Ord som sårer

I forrige innlegg snakket jeg litt om hvordan jeg føler at alt går i mot når jeg føler meg litt… Deppa. At ting hele tiden går galt. Jeg har tenkt på det, og det er mer og. Det de sier. Det folk sier, uten å mene noe vondt med det, men som allikevel kan såre og få en til å føle seg enda verre. Om jeg er i ekstase og elsker seg selv, som jeg gjorde i høst og som jeg ofte gjør i perioder hvor humøret er over gjennomsnittet godt, typ så godt over snittet at man ikke kan forstå det med mindre man er bipolar selv, så hører jeg aldri det der. Jeg tar meg ikke nær. Jeg merker det ikke. Jeg tolker ikke. Jeg hører ikke. Og det er digg. Ord gjør ikke vondt.

Nå? Nå går ting inn. Ting som blir sagt gir meg lyst til å begynne og grine der og da. Jeg tolker frem undertoner i det folk sier, i tvil om det egentlig er ment sånn eller ikke. Ofte overtolker jeg helt sikkert. Men noen ganger gjør jeg ikke det. Og noen ganger tramper folk i salaten uten å legge merke til det selv. Jeg skal komme med et par eksempler fra denne uka. Jeg tror ikke de er ment vondt, men de sårer allikevel.

Hun: Vil du stå modell for meg i dag?

Meg: Nei, huff, jeg føler meg ikke særlig fin i dag, med joggedress og nesten null sminke!

Hun: Men det er poenget! Det skal ikke være fint! Det skal ikke være pent! Modellen skal ikke være klassisk pen! Ikke modell-pen!

Det er mulig det er teit å bli litt såra av det, men… Jeg merka det godt. Å spørre om jeg vil være modell for at man leter etter en ikke-pen modell er liksom ikke det beste en kan bli spurt om…

En annen situasjon er hvor jeg og ei prater om hva vi spiste til frokost. Jeg forteller at jeg spiste rugsprø-knekkebrød med tunfisk, for at det er både sunt og godt! At jeg vil litt ned i vekt og tilbake til kroppen jeg hadde da jeg var godt trent og slank, er ingen hemmelighet.

Hun: Kanskje du faktisk klarer å slanke deg nå da!

Senere en gang denne uka ble det igjen spøkt om vekt. Om magefett. Om meg. Tre slike på to dager er liksom litt for mye for meg nå om dagen. Jeg følte meg ikke superbra i utgangspunktet, og nå? Vel. Det er like før jeg finner frem saksa og klipper vekk det alle så tydelig ser på meg som ikke er som det skal. Som er større enn det var før. Sideflesket. I høst tenkte jeg aldri på kroppen min, at den var for stor eller større enn før. Nå klarer jeg nesten ikke tenke på annet. Det blir verre og verre å gå ut døra for hver eneste dag, for jeg tenker på hvordan de som går bak meg ser meg. At de ser sideflesket mitt tyte ut på sidene og gir meg en latterlig kjip kroppsform. At de tenker at jeg er tjukk, og derfor også stygg.
Jeg tenker på å slanke meg 24/7.  Jeg griner faktisk nå, bare av å skrive om det! Selv om jeg vet at antagelig ingen av kommentarene faktisk er ment vondt. Og selv om jeg vet at jeg ikke er sykelig overvektig.
I dag var det bursdag. Jeg spiste motvillig en kanelbolle for å vise Vilja at det er sånn man gjør på bursdag. Også jeg. Også voksne. Det er ikke noe galt i det. Etterpå hadde jeg mest lyst til å løpe på do og spy den opp igjen.

Til de som føler seg truffet; Det er ikke sikkert det er deres feil. Mulig er det bare ting som jeg tar unødvendig hardt innover meg. Jeg vil ikke at dere skal få dårlig samvittighet eller noe. Jeg vil ikke at dere skal komme og si at jeg er så flott, og at jeg så absolutt ikke er feit. Sier dere det nå, blir det nesten bare enda verre. Men jeg må si jeg savner å få høre at jeg ser bra ut. At jeg er pen. At jeg er flott. Ikke at jeg skal klage altså, for jeg får jo høre sånt i blant jeg og. Men sånt hører man ikke like mye om man har lagt på seg, som man gjorde da man var slank og tynn og fit. Jeg har aldri fått så mange komplimenter som da jeg var på mitt tynneste på grunn av alvorlig depresjon. Men igjen; Kanskje jeg bare husker feil nå, midt i all den dårlige selvfølelsen.

Det eneste jeg vil er at man skal passe litt på hva man sier. Og hva man spøker om. Spesielt om man vet at vedkommende – som man faktisk kjenner – har det litt kjipt i utgangspunktet! Det er rett og slett ikke nødvendig å komme med kommentarer om vekta til noen eller slenge ut en lam spøk om det. Folk vet hvordan de ser ut, men det kan fort forandre seg med mange nok slike innspill.

