Skjulte talenter

Vi snakker ofte om skjulte talent, og da skal jeg fortelle dere om mitt skjulte talent! Det er å lage mat. Om du ler skikkelig nå, og tenker haha, du lurer ikke meg!, så… kjenner du meg antagelig så alt for godt. Men med skjult talent, så mener jeg faktisk skjult talent – bokstavlig talt. Det er så skjult at jeg ikke har sett snurten av det enda, faktisk! Ikke så lite som en antydning engang. Det må vel sies å være et ordentlig skjult talent. Egentlig syns jeg talentprogram er ganske misvisende greier, spesielt der de søker norske, skjulte talent. Vel. Om jeg meldte meg på, stilte meg foran en stekeovn og kjørte på, så hadde nok både Mia Gundersen og alle de der andre dommerne i Norske Talenter trykka frem et rødt kryss hver lenge før brentlukta hadde nådd nesene deres. Men – det er jo urettferdig! Det finnes ikke bedre skjulte talenter enn mitt kokketalent.

Men ja. Nå har jeg antagelig fått frem hvor lite god jeg er på kjøkkenet. Men i dag ble jeg sulten. Skikkelig middagssulten. Så jeg kjørte på og laget… Vel. Dette. Du ser bildet over, og som vanlig når det er jeg som har laget det, er det nesten umulig å se hva det er. Det er en speltlompepizza. Og her kommer den overraskende delen. Det smakte faktisk… GODT! Veldig godt! Er det snurten av mitt kokketalent vi ser her!? Klasket klønete ned på en hvit tallerken? Jeg feirer i alle fall stort. Ikke bare at jeg kokkelerte frem en middag jeg faktisk spiste opp og var fornøyd med, men også at jeg legger vekk tanken om å melde meg på Norske Talenter med mitt skjulte talent (som nå ikke lenger er like godt skjult). Big win. For oss alle. Phew.