Jeg har sett mye på Dr.Phil oppgjennom årene, og om vi ser bort fra grining, dryppende tørkekluter, sinte og fornærma mennesker og en bedrevitende doktor som gjør gjøn av de aller fleste, er det en ting jeg sitter igjen med. Det er en viktig ting som jeg bare må berømme Dr.Phil for, og som jeg faktisk også må takke ham for, siden det har hatt en positiv effekt på livet mitt. Det jeg må takke ham for, er sitatet «Perception is reality.» Oppfatning er virkelighet. Jeg har sikkert nevnt det før, men jeg nevner det altså igjen. Denne setningen er etter min mening en av de viktigste setningene som finnes i hele verden. Hvorfor? Fordi oppfatning er overalt. Oppfatning er alt. Og om man har denne setningen i bakhodet til enhver tid, så løser det en hel masse problemer og misforståelser. Om jeg hadde hatt en religion, så hadde oppfatning definitivt vært min Gud.

Mens vi først er innom ordet «religion». Tenk på hva oppfatning har av betydning i den sammenheng. Det er enormt! Jeg har aldri vært et religiøst menneske. Jeg har aldri trodd på noe som helst, men tro har alltid fascinert meg. Jeg dro til LA med Hans-Erik, og den første reaksjonen på det var «Kult! Turboneger!». Den andre reaksjonen var «Er ikke han scientolog?», etterfulgt av «Vær forsiktig» og «Pass deg»  og allverdens hodeløse bekymringer. Oppfatning. Her kommer oppfatning av en ukjent religion inn. Hvorfor skal jeg være forsiktig? Hva skal jeg være forsiktig mot? Hvem skal jeg passe meg for? Eller hva? Hans-Erik er ikke særlig farlig… Så.. Hæ? Er det rart det er krig i verden? 

Scientologi. Hadde jeg dratt hjem fra LA-reisen, som forøvrig ikke hadde noe med scientologi å gjøre, og fortalt verden at jo, jeg har blitt scientolog og har funnet en måte å leve på som passer meg helt perfekt, så hadde ikke verden tatt meg godt i mot med åpne armer og sagt «Vi er glade for at du har funnet noe som passer for deg.» Nei, da hadde de aller fleste antagelig ropt ut om hjernevasking og sektvirksomhet.Vips! På grunn av ett eneste fremmed og skummelt ord, hadde jeg antagelig vært et sårt, lettpåvirkelig menneske uten evnen til å ta egne beslutninger. På tross av at jeg før ble sett på som et intelligent og kritisk menneske med helt egne meninger. Dette kun for at jeg hadde gått for en tro ikke alle vet alt om. Kun for at jeg hadde valgt en trosretning ikke alle andre velger.

Er ikke det litt… trangsynt? Er det ikke ganske drøyt å rope høyt om at dette er skumle religioner som bare hjernevasker mennesker – når sannheten er at man egentlig ikke aner annet om det enn det man har hørt i media? Om noen mennesker kommer og forteller at de tror på noe, og er veldig tilfreds med å tro på det… Hvorfor skal man da himle med øynene og med ett tenke at dette mennesket er vrangforestillt og hjernevasket, og trenger å bli reddet? Hvem ga deg fasiten på livet, lissom? Finnes det virkelig ingen åpning for at dette mennesket kun har et annet syn på livet og verden enn deg selv – enkelt og greit?

Nå ble jo dette veldig langt. Det var egentlig ikke meningen, så kudos om du har lest helt hit. Jeg blir bare så engasjert. Og for ordens skyld; Nei, jeg er ikke scientolog. Jeg er ikke hjernevasket og jeg er ikke i fare for å bli tapt til en skummel og kynisk religion. Ikke har jeg blitt påtvunget noe heller. Faktisk, så er Hans-Erik kanskje det mennesket jeg har møtt som er mest avslappa rundt andres tro. Han lar folk tro akkurat det de vil, og respekterer det – just like that. Dette handler dessuten ikke om scientologi, engang. Det kunne vært hvilkensomhelst annen fremmed religion. Det handler om fremmedfrykt. Jeg valgte scientologi kun som et eksempel – rett og slett for at det passa seg sånn.

Jeg er fremdeles troløs, men er det noe jeg tror på, så er det tre nøkkelord; Oppfatning, bevissthet og åpenhet. Med de ordene klarer i alle fall jeg å veiledes til å være et så bra menneske som jeg tror er mulig at jeg kan være. Det er, om ikke annet, ord som hjelper meg godt på vei. Å være bevisst på mine egne og andres oppfatninger, og ha åpenhet og bevissthet nok til å se, høre på, forstå og respektere andre, selv om jeg ikke mener det samme selv. Klarer jeg det, kan jeg leve lykkelig med meg selv. Det er – i mine øyne – hele poenget med tro, religion, krig og fred og sånn.