I natt begynte jeg å tenke på hvor irriterende det er å nyse, spesielt på natta når man ikke får sove. Først må det sies at jeg blir like sjokkert hver gang noen sier «jeg elsker å nyse, og har absolutt ingen forståelse for at du ikke liker det!». Hvordan kan man nyte å nyse? For det første så bygger den (nysen altså) seg opp gradvis, og så kommer den ut av nesen (om man er svært uheldig så kommer den ut av munnen også) som en eksplosjon av en annen verden. Som regel så kommer ikke nysen alene heller, den drar gjerne med seg snørr og gugge og slim og alt som finnes av jævelskap inne i bihulene. Dessuten er jeg sikker på at nysen er god på timing også. Den venter taktisk på rett tidspunkt, som selvfølgelig vil si det verst tenkelige tidspunktet for oss som nyser, og skyter seg da ut med all sin kraft. Hundre prosent planlagt, hundre prosent ondskap. Når man derimot venter på nysen – og virkelig vil at den skal komme – så kommer den selvfølgelig aldri. Da forsvinner den. Bare sånn uten videre. Uten en lyd.
I det øyeblikket man nyser skjer det noe. Hele kroppen tar pause, man lukker øynene og alt blir bare ubehag. I brøkdelen av et sekund står alt stille. Helt stille – det er nesten så jeg føler meg litt død der og da. Det varer selvfølgelig i så kort tid at det kan være vanskelig å oppdage. Alt går så fort, så det er vanskelig å finne følelsen og enda vanskeligere å sette ord på den, men jeg har altså gjort det. Å nyse er ondskapen selv, og dreper deg faktisk i et lite øyeblikk. Tenk på det. Klarer du å gjøre andre ting når du nyser? Se for deg at du går rundt og nyser konstant. Da mener jeg hele tiden, hvert sekund i hvert minutt i hver time i døgnet. Da hadde du vært så godt som død. Du hadde ikke fått gjort annet, og når jeg tenker meg om har du sikkert ikke fått puste heller. Nei, det er som jeg sier. I brøkdelen av et sekund står alt stille. Helt stille – det er nesten så vi er litt døde der og da. Død i et hundredelssekund på grunn av en nys. En nys.>
