Jeg våkner klokka fire. Hodet er like vondt som da jeg la meg i går kveld i dag og. Nå har jeg hatt den jævla hodepina konstant hver eneste dag i over fire uker. FIRE UKER. Faen ass, jeg må få lov til å klage litt. Jeg blir sprø. Til tider er den verre enn andre ganger, men det er der alltid. Og de siste dagene nå har vært skikkelig ille igjen. Å være bipolar er altså ikke bare ups and downs. Det er idiotiske bivirkninger av medisiner og, som plager vettet av en. Det er ikke så lett å fungere som man skal med en sånn hodepine hver eneste dag. Så mye jeg vil gjøre, så lite jeg får gjort. Hashtag «holde seg i senga»-lørdag.
Å ha bipolar* ;)
Håper den hodepina går over snart!
Den der kranglinga om «være» eller «ha» har jeg egentlig alltid ment at har vært tull. Har man bipolar lidelse, så har man den for alltid. Da er man bipolar. Hva man kaller det påvirker ikke hvordan verken sykdommen eller en selv er. Så jeg siet jeg er bipolar. ;D Føles bedre enn å si «jeg har bipolar lidelse».