Del

10 Kommentarer

  1. januar 30, 2016 / 23:49

    Jeg synes det er et ganske viktig poeng det med at vi er alle klar over hvordan vi ser ut. Det er toppen av unødvendighet å påpeke ting på andres kropper. Komplimenter er hyggelig (selv om man ikke alltid tror på det som blir sakt), men kommentarer av typen “oi! Du er høy/lav/tykk/tynn/whatever synes jeg ikke er nødvendig. Jeg er klar over både vekta og høyen min, lissom. Hva forventer du? En premie fordi du er observant?

    • januar 31, 2016 / 08:01

      Ja, ikke sant! Og det er noe som er med på å skape en selvfølelse som ikke samsvarer i det hele tatt. At man mister å vite hvordab en ser ut. Man ser etterhvert noe annet, and nooot in a good way. Ingen fortjener det.

      • januar 31, 2016 / 15:23

        Så hjertens enig!

  2. Wenche
    januar 31, 2016 / 10:22

    Dette er jo kompliserte greier…

    Jeg kan jo her snakke om at det å være “pen” har mange kroppslige former – men egentlig vil jeg bare over på at det å bli vurdert ut fra om jeg er pen eller ikke skal være et ikke-tema. Folk er ofte ubetenksomme. Jeg slanket med ganske mye for noen år siden (ca. 22 kg) og det var utrolig provoserende å få de “hyggelige komplimentene”: “så pen du HAR blitt” osv. Altså en forsterkning av at tynn er ensbetydende med pen – og ikke minst FØR var jeg stygg…
    Jeg har mange andre kvaliteter jeg heller vil bli likt ut i fra – framfor noe så overflatisk som penhet/størrelse på stumpen min. Jeg ble ikke det spøtt lykkeligere av å bli tynnere (noe du også sier noe om) for å si det sånn… (PS: det å være noenlunde opptatt av helsen sin og en kroppsstørrelse i forhold til dette setter jeg ikke i samme bås som ekstrem/usunn opptatthet av utseende).

    Ut fra innspillet ditt leser jeg av deg at du ikke ønsker at det skal være slik du opplever det og at du møter deg selv litt i døra. Du sier også noe om at du strever i livet som gjør at du ikke takler å bli eksponert for dette like bra nå som ellers. Samtidig er det et er et ensidig, og sykelig hos mange, fokus på kropp og utseende i dagens samfunn. Og her mener jeg ikke å gå til angrep på deg, så jeg ber deg om å ikke fortolke det dit hen. Jeg understreker at åpenheten din i forhold til sårbarheten knyttet til dette tema viser til en erkjennelse av det som er i deg nå, og denne erkjennelsen er viktig for både deg og andre som du inviterer inn. Vil bare skissere at man kan jo VELGE å la seg krenke av ditt innspill også.

    Eks.: Du er mye tynnere og penere enn meg (ut fra samfunnets/medias definisjon) – og så strever DU med dette. Hvor plasserer det meg? Du jakter på et godt utseende (ut fra press fra samfunnet/kommentarer) og beskriver det motsatte som stygg eller feit (lar medias “sannhet” bestå ubesvart). Ut fra BMI er jeg sykelig-snart-dau-overvektig. Sier du da at jeg er stygg? Og dette uten å spøke – i fullt alvor???

    Det er vel dette samfunnsproblemet/denne gitte sannheten man må komme seg bort i fra, og BETYDNINGEN av den. Så ikke unnskyld de som SA, for de kan godt få en tilbakemelding på virkningen av vekselen i et samspill. Men hvilken betydning jeg velger å gi det ligger mye godt i meg selv… Det handler mye om – som du er inne på – vår evne til å fortolke det som blir sagt. “Ord har bare den makt mottaker tillater” :-) Dette gir oss et EGET handlingsrom! Min oppfordring er å legge ressursene våre der! Jeg vet at dette er VANSKELIGE greier – nettopp fordi det gjennomsyrer media og flere arena – men vi er med på å la denne “sannheten” bestå. Og vi kan si STOPP.

    En hjertelig hilsen fra ei som har stor respekt for dine kloke ord, og din fantastiske evne til å dele erfaringer med andre -og gjennom dette er et godt og støttende medmenneske. Du setter i gang viktige tankerekker og er samfunnsengasjert! Du byr på deg selv. Du betyr mye for mange! Dette er UVURDERLIGE egenskaper :-)

    • januar 31, 2016 / 13:54

      Du skriver veldig masse fornuftig, Wenche! Jeg er helt enig. “Pen” er kanskje et adjektiv som tolkes å handle om det ytre, men for meg er det faktisk ikke så overfladisk. Jo da, jeg kan også tenke overfladisk på det, spesielt om mennesker jeg ikke kjenner. Da er det det ytre man ser. Når man blir kjent med en person, så blir vedkommende enten penere, eller så blir h*n… Vel. Mindre penere. Også tenker jeg det om meg selv da, obviuously… Rart det der, hvordan man så lett ser det fine i andre, men ikke seg selv.

