Enda ett Viljabilde, så kommer bildene jeg har tatt til oppgave 2 litt senere i dag. Skal inn på evaluering i dag, og vi fikk oppgaven utdelt i går. Så her går det altså slag i slag! Ser forresten at jeg burde slenge ut puppebilder oftere. Det fikk besøkstallene opp en del hakk! Fnis.
Mobiloppgave «Selvportrett».
Den første oppgaven på skolen gikk ut på å levere 6 «selvportretter». Bildene måtte ikke være av en selv, men formidle ærlige og personlige ting. Bildene skulle bli tatt av mobilkameraet, så dette er altså tatt med iPhonen min. Dette er bare ett av de seks, så det er litt vanskelig å se sammenhengen, men det får bare være. (Mamma, ikke gå helt av skaftet for at jeg viser puppene mine på internett! Det er bare pupper…) Nå har vi fått en ny oppgave, og den er levert allerede. Den skulle bestå av tre kvadratiske bilder, også disse tatt med mobil, som skal kunne henge sammen på veggen. De skal altså være i en viss stil som går igjen i de tre bildene, men det trenger ikke å være av det samme i alle bildene. Helvetesuka, som rektor kalte det, er i gang, og jeg elsker det. Hugs!
Måtte bare poste dette bildet ikveld, jeg. Jeg har det fremdeles veldig gøy med å bla gjennom gamle bilder av Vilja. Hun er og har alltid vært verdens fineste. Snart skal jeg ta en bildeserie av barn, og da er Vilja en selvskreven modell.
Da var første oppgave levert, og jeg er klar for å få kritikk. Blir spennende å få tilbakemeldinger fra folk som virkelig vet hva de holder på med. Jeg er forberedt på slakt, så får jeg heller bli positivt overraska om det er litt skryt og få og. Slenger vel ut et par av dem her etterhvert uansett, så får dere bli med på lærings»reisen» min dere og. Jeg skal jo bli dødsgod! Til neste sommer skal jeg ha tatt en hel masse dritkule bilder, nemlig! Hadde forresten bursdag i går, og var en tur på byen for å feire i går, så nå skal jeg krype under et pledd og ta søndag for akkurat hva det er. Hugs.
Jeg har jo blitt så motivert og inspirert om dagen, så da leita jeg frem gamle Viljabilder, og redigerte de av dem som aldri ble brukt. De som ikke var gode nok der og da, men som i ettertid kanskje var de beste. Er det ikke alltid sånn!? Uansett hva det gjelder, så er ting bedre i retrospekt. Jeg liker i alle fall disse bildene veldig godt, men det er kanskje ikke så rart når de er av vakreste Vilja. Haha. Det er på tide å kle henne opp i noe gøy og tvinge henne til å være modell igjen nå. Jeg har tatt veldig lite bilder det siste året. That´s about to change! Så krysser jeg fingrene for at jeg får til noe bra. Motivasjonen skal det i alle fall ikke stå på. Hugs!
Ikke spør meg hva jeg holder på med på disse bildene, for det har jeg ikke noe godt svar på. Jeg og Frida var i alle fall og badet i dag! Og siden det er «mobilkamera-uke» på skolen, så er også disse bildene tatt med iPhonen. Det er overraskende gøy å løse fotooppgaver med mobiltelefonen… Men nok om det. I morgen har jeg av alle ting bursdag, så da blir det en liten fest! Herregud, det slår meg at jeg ikke klarer å ta bilder og skrive godt på samme tid. Altså… Ikke akkurat helt på samme tid, men sånn i samme periode! Jeg har nettopp spydd ut en hel masse innlegg med typ 3000 ord i hvert av dem (okei, overdrivelse), og nå er det bare bilder og masse dilldallprat. Jaja. Bare with me! Jeg skal somle sammen litt tid til å faktisk skrive noe interessant igjen snart. Nå: God natt.
1. Natalie og Amanda. 2. Meg.
Blir mye skoleprat her nå. Haha! Gleder meg til jeg poster litt oppgavebilder etterhvert og. Og andre prosjekter. I kveld kjører jeg faktisk til Orkanger bare for å ta to-tre-fire (litt usikker på hva det blir til) til oppgaven. Jeg er dessuten megaspent på hvordan de andre studentene løser oppgaven. Det er nesten like spennende å se arbeidene deres som å få tilbakemelding på mitt eget! Haha! Jeg trives og har det gøy. Det er solfylte dager for tiden – på alle mulige måter.
Ja, så var vi i gang! I dag var dag nummer to på skolen, og vi fikk utdelt vår første oppgave! Jeg er så gira at jeg allerede har kommet godt i gang (og det er Natalie også, altså, selv om det ser ut som at hun er dødslei allerede…), og gleder meg masse til å få ferdig hele oppgaven så den blir klar til levering på mandag. Jeg elsker kritikk, og gleder meg til å lære og vokse på det, men jeg må innrømme at det er ganske nervepirrende også. Forhåpentligvis vokser jeg og får bedre og bedre tilbakemeldinger på det jeg gjør. Det er jo liksom litt meninga, da… Men ja! Jeg er skikkelig glad og fornøyd om dagen, og syns klassen virker veldig fin og! All is good! Hugs.
Av og til elsker jeg å kjøre bil. Før ble jeg så trøtt at jeg nesten-sovnet hele tiden, bare på en tur fra Frøya til Trondheim måtte jeg stoppe tre-fire ganger for å ikke kjøre med lukkede øyne. Nå skjer det aldri. Jeg setter på høy musikk, så høyt at det for meg selv høres ut som at jeg synger pent, og så synger jeg. Selv om jeg ikke kan teksten. Der er jeg som et barn. Jeg synger ord som ikke eksisterer, uten at det plager meg overhodet. If you want this canadreams it´s californication, liksom. Canadreams? Har aldri hørt om det, men det er ikke så nøye. Det er kanskje det som er så deilig med å kjøre bil. Jeg er som jeg er, i en boble, uten at noen kommer til og kommenterer det. Ikke har jeg for kort hår, ikke synger jeg som ei kråke, ikke er jeg for tjukk. I bilen er jeg bare til. Jeg bare nyter musikken, og reagerer akkurat som jeg vil på hva jeg vil. I bilen er jeg sjefen. Bare min stemme blir hørt – med dobbel betydning. Med ett jeg åpner bildøren og tråkker ut i verden igjen, oppheves alt. What happens in the car, stays in the car, liksom. Det er det som er så fint. Ingenting er feil, upassende eller dumt. Når jeg er alene i bilen er alt flyktig og trenger ikke huskes.
Her kommer et bildebonanza fra gårsdagen. Vilja hadde sin første skoledag i første klasse, og det måtte selvfølgelig foreviges. Jeg har tenkt på hennes første skoledag mange ganger, men jeg hadde ikke forestilt meg hvor stolt jeg kom til å være. Vel – det var jeg, Kjempestolt! Vilja hadde masse (god) energi, og virka ikke særlig nervøs overhodet. Hun hadde dessuten bytta øredobber for anledningen – siden hullene endelig hadde grodd som de skulle. Søtest i verden!
Jeg har verdens beste, fineste og flinkeste jente, og jeg elsker henne høyere enn alt. Det er det ingen tvil om. Hugs.