I går så jeg hitterværinger krype på alle fire. Ikke nok med det, men de gryntet, møet (fant ikke noe bedre ord for det kua sier, jeg. Husker det ikke for øyeblikket, og det er ikke i nærheten av å være viktig nok til å tenke mer på. Spesielt ikke i dag) og bæet. Altså; grynt, grynt, møøø, møøø og bæææ. Det var resultatet av en russefotballkamp som selvfølgelig endte med seier til Frøya. Det ble en ganske interessant kamp, med tanke på at den som scoret mål fikk gi et valgfritt handikap til en på det motsatte laget. Å se russ løpe rundt med en finger i øra og samtidig spille fotball var fascinerende. Tilbake til seieren. Nå skal ikke jeg skryte på meg at det var min fortjeneste, for det var det så absolutt ikke. Jeg kan ikke foball lenger, og det er trist. Jeg var god en gang. En gang i gamle dager. Bare vent. Jeg kommer tilbake. En gang frem i tid.
Bortsett fra å se hitterværinger krype, som forresten er snille, morsomme og faktisk ganske så kule beboere på naboøya, har jeg også drukket litt for mye. Litt for mye vil si at jeg har en dårlig dag i dag, noe jeg ikke er vant til. Jeg blir ikke fyllesyk. Sjelden, i allefall, men i dag var jeg faktisk såpass at jeg måtte ta et par paracet for å døyve kvalmen. Jeg mistenker at det har noe med den eksotiske blandingen av både øl, sprit og «heimert» å gjøre. Apropos hjemmebrent. Det er ingen myte at trøndere drikker hjemmebrent rett som det er. Det er sant, og jeg skjemmes. Snart er skinnvesten på plass, og snart vokser trønderbarten frrodig fra overleppa mi. Det er jeg sikker på.
Nå er jeg klar for å si ha det bra til hele russetida, jeg, og det allerede før sekstende og syttende mai. Jeg kommer garantert til å ha bedre russeånd i morgen, men for øyeblikket ligger russebuksa langt bort fra meg. Så langt vekk som overhodet mulig. I dag er som sagt ikke en god dag. Skal forresten på Nick Cave konsert i spektrum den sekstende, så om noen i Oslo vil ha med noen ekstra jenter på fest både sekstende og syttende, så blir vi gjerne med. Anyone? Det hadde vel vært kult, vel?>