      Jeg tar meg absolutt ikke nær av det du skriver. Ja, det jeg skriver kan helt klart påvirke andre og. Og det er jo på grunn av egne tolkninger. Jeg skriver i innlegget at MYE av det jeg ser på som problematisk for tiden, er helt og holdent opp til meg selv. Det vil si at det er JEG som lar (unødvendige) ting gå inn på meg. Det er JEG som tolker ting som den som sier det ikke gjør. Men i blant sier folk ting på en litt “klæbbete” måte, for å bruke et veldig godt, norsk ord.

      Det eksempelet du kommer med har jeg full forståelse for. Ei god venninne av meg skrev dette innlegget for en god stund siden, og jeg syns hun ordlegger seg godt: http://fatnessbloggen.com/2014/09/25/om-drea-restylane-fedme-og-hvor-selvbilder-kommer-fra/
      Absolutt verdt å lese. Hun satte ting i perspektiv for meg. Samtidig er det en føler realitet for en selv, og man skal ikke koste ens følelser under teppet, heller.

      Alt i alt så må man vel bare jobbe med seg selv, og så må man tenke over hva man gjør som kan påvirke andre. Ikke at man skal slutte å poste selfier på Facebook for at det kan såre noens selvfølelse, eller at man skal bruke tjue sekunder for å tenke ut setninger som ikke kan tolkes feil, men at man… Tja. Kan være litt obs på hva man sier og gjør når det handler om andres ytre. Eller indre, for den del. Dårlig selvfølelse ødelegger så mye. Da er det best å la ytringsfriheten ligge i fred, og heller bruke den på noe fornuftig.

      (Og til info, så føler jeg meg mye bedre i dag! Innlegget var nok litt preget av… Et eller annet. Kanskje måtte det bare ut. Nå er jeg i kamp-mode, og har ingen planer om å ødelegge verken det ene eller det andre for meg selv. Så det, så!:D )

  3. Wenche
    januar 31, 2016 / 14:20

    Poenget mitt er vel at vi ALLE er der du var innimellom – og så er det så synd at det i handling ofte blir omsatt til å “føye” seg etter det – og dermed forsterker det. Selv om vi rasjonelt sett tenker at det er feil. Jeg blir litt sånn “la oss stå sammen å slå tilbake mot dette presset” inni meg :-)
    Det er derfor det er så fint at du deler – for dette er noe vi alle kjenner oss igjen i. Også det å nettopp møte seg selv i døra noen ganger.

    Jeg mener på ingen måte at utseende ikke er av betydning, mer at det er veldig så stor betydning vi lar dette faktisk få ha – sammenlignet med andre egenskaper – som nettopp gjør et menneske vakkert (eller ikke) som du også sier noe om.

    Dette er et viktig tema – jeg synes det er fint at du setter fokus på det!

    U go girl!

    • januar 31, 2016 / 14:25

      Jeg er veldig enig med deg! Heldigvis klarer jeg (endelig!) å tenke rasjonelt, selv om følelsene ofte ikke henger helt med. Men jeg er overbevist om at med rasjonelle tanker, så kommer følelsene diltende etter til slutt. I dag tenkte jeg at jeg må slutte her og syns synd på meg selv! Det kommer jeg ingen vei med. Jeg tar heller frem den veldig gode selvtilliten jeg EGENTLIG har. Jeg er stolt av meg selv på veldig mange måter, og det skal ingen ord stå i veien for heller. Som du sier; Time to fight back, haha!

  4. januar 31, 2016 / 14:36

    Jeg tenker ikke at det er du som er “hårsår” heller, men at de tingene som er blitt sakt faktisk er veldig veldig korttenkt – selv om det ikke er vondt ment sårer det så klart. Men det virker jo ut fra dine refleksjoner både i innlegget og i komentarfeltet at du bearbeider det hele på en god måte og klarer å legge bort de negative tankene, og det er jo kjempebra! :)

  5. februar 2, 2016 / 17:24

    Jeg skjønner ikke hvorfor folk må kommentere andres kroppsfasong uansett om man er for tynn, tjukk, snål eller what ever for det er en privat sak som angår kun deg og evt legen din om du har sykdommer pga kroppsfasong din.

    Jeg digger søstra mi sånn sett for hun kommenterer aldri at jeg har gått opp/ned i vekt for hun har skjønt at hos folk med SF blir det feil uansett. Og hun sier og at selv om hun ikke har en SF så liker hun ikke at noen kommenterer kroppen hennes, det er en privat sak. Man kan heller kommentere positive egenskaper en person har om man skal si noe hyggelig. Takk gud for buddhistiske søstre med en god porsjon fornuft.

    Så Drea, jeg digger bildene dine. Du er en fantastisk fotograf! Og jeg gleder meg til å se mer materiale fra deg. Også håper du lager de tutorialsene du nevnte. ??

    • februar 3, 2016 / 13:52

      Jeg er ganske enig! Jeg setter pris på en kompliment på utseende mitt i ny og ne, men… Om det BARE er det man får, så blir det jo kjipt, haha! Og kommentarer om at man må slanke seg og sånt er i alle fall ikke gøy. Og TAKK! :D Det er godt å høre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.