Poncho.>

Nå begynner jeg å bli svær. Ikke bare magen, men lårene, rumpa, puppene, armene, tærne, fingrene. Alt bare pløser ut, men vet du hva? Jeg føler meg like fin alikevel. Det er sånn det skal være. Det er ikke til å unngå i mitt tilfelle, for jeg har fått vann i kroppen og et sug etter sjokolade og brus som jeg aldri har hatt før. Jeg har egentlig ikke vært så glad i brus tidligere. Nå? Vel, jeg drikker endel Pepsi Max. Men det bekymrer meg ikke. Jeg gleder meg sånn til å kunne gå tur igjen, uten å få så store smerter i bekkenet at jeg ikke klarer å snu meg i senga. Jeg storgleder meg til å kunne trene igjen, og har store planer om å begynne på håndball etter fødselen. Jeg virkelig savner ballsport. Jeg savner trening. Etter fødsel kommer jeg til å bli slank, for det har jeg bestemt meg for. Og når jeg har bestemt meg for det, så blir det sånn. Det er det som er så fint med å være uhelbredelig sta og egen. Man klarer å påvirke det man kan påvirke.