Vilja klar for hjemreise til pappa´n.
Å si ha det er vanligvis ille nok i seg selv, men det er ekstra ille når man føler man ikke har klart å vært den mammaen man skulle ønske man klarte å være hver dag, hele tiden, alltid. Tom for krefter, tom for energi, håret står til alle kanter, huden gløder ikke lenger, kroppen føles fremmed, marerittene er tilbake og gjør at jeg våkner med vondt i kjeven, høy puls og dunkende hjerte. Jeg har følt meg klar til kamp veldig lenge. Helt til nå – når det antagelig trengs mest.
Tenker på deg vennen min ♥
Vondt å se at du har det så vondt. Tenker på deg, jeg også :-)
<3
I know the feeling. Det er så innmari kjedelig, men det fine er at de små sjeldent tenker det samme som oss!