Menneskets beste venn

Vennaskogens Bobby aka Bosse fra Vennaskogens kennel. ♥

Å ta selfies med Bosse er lettere sagt enn gjort… Men ja, her har jeg i alle fall prøvd! Lille løva. ♥ Vegard er på jobb i kveld, så jeg har brukt mye tid på å kose med denne klumpen. Før likte jeg å være alene, nå blir jeg bare stressa av det. Da er det ekstra godt å ikke være helt alene. Jeg liker Bosse så godt, og det virker som han trives godt hos oss også. Jeg er jo seriøst så redd for å feile med ham, at jeg skal gjøre mange feil og ende opp med en voksen hund som ingen liker, haha. Jeg ser ikke hvordan det kan skje når han er så god som han er nå, men altså … hundeoppdragelse er jo ikke bare-bare! Det er mye man kan gjøre feil, og det finnes jo veldig mange bikkjer der ute som ikke er så bra hunder som de kunne ha vært – på grunn av eierne sine! Jeg ønsker så veldig å gjøre alt rett, så han blir en bestevenn-hund. Slik Sala var. Hun var jo seriøst bestevennen min. Jeg var så utrolig glad i henne! For den som ikke husker, så kjøpte jeg henne for konfirmasjonspengene mine da jeg var 15. Pappa døde jo da jeg var 14, og Sala ble helt klart en stor trøst etter det. Hun var tre år da jeg kjøpte henne, og jeg hadde henne i seks år før hun døde helt plutselig av hjertestans. Det var så utrolig trist! Åh, jeg kjenner jeg blir på gråten bare av å tenke på det nå og, selv om det er veldig lenge siden. Men ja. Jeg ønsker jo at Bosse skal bli en sånn hund. En bestevenn-hund. En lydig, snill og sosial skapning som er der på godt og vondt, liksom. Som jeg er glad i og som også er glad i meg. Jeg skal i alle fall gjøre mitt aller, aller beste for å få en bestevenn-hund i Bosse også, så krysser jeg fingrene for at vi lykkes. ♥

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.