Nå husker jeg hvorfor jeg klipte håret kort. Vind. Nok sagt. Umulig å ta bilder når det er sånn også. Håret flyr, klærne flyr, jeg flyr. Alt flyr. Jeg har hår i munnen, jeg har blitt snørrete og på de fleste bildene viser jeg hele rumpa og alt som er. Jeg sitter altså her og funderer på om det var verdt det. Ikke objektivet selvfølgelig, for det er fantastisk, men om disse bildene var verdt å fryse halvt i hjel for. Det er absolutt ikke lett. Vel, her er det jeg fikk til i dag. Dessuten skjønte jeg ikke helt redigeringa av RAW-filer. Jeg redigerte bildene perfekt, men når jeg la dem inn her var all redigering borte. Derfor ble ikke bildene så bra her som de egentlig er. Nei, det skal som sagt ikke være enkelt. Men, jeg skal finne ut av det. Ah, det er så gøy å tenke på at bildene skal bli bedre og bedre fremover! Jeg trenger bare litt øving. Men, det blir. Det blir. >
