Da er vi altså hjemme igjen, Gizmo og jeg. De sier alltid at borte er bra, men hjemme best – men det er jeg aldri enig i, jeg. Jeg syns alltid det er veldig merkelig å komme hjem og plutselig bare være meg og bikkja, etter å ha vært sammen med så mange andre mennesker i noen dager. Hjemme skjer det ikke så mye heller. Og så er det noe befriende med å være borte. Det er noe med å bare kunne slippe hverdagen litt. Og dessuten – jeg elsker hotell. Jeg tror jeg kunne ha levd på hotell. Enn å bare kunne reise akkurat dit man ville, når man ville! Fra et hotell til et annet, hver dag i hver uke i hver måned i året. Rundt omkring i hele verden! Med ett man hadde blitt lei av et sted, så hadde man bare pakka kofferten og hoppa på neste fly til beste sted. Jaja. Jeg skal i alle fall til Dublin i april! Det gleder jeg meg enormt til. 10 dager i Dublin! Yay! Men ja – tilbake til poenget. For min del blir det nok hjemme bra, men borte best. Kanskje det betyr at jeg ikke bor på helt rett sted?
Haha. Jeg er helt enig med deg. Jeg ELSKER å være borte og den luksusen å bo på hotell er noe jeg kunne hatt hver dag! :P
Jeg har i hvert fall begynt å innse at jeg absolutt ikke har bosatt meg på riktig sted.. :P
jeg har det også sånn, men tror det har like mye å gjøre med «hverdagen» som det å bo på feil/rett plass. det er lettest å bare være et eller annet sted hvor man glemmer alt av bekymringer og kjipe ting som man liksom MÅ forholde seg til hjemme.. pluss at jeg er et herpa militærbarn med mark i rumpa! kunne godt bare flytta hele tida, har liksom aldri hatt tid til å gro meg røtter noe som helst sted!