Det å ha en diagnose på papiret har antagelig en hel drøss med ulemper, men det er spesielt èn som jeg merker plager meg veldig. Den er selvfølgelig forståelig, men det er allikevel veldig… Slitsomt. Når jeg har gode perioder, sånn typ helt vanlige «jeg-er-meg-selv»-perioder, så er det vanskelig å få lov til å være det. Prater jeg mye en dag, så blir det sett på som ei blinkende rød varsellampe. Tar jeg på meg mye å gjøre, så er det også det. Blir jeg sint – det samme der og. Jeg får aldri bare være normale ting uten at det blir sett på som symptomer på at en mani eller depresjon er på vei.
Som jeg sa lenger oppe her, så forstår jeg det jo. Folk er bekymra. De vil ikke se meg rett til topps og like langt ned igjen like raskt. Det vil jo ikke jeg heller. Men – give me a break, lissom. Jeg må få lov til å være noe annet enn manisk og deprimert. Jeg må få lov til å være litt voksen, og lære meg å vite når jeg er meg, helt på egenhånd, og når det enten er på vei til å vippe over eller under. Dette høres kanskje litt… Kaldt ut. Litt egoistisk. Det er ikke ment sånn. Jeg blir bare litt sliten av at det ikke bare er jeg skal tenke på alt og analysere alt, men at også alle andre skal det. Jeg føler ikke jeg får være Drea lenger, men heller bare bipolar.
Enig med deg om den negative delen. Jeg hører at når jeg sier nå er jeg som alle andre. Klare og friske tanker så får jeg ofte høre at ja, ja du vet det vil forandre seg. Jeg prøver å si at la meg nå bare ha det godt nå så får den andre tilstanden komme når den kommer.
Det er godt å lese at andre også har det sånn. Jeg tror jo at det bare er meg som har det sånn. Snakker jo aldri med noen som har sykdommen.
Fortsett med skriveriene dine Drea. Jeg er i alle fall glad for tanker og følelser du har.
You c, I so agree..
Huff da! Skjønner at du synes det er slitsomt. Kanskje er det bare blitt sånn, at dine nærmeste er ekstra på vakt fordi de er redde for at det er symptomer på nedturer de ser? Fint at du setter ord på det, i alle fall. Det er bra for deg, og for de som står deg nær og leser bloggen din.
Det er nok mer symptomer på opptur de ser nå for tiden! Så frykter de nedturen i etterkant. Og det forstår jeg jo veldig. Men, jeg må allikevel få lov til å kjenne på det der selv. Og lære å vite når det går greit og når det ikke gjør det! :)