Vakre, store, feite Rufus som så gjerne vil ha bedre vær.
Denne tre-og-en-halv-kilos tunge kattungen og jeg sitter inne i dag. Det blåser, det regner, jeg er småsyk. Rufus er pysete, og med en gang jeg åpner verandadøra, som han har stått foran lenge for å få meg til å åpne, lager han en grimase som er lett å tyde. Rufus er ikke særlig glad i vind og regn, så han snur før han rekker å bli våt på så mye som ei tå, og legger seg i den varme pelsen til Sala i stedet. Rufus går i hi, det er det han gjør. Han glemmer selvsagt det dårlige været ganske raskt, og stiller seg modig foran døra på nytt. Han mjauer, ser på meg med bedende øyne og deretter ut gjennom vinduet. Slik fortsetter det. Han vil ut, men under rimelighetens grenser.
Jeg er som sagt litt småsyk i dag. (Vil helst ikke gå inn på hvordan syk jeg er, for dere har antageligvis ikke veldig lyst til å høre om forstoppelse og andre fæle bivirkninger man kan være så uheldig å få av det å være gravid. Ops, nå fikk dere vite litt alikevel.) Jeg har fyrt i peisen, og jeg har jobbet med innsendingsoppgaven min. Med andre ord; det er ikke bare Rufus som har gått i hi. Jeg har også gjort det – under pleddet i sofaen. Jeg kommer nok til å holde meg inne resten av dagen. Rydde litt, studere mer, lage middag og bare være litt syk, helt enkelt.>
