Friday at last

Morn! Eller god dag da, det passer vel bedre. Jeg har jo tross alt vært våken en god stund. Våken-isj. Jeg sov skikkelig dårlig i natt, og våknet med skikkelig panikk i sekstiden. Aner virkelig ikke hvorfor, kan ikke huske å ha drømt noe fælt heller, men jeg fikk ikke puste, klarte ikke ligge stille, og sleit med å finne ro igjen. Ekkelt ass. Men nå er jeg klar for å rydde litt før jeg skal hente Vilja om et par timer. Solstrålen! Gleder meg veldig. Vel, jeg får vel komme i gang med den ryddinga, så kanskje jeg rekker å skrive litt før jeg kjører og. Hugs.

Back to work?

Hellu! I dag har jeg vært i møte med veilederen min på arebeidsretta rehabilitering (som jeg går på via Norservice via NAV) og nav-kontakten min, og det gikk veldig bra! Så nå håper jeg at det etterhvert kan komme meg tilbake ut i arbeidslivet. Jeg har jo ikke vært i arbeid siden … vel, 2013! Jeg sa opp stillingen min som journalist i 2014, men var mye sykmeldt før det skjedde. Nå har jeg vært relativt stabil psykisk i fire-fem måneder, og jeg håper jeg nå er i stand til å jobbe litt igjen snart. Jeg vil jobbe, og nå har vi i alle fall en konkret plan og et konkret mål! Så får vi se hvordan det blir. Jeg håper! Hugs.

Collection

Bare litt bilder. Jeg har laget en ny Instagram-konto (link), så ta gjerne en titt og følg veldig gjerne! Der poster jeg mindre selfies og mer … fine bilder. Haha. Klemz.

Vacation memories

Jeg får ikke sove, så i stedet ligger jeg i sengen med macen i fanget og blar gjennom bilder. Her kommer noen upubliserte bilder fra sommerferien. Ah, jeg vil reise igjen, jeg. Og jeg gleder meg til å ha Vilja igjen i helgen! Som jeg savner henne. ♥

Stillstand og ventetid

Herregud, jeg blir nesten sprø altså! (HAH, phun intended, sprø vet jo alle at jeg er.) Jeg sjekker mailen typ tusen ganger per dag, i håp om at det kanskje har kommet inn en mail fra forlaget jeg har sendt manuset til. Altså, det er ikke det at jeg har så altfor store forhåpninger om at det kommer et positivt svar tilbake, men det er vel heller mer det at så fort jeg får svar (les: avslag), så kan jeg fortsette prosessen, liksom. Da kan jeg komme videre, for bok skal det jo bli, om jeg så må gjøre alt selv. Når jeg nå har sendt det fra meg, er det ikke mye annet å gjøre enn å vente før jeg får svar. Nødvendig stillstand, og selv om det selvfølgelig er litt spenning i det, så er det grusomt mye kjedeligere enn både å jobbe med det og å få svar. Avslag eller ei. Ohwell, nå skal jeg (for en gangs skyld) komme meg tidlig i seng. God natt!

New header

Jeg fiksa ny header i går. Hva syns dere? Tror jeg liker den jeg ass. Hugs!

I blant

I blant får jeg plutselig lyst til å gjøre ting jeg elsket å gjøre før. Som for eksempel det å ta fashion-bilder. Jeg skulle jo bli best, men så holdt jeg bare ut på fotofagskolen i et halvt år før jeg ble så deppa og tung at jeg ikke klarte å møte opp lenger. Så var det eventyret plutselig over, liksom. Drømmen ble forkastet, interessen forsvant med et poff, og jeg, som tidligere virkelig elsket å ta bilder, fikk nesten angst bare av å se på kameraet mitt. I blant savner jeg å ta bilder. Jeg tror jeg kunne ha blitt ganske flink. Jeg var da ikke så ille, var jeg vel..? Kunne jeg blitt skikkelig bra? Sånn tenker jeg om flere ting. Ting jeg begynte med, ting jeg virkelig hadde tro på, ting jeg virkelig likte. Problemet er at jeg … vel, aldri ble skikkelig bra. Jeg kom aldri så langt. Ikke med noe som helst.

