oss før hun drar hjem til pappaen igjen. Snufs. Det blir alltid like tomt her da. Så utrolig stille. Komme hjem til leker som ligger på stuegulvet, men uten en vilter femåring som løper rundt og leker med alt og ingenting på en og samme tid. For å ikke snakke om at det ikke er noen å ha morsomme samtaler med her hjemme. Som i går. Vi var på lekeplassen en tur, og på vei hjem igjen kunne Vilja fortelle at hun var sliten.
– Det er da ikke så langt å gå, så at du er sliten tror jeg ingenting på, svarte jeg.
– Joho, jeg er det, svarte Vilja påståelig.
– Da er du den femåringen jeg kjenner som blir fortest sliten, påpekte jeg.
Så ble hun stille litt, før hun kunne replisere med;
– «Æ kan gå helt t Afrika, æ.»
Så da gikk vi til Afrika, da. Og møtte selvfølgelig alle dyrene fra sangen Dyrene i Afrika på veien, Vilja glemte at hun var «sliten» og jeg glemte at jeg var trøtt, uten anførselstegn, selv om dagen startet like før halv seks. Godt.