I blant får jeg skikkelig panikk. Hva faen skal det bli av meg? Kan jeg noen gang faktisk få til noe – over tid, og ikke bare i en kort, liten periode? I kveld savner jeg den der følelsen av å ha en betydning i en litt større sammenheng enn mitt eget liv. Det trenger ikke være allverden, altså. Bare være en del av noe. Gjøre noe, og klare det. Gjennomføre, fullføre. Ikke bare begynne. Jeg savner å ha et konkret mål jeg virkelig har tro på at er mulig å nå. Tro på at er realistisk for meg. Ja, ja. Nå skal jeg sette meg ned og skrive litt, for selv om det kanskje er en del av et svært så hårete mål, så er det i alle fall meningsfylt for meg. Og det er da noe.

Treningslyst


Jeg er litt energiløs for tiden. Men, jeg prøver å tvinge meg selv på trening allikevel, og denne uka har jeg faktisk vært ganske flink til det! Jeg har trent styrke flere ganger, og også vært og svømt. Det er digg når jeg først kommer meg dit, og enda bedre etterpå. Det er lenge til jeg er i den formen jeg var da jeg virkelig var fit altså, men hei, det går da sakte (men sikkert) fremover nå og – selv om jeg ikke har blitt helt fanatisk. Jeg har jo en tendens til å bli i overkant ivrig med det jeg driver med, så i kveld ignorerer jeg lysten til å jogge som meldte seg for ikke lenge siden, og sparer heller den økta til i morgen. Kvelden i kveld bruker jeg heller på å høre musikk og skrive. Hugs.

Skriveprosess

Jeg har fått enda en fantastisk tilbakemelding på manuset mitt (som jeg nå faktisk også har fått bekreftet at er et ganske så fullstendig manus. Jeg siterer: «Du har faktisk skrevet en hel, godt gjennomarbeidet bok». Win!), og ingenting gjør meg gladere enn det! Dere aner ikke. Det betyr så mye! Jeg har skrevet på dette manuset siden 2014, liksom. Det betyr litt for meg. Å få høre at det faktisk også holder et godt nivå, og at andre er sikre på at det blir bok av det, er bare … overveldende. Jeg har sendt manuset til forlag, så nå krysser jeg fingrene hardt for at noen vil jobbe videre med det sammen med meg. Jeg er selvfølgelig veldig forberedt på avslag etter avslag, men … det er lov å drømme.

Jeg har også begynt på en ny skriveprosess. Plottet, altså handlingen, har jeg tenkt på i mange måneder. Jeg har grublet, jeg har drømt, jeg har hatt mareritt – alt har liksom vært en del av prosessen i å få frem selve plottet, og i dag begynte jeg på selve skrivinga. Det er jo egentlig det jeg har lyst til å gjøre med en eneste gang, men av erfaring vet jeg at det er nytteløst. Jeg trenger et solid plott, solide karakterbeskrivelser og en form for tidslinje før jeg setter i gang. Det neste på listen da er begynnelsen. Den må jo fenge fra første ord. Den må skille seg ut, og den må gi lyst til å lese videre. Fy fasan, det er jammen ikke lett, men guri, så gøy det er og! Jeg er ganske ubestemt, så jeg må liksom ha skrevet typ femti sider før jeg finner ut om begynnelsen stemmer eller ikke. Men jeg er faktisk ganske sikker på at det vil falle på plass til slutt. Jeg har plottet klart. Og jeg har tro på det. Da har jeg kommet mye lenger enn der jeg har vært tidligere, som er et sted mellom «jeg vil skrive en roman» og «jeg aner ikke hva jeg skal skrive om».

H O M E

Jeg og Vilja er godt plantet i sofaen med en gigantisk godtepose mellom oss. Endelig helg, dere! Vegard er på jobb, så vi har jentekveld her hjemme. Det begynner da å bli litt fint hos oss, gjør det ikke? Ting begynner å komme på plass! «Her var det fint!» var det første Vilja sa, så jeg tror leiligheten ble godkjent, haha. «Kan vi GÅ til kinoen?!» var også en respons da vi la kinoplaner for i morgen. Fnis. Nå skal vi kose oss! God helg, alle. Hugs